Nykirken i 1797 på Korps (Kors) gamle kirksted, jf. ID 17871, var en tømmerkirke med korsformet grunnplan og takrytter over krysset. I 1901 ble kirkestedet og kirkebygningen flyttet til Monge og kirken innviet året etter.
Beskrivelse fra lokalitet:
Murfunn i Vår frue strete ved Frimurerlosjen og Kongens gate 3. Meget usikker identifisering og utydelig stedfesting. Korskirken første gang nevnt i Sverres saga år 1182, sognekirke. Revet 1531, nedlagt 1578, i alt vesentlig sjaktet bort. Ingen begravelser i tilknytning til murrestene.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Parallelle N-S murer i østre del av Vår frue strete, murfunn også i Kongens gate 3. Kan være rester av flere bygninger, merklig også ingen begravelser.
Beskrivelse fra Bygg:
Lokalisering og identifiering uklare. Den ruin som tilskrivets dedikