HØYJORD, gnr. 81 Høyjord vestre (Høyjord sogn). Stavkirken står på (gnr. 81/1) Høyjord vestre. Utfra lokaltopografi og navnetyper bør i tillegg (dagens gnr. 80) Høyjord østre, (86) Aulesjord og (79) Prestegården regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. På grunn av manglende blader i RB er kirkens landskyld ca. 1400 ukjent (RB 83). Det lå ingen bygselpart i Høyjord prestbol eller lignende på 1570-tallet, kun en større part (iij pund smør) i Hougierdt. Det het da at denne, sammen med andre ødegårder og skoger, ble brukt under prestbolet ved Andebu hovedkirke (St. 76). Prestegården har tidligere vært kalt Prestegaard (1593) eller Presterud (1604) (NG 168). Ingen av disse er nevnt i St., så trolig er Prestegaard i 1593 identisk med ødegårdsparten Hougierdt på 1570-tallet og som igjen kan indikere et middelaldersk prestbol ved Høyjord kirke. Presterud nevnt 1604 bør derimot være identisk med et bruk av (79) Prestegården som heter (79/3) Presterød, og som trolig kan ha vært det eldste prestbolet ved kirken. Til Prestegården hørte i 1723 Klochersætter (NG 168), men navnet har ikke kilder lenger tilbake i tid. Rett ut for, og til dels under kirkegårdsmuren i vest ligger flere gravhauger.
Beskrivelse fra lokalitet:
Dagens kirkested på Høyland kirkested ble opprettet i 1841. Høyland stavkirke 1 og Høyland kirke 2 sto på det gamle kirkestedet, sørøst for dagens, jf. ID 5142
Beskrivelse fra Enkeltminne:
En eldre kirke på Prestegården ble i 1663-64 erstattet av en langkirke i tømmer. Denne ble revet da nåværende kirke sto ferdig i 1841.
Eldste omtale av en kirken på Romstad er i 1543 (Rumstadz/Rwmstadz kirke, DN XII:603), men den har dessuten ei revle/billedteppe kalt Høylandsteppet, vevd og deretter brodert med scener fra Matteusevangeliet, datert til slutten av 1100-tallet (Engelstad 1952:66ff). Nåværende kirke står på (gnr. 101) Romstad. I 1597 ble det kommentert at ”Høilandet eller Romstad Annex-Kirke (…) som staaer paa Gaarden Rom- eller Raumstad (…) maae have været en gammel Kirke, og deri ei ofte prædiket, da man har brugt den til deri at tørre Kiød”. I 1672 ble det bygd ny kirke på samme sted som den forrige – den eldre skal ha vært en stavkirke. Arbeidet var dårlig utført og allerede i 1681 hadde bygningen store setningsskader. Etter at sognelyden i 1853 hadde kjøpt kirken ble det samtidig søkt om byggeløyve for nytt kirkebygg. Den sedvanlige lokaliseringsstriden endte med at den nye kirken sto ferdig og ble innviet først i 1860, men da på lokaliteten Smeddihaugen snaue 150 alen (ca. 95 m) østsørøst for den gamle kirken. Kirken fra 1672 ble solgt og gjenoppført som bygård i Namsos. Seinere ble det drevet brennevinsutsalg i bygården før den til slutt ble lagt i aske under bybrannen i 1897. Den gamle kirkegården ligger omlag 90 m vest for der hvor dagens kirke står, ute på et jorde i ytterkant av gårdstunet, jf. ID 156405. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70).
