KAUPANGER, gnr. 105 Kaupanger herregård (Kaupanger sogn). Eldste omtale av kirken er før 1430 (Kaupangrs kirkia, BK 46a), men prest nevnes allerede i 1308 (sira Ommvndr i Kaupangre, DN IX:80). Kaupanger stavkirke står på (gnr. 105) Kaupanger herregård, på en lav terrasse over der elva munner ut i Amlabukti. På gårdens grunn lå i middelalderen Lusa-kaupangen, trolig operativ på 1100-tallet, og gården var tydeligvis på et tidlig tidspunkt krongods idet kong Sverre hadde sin sysselmann Ivar Dapi der. Kaupangen lå trolig i området mellom kirken og sjøen, der nåværende hovedgård ligger, og gården er nevnt som fylkestingsted etter 1200 (Anker 2000:65 m/ref.). Nåværende kirke er ut fra portalenes stiltrekk samt dendrokronologiske analyser bygd rundt 1140 (Anker 2000:63 m/ref.). Det er påvist to eldre kirkebygg under den nåværende. Den eldste var en stolpekirke fra siste halvpart av 1000-tallet, den andre stolpebygningen var fra tidlig 1100-tallet og brant kort etter. Den eldste kirken kan ha vært en rektangulær bygning, mens de to yngre kirkene har rektangulært skip med smalere, rektangulært kor. På et tidspunkt mellom 1200 og 1350 ble nåværende kirke utvidet mot vest med 3,5 m, og grunnarealet for skipet ble da 13 x 7,5 m. I 1625 ble koret ombygget og forlenget. Både skip og kor er treskipet. I 1959-65 ble den stående kirken restauret og ført stilmessig tilbake til 1600-tallet. I 1862 ble det funnet 72 brakteater under det nåværende kirkegolvet, de eldste fra første halvdel av 1200-tallet (Heiberg 1970:39ff, Aaraas & al 2000b:196f). Det ser ut til at kirken har portaler kun mot vest og sør i skipet og mot sør i koret. Før ca. 1340 lå det godt med skyldparter til mensa men kun én til fabrica (BK 46a-b). Selv om gården var krongods var et bruk av den prestebol før 1340, da det på denne tiden lå 4, 5 mmb j Kaupangre j abølet. Ca. 1600 lå Kaupanger som anneks til hovedkirken på Stedje (JBB 139f). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliseringen er uavklart, jf. Kiberg kirke 1, ID 8897 Kiberg kirkested 1. Bakgrunn for grov lokalisering er dette: KIBERG, gnr. 8 Kiberg (Vardø landsogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 8) Kiberg er i 1589 (Kyberg, Thr.R. 92). På slutten av 1500-tallet ble Kiberg beskrevet som følger: "Suduest fra Wardöen en j miel ligger inde paa faste lande it werdt, heder Kybberyg, boer och en stor hob folck, och det ligger i Wardöe prestegield" (Storm 1895). I 1589 var Kiberg kirke anneks under Vardø og hadde prest sammen med kirkene i Vardø og Vadsø (Thr.R. 92). Middelalderkirken ble revet ca. 1667, da ny kirke sto ferdig på samme sted dette året. Denne ble bygd i Bergen og fraktet nord til Kiberg og satt opp der. I 1698 var Kiberg den nest rikeste av fylkets kirker. Rundt 1750 ble kirken beskrevet som "Den smukkeste kirke i hele Finmarken, som med bibelske historier var malet overalt", men i 1747 var den allerede solgt på auksjon. Nicolaissen skrev i 1891 at kirketufta midt inn på kirkegården var meget utydelig, "saavidt sees kan, er den henved 20 m lang, koret iberegnet; korets bredde har været 6 m, skibets bredde kan ikke nøiagtig bestemmes". Ved rivingen ble inventaret bestemt overført Nesseby kirke (Helland 1906:539, Trædal 2008:255f m/ref.). "Den gamle kirkegården og kirka låg på en låg strandterrasse like V for [Kibergs-] elva. Området blei først rasert av tyskerne under krigen til bunkersanlegg m.v., og dessuten utsletta til fotbollbane (bnr. 14) i [1967], slik at det nå ikke finnes noen rester tilbake. Området mellom fotbollplassen og veien er tett bebygd med hus. Jeg er ukjent med når kirkegården blei nedlagt, men den nåværende som ligger noen hundre meter lenger mot V på terrassen, blei anlagt ca. 1924. Den gamle kirkegård og tuft blei påvist av tidligere graver Trygve Erikssen. Han fortalte og at der låg fleire pomorgraver i utmarka ( ... ) Ifølge Eriksen skal klokka fra Kiberg være havna i Nesseby kirke, og en messehagel i Oscar`s kapell i S. Varanger" (Bratrein 8/8 1968). Trædal (2008:255) ser ut til å mene at middelalderkirken skal ha stått litt lenger øst, der nåværende skolebygning står (bnr. 105), mens kirken bygd 1667 skal ha stått "på det som nå utgjør vestre banehalvdel" av fotballbanen (bnr. 14). Avstanden fra nåværende kirkegård til "vestre banehalvdel" er 250-300 m, til skolen ca. 400 m. Åsen øst for Kirberg heter Korshaugen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Middelalderkirken ble revet ca. 1667, da ny kirke sto ferdig på samme sted dette året. Denne ble bygd i Bergen og fraktet nord til Kiberg og satt opp der. I 1698 var Kiberg den nest rikeste av fylkets kirker. Rundt 1750 ble kirken beskrevet som ”Den smukkeste kirke i hele Finmarken, som med bibelske historier var malet overalt”, men i 1747 var den allerede solgt på auksjon. Nicolaissen skrev i 1891 at kirketufta midt inn på kirkegården var meget utydelig, ”saavidt sees kan, er den henved 20 m lang, koret iberegnet; korets bredde har været 6 m, skibets bredde kan ikke nøiagtig bestemmes”. Ved rivingen ble inventaret bestemt overført Nesseby kirke (Helland 1906:539, Trædal 2008:255f m/ref.).
Ut mot SSV-delen av høyden: Mulig gravrøys, rund, toppet profil, ganske lett synlig. Dekket av et tykt lag med mose. Ved jordborstikk og litt fjerning av mosen kunne konstateres forekomst av en røys bygd av mellomstor strandrullet rundkamp. Kan muligens være en gammel varde. Ytre mål: Diam. ca 2 m, h. 0,6 m. Mål under mosen: Diam. ca 1m, h. 0,15 m. 2013: Sterkt overgrodd av torv og lyng. Tvilsom plassering av varde ?