KONSMO, gnr. 28 Konsmo (Konsmo sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 28) Konsmo er i 1435 (Konongxmo kirkiu sokn, DN XI:158), men sognet nevnes i 1390 (DN VII:323). Nåværende kirke står innunder en fjellskrent ved Audnaelvas østbredd. En eldre kirke – muligens bygd et sted mellom 1560 og 1600 – ble i 1802 erstattet av den nåværende, en tømmerkirke med korsformet grunnplan som ble reist omtrent på samme sted som den foregående. Materialer fra den eldre kirken ble gjenanvendt i den nye (Minneskrift 1952). Ca. 1620 var Valle hovedkirke med annekser på Spangereid, Vigmostad og Konsmo (St.S. 238f). Til samme tid ble kirketienden gitt som reide i anneksene Vigmostad og Konsmo i form av skinn samt én ost av hver gård, og tienden fra disse sognene til hovedkirkepresten på Valle i Undal var reide i form av smør, laks og ost (St.S. 239f). Gårdsnavnet stammer fra *Konungsmór, som betyr «Kongsmoen». Lokalt heter det at navnet skriver seg fra at det på Moen har stått ei stolpebu der kongstienden ble oppbevart før 1720 da det store kirkesalget fant sted (NG 142). Rett opp/nord for kirken heter det Kjørkehei. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)
Fornminne: Rundrøys, til dels klart markert og tydelig i terrenget. Bygget av kampstein, kuppel og enkelte bruddstein. Ujevn overflate etter store masseuttak i sentrale deler, men kantringen relativt intakt. N-delen av røysa best bevart. Lyngdekket, men stein synlig i sentrale deler av røysa. Mål: diameter ca 8 meter, høyde 0,6 - 1 meter.
KORNSTAD, gnr. 133 Kornstad (Kornstad sogn). Eldste omtale av kirken er i 1589 (Kornstadz kircke, Thr.R. 67f). Nåværende kirke står på (gnr. 133) Kornstad. Den gamle kirken på stedet ble revet i 1871, samme året som nåværende kirke ble vigslet. Materialene fra gammelkirken ble solgt på auksjon. I en synfaring fra 1661 ble kirken beskrevet som en tømmerbygning med korsformet grunnplan (”en fuld Korskirche aff Stock Verch opbygt”), takrytter og en rekke skorder. Trolig var likevel skipet og koret i stavkonstruksjon: i 1649 var det blitt bygd til to tverrskip i tømmer, og de omtale skordene i 1661 tyder også på at man da hadde for seg en stavbygning av vanlig type for distriktet. I denne eldre kirken skal det ha vært en innskrift over kordøra: ”Niels Hindricksøn”, av lokalhistorikere antydet å være Niils Henrikson Gyldenløve til Østråt, og således referere til tidspunktet da gården ble del av Giskegodset (1510-20). I 1761 ble det bygd takrytter og to gallerier for menn. I 1812 ble det satt opp nye skorder rundt hele kirken, da samtlige vegger lutet ut mot gravene. Ny kirke ble laftet opp i Steinkjer i Nord-Trøndelag og fraktet til Kornstad. Grunnmuren ble reist 25 m opp/nordøst for gammelkirken, og denne ble stående til den nye var ferdig (Magerøy 1946:30ff, Kornstad 1971). I 1589 lå Kornstad som anneks under Kvernes hovedkirke (Thr.R. 67), hvilket den også gjorde ca. 1900 (NG 321). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)