IBESTAD (ASTAFJORD), gnr. 88-91 Ibestad prestegård (Ibestad sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 90) Ibestad øvre er ca. 1370-80 (Jwarstada kirkiu, DN VI:302). Det var prestebol til kirken allerede på denne tiden, og i 1589 residerte det trolig to prester på stedet (Astefiord, Traneøen, Diurøyen, och Lengeuijg disze 4 kircker betienes aff 2 prester, Thr.R. 90). Middelalderkirken var bygd i stein og var reist ved/delvis på gårdshaugen. Den ble revet i 1880 og nåværende kirke – også en steinbygning – er oppført på samme sted, slik at deler av den gamle kirken trolig er fundament for den nåværendes kor. Den eldre kirken ble trolig reist en gang i tidsrommet ca. 1150-1250. Den hadde rektangulært grunnplan uten utvendig synlig skille mellom skip og kor men med innvendig korskille i tre, og med portaler mot vest og sør i skipet. Målene var 18,7x12,4 m, ”nesten 4-kantet” ifølge Nannestad, som også anførte at ”Kirke-Gaarden vel indhegnet”. På 1600-tallet ble den beskrevet med en takrytter over skipet i vest, samt våpenhus utenfor skipets to innganger. Etter 1776 ble det bygget til kor og sakristi i stein inntil kirken i øst (Nicolaissen 1917:163ff, Wolff 1942:17f, Trædal 2008:450f m/ref.). Ifølge eldre beretninger skal veggene ”likefrem ha vært støpt. Både på inn- og utsiden kunde man se sporene efter støperammene” (Bugge 1932:9). Trolig dreier dette seg om de to tilbyggene. I 1589 lå Ibestad (Astefiord kircke) som anneks til Trondenes og var da residerende kapellani (Thr.R. 90). Den ble i 1731 eget kall og hadde i 1743 Hamn/Dyrøy og Tranøy som annekser, samt Lenvik som residerende kapellani, og kapellanen her skulle dessuten betjene Hillesøy annekskirke (Mordt 2008:184f, NG 40). I 1759 ble Tranøy og Dyrøy skilt ut som eget prestegjeld, likeså Lenvik med Hillesøy som anneks (Nicolaissen 1917:168). Rundt 100 m øst for kirken ligger en gravplass, og en annen ligger drøye 200 m mot sør.
Samling fornminner som består av en trearmet steinlegning, en mulig prosesjonsvei og to gravrøyser, alle samlet oppe på et kalkrikt bergdrag, Lunderhaugen. De ligger innenfor et område på ca 40 x 80 m, orientert ØSØ-VNV. Lengst mot V, Fornminne 1: Trekantet anlegg, klart kantmarkert, men ikke så lett synlig i terrenget. Det danner en likesidet trekant med innbuede sider. Hjørnene peker mot hhv. N, ØSØ og VSV. Sidene, med unntak av den søndre, er markert med ganske kraftige steinblokker. Det indre av anlegget er oppfylt med jordblandet stein. Overflaten er lav og noe ujevn. Omtrent midt i anlegget ligger 4 store steiner som til sammen danner en firkant, der hjørnene peker mot N,Ø,S og V. De har en størrelse på opptil 1,5 meter og danner et indre rombeformet rom, str. ca 0,6 x 0,6 meter. Hver av sidene i anlegget måler 22 m, h. opptil 0,5 m. Anlegget ble undersøkt og restaurert i 1991-92. Trekulldateringer viser et stort tidsspenn, fra førromersk jernalder til tidlig yngre jernalder. Konkrete spor etter gravlegging ble ikke funnet, og funn tilknyttet fruktbarhetskult og funn av sverd og bryne i ytterkanten av anlegget kunne sammen med den lange brukstiden peke mer i retning av at dette har vært en kultplass fremfor et gravanlegg. Ca 7 m Ø-ØNØ for enden på den ØSØ-orienterte armen på trekantanlegget, 2. Rundrøys, noe uklart markert og ikke så lett synlig. Flat, jevn profil, synes urørt. Noe overgrodd med gress. Mål: Diam. 5,5 m, h. 0,4 m. Ca 3 m Ø-ØSØ for 2, 3. Rest av en svær rundrøys, ganske godt markert og forholdsvis lett synlig i terrenget. Det er i tidens løp fjernet en mengde stein fra røysa, og den nåværende overflaten er sterkt omrotet, men den opprinnelige formen kan fortsatt sees. Stort sett overgrodd med gress. Mål: Diam. 31-33 m, h. opptil 1,2 m. Kant i kant og N for 3, 4. Mulig brolagt vei som kan følges fra NØ-siden av gravrøysa langs N-siden av denne og dreier videre i retning VSV mot midtpartiet av trekantanleggets ØNØ-side. Antydninger til en slik trase kunne sees på jordmagnetiske målinger foretatt på stedet i 1995. To smale prøvesjakter på tvers av traseen avdekket en ca 2,5 m bred ganske løs steinpakning som kan ha vært fundamentet for veien - en mulig prosesjonsvei mot kultanlegget. Fornminnene på Lunderhaugen inngår i en kultursti laget i sammenheng med prosjektet ¿Fotefar mot nord¿.
IDD (hovedkirke), gnr. 51 (=190) Torp (Idd sogn). Den opprinnelig romanske steinkirken står på (gnr. 190) Torp. Kirken har rektangulært skip, og det rekatangulære men noe smalere koret ble forlenget i seinmiddelalderen (NK 87ff). Det ble ikke ført prestbol til Idd kirke i 1397, men skyldparter i Heidhom og Thorpe ble ført først i fortegnelsen over kirkens mensalgods (RB 505). Førstnevnte er trolig identisk med prestegarden med underbruk på 1570-tallet (St. 27), hvilken på 1590-tallet kaltes Meelhee (Hede mellom, JN 241) og som i dag er den samme som (56=195) Idd prestegård (NG 203). Rygh vil utfra navnetyper definere to gårder i dette området i historisk tid, Heidar og Idd (NG 202ff). Den første skulle bestå av Idd prestegård, (55=194) Heier og (57=196) Ystehede, den andre av Torp, (50=189) Nordby og (53. 54=192. 193) Bø. Ut fra lokaltopografien, gårdsgrenseløp og navnetyper bør begge disse navnegårdene til Rygh har hørt med i opphavsgården Idd i tiden da kirken ble reist, trolig også inkludert (dagens gnr. 36. 37=175. 176) Hov og (58=197) Snekketorp. Samtlige av de her nevnte gårder befinner seg i et lite dalføre med et bekkedrag som munner ut i Iddefjorden 2-3 km sør for kirken. Snekketorp ved dalmunningen viser til landingssted for større skip, noe som kan understøtte tanken på Idd som en gammel storgård. Adelsslekten Stumpe hadde Heidar på 1300-tallet, og både Hakon Stumpe og kona fru Øylin er ført som givere av skyldparter i de forskjellige bruk av gården (RB 506). Biskop Jakobs tilstedeværelse på prestegården 25 november 1411 skyldtes trolig visitas (DN V:476). Kirken har en romansk døpefont i kleber (NK 90). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKJU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02335-21)
Lokaliteten omfatter Iladalen kirke og et område rundt kirka. Iladalen kirke er en særpreget langkirke med tårnet plassert ved siden av vestfasaden, oppført i utvendig og innvendig pusset tegl, etter tegninger av Ragnar Nilsen i 1941. Kirken er en arbeidskirke med stor og liten menighetssal med heisbare skillevegger inn til kirkeskipet, kjøkken og prestekontor. Den er oppført med leiligheter for kirketjener og menighetssøster. Her inngikk kirke, park og bolig i et stort funksjonalistisk prosjekt.
Interiøret er preget av enkle og rene former i en blanding av nyklassisisme og funksjonalisme. Altertavlen er tegnet av Per Vigeland og skåret av Wilhelm R. Sjøwall. Per Vigeland har også utført fondveggens freskomaleri som viser Kristi himmelfart. Her har flere av samtidens prester og biskoper lånt sine ansikter til disiplene. Per Vigeland har også tegnet glassmaleriet bak orgelet.
Kilde: NIKUs kirkearkiv