Fornminne: Gravhaug. På dette stedet ble det i 1935 utgravd og fjernet en rundhaug av telegrafbestyrer Einar Høvding. Graven var ca 22,5 meter i diameter og viste seg å være en båtgrav som inneholdt følgende funn: T 15203 a. Økseblad av jern b. Skjoldbule c. 28 større og mindre stkr. av en jernplate d. 2 pilespisser av jern f. Stkr. av sigdblad g. Liten ring av kobber h. Kløftet redskap av hvalbein i. 21 alm. spiker av jern k. 32 kjølspiker av jern l. 330 båtsaum av jern m. 50 klinkede skjøtnagler n. 8 spantnagler o. Samling knokler av menneske, deriblant et kranium p. Samling dyreknokler. (tilvekst 1936)
Nåværende Jøssund kirke, en langkirke av tømmer oppført i 1875-76, står på (gnr. 82) Mandal noen kilometer nordøst for det middelalderske kirkestedet på bnr. 4 av (81) Jøssund, jf ID 156409. Eldste omtale av en kirke på Jøssund finnes i Reformatsen i 1589 (s. 73). Kirken var da anneks under Å kirke i Åfjord. Samme status hadde den i 1774 (Schøning I:326) og i 1898 (Helland 1898:22). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderske kirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70).
Bakgrunn for avgrensing av kirkestedet er kirkegårdsmur synlig på digitalt kart og flybilder, samt dette: KALDESTAD (HUSNES), 146. 147 Kaldestad øvre og nedre (Husnes sogn). Kirken sto på (gnr. 147) Kaldestad nedre inntil kirkestedet i 1874 ble flyttet 2-3 km mot nordøst til (143) Onarheim. Gamlekirken på Kaldestad ble solgt og sto ca. 1900 som uthusbygning (hønsehus) på (132) Skorpo (NG 37). Den gamle kirkegården - nå ute av bruk - ligger der hovedbølet på Kaldestad tidligere lå, innunder og rett nord for Høgestølen og der veiene helt påtagelig "strømmer sammen" i et veikryss. I et overbygg i inngangen til den gamle kirkegården henger ei mindre klokke som nok stammer fra gamlekirken (NK 277). Middelalderkirken på Kaldestad var mest trolig en stavkirke, og denne ble før 1660 (muligens 1644) erstattet av en tømmerkirke som så ble revet i 1875 (NK 276f). Den gamle vindfløyen med årstallet 1644 står nå på klokkehuset på den gamle kirkegården, som er fredet, og i 1960 ble det her reist et steinkors "til ferdaminne". Rett utenfor kirkegårdsgjerdet er det tidligere funnet graver fra koleraepidemien ca. 1850 (Haktorson 1974:3). Kirken er ikke nevnt i BK, mest trolig fordi siden der den skulle stått mangler. Tvisten i 1337 med Halsnøy kloster mht. hvem som hadde jus patronatus til kirken på (13) Eid på Halsnøy tvers av sundet for Husnes (DN I:249) kan antyde at Kaldestad da var hovedkirke i forhold til Eid. En odde rett ut/nordvest for tunet heter Prestneståa og en holme rett ved Prestnesholmen. Kirken på Kaldestad har et flyttingssagn der opprinnelig byggested skal ha vært en haug kalt Kyrkjehaugen "om lag 300 meter frå kyrkjegarden" (Haktorson 1974:9f). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkestder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)
Nygotisk teglsteinskirke tegnet av J. W. Nordan, oppført 1882. Den har en dominerende beliggenhet og et høyt, slankt tårn. Den treskipede langkirken har en gjennomgående spissbuestil. Utgangsdørene ble dekorert av Enevold Thømt i 1913.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøys. Ca. 8,0 meter i diameter.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rundrøys. Ganske godt synlig. God markering. Avrundet profil, omrotet i midtpartiet med forsenkning. Her sees en mindre oppmuring (tørr-mur) av stein, sannsynligvis gjort i nyere tid. Muren er orientert N-VNV. Den måler ca 2,5 meter i lengden, og ca 0,8 meter i høyden. Større rund- og bruddstein sees i midtpartiet (største tverrmål ca 0,3 - 0,5 meter). Vegetasjonsdekke: lyng, mose og bjørk. Mål: diameter ca 8 meter, høyde ca 0,8 - 1 meter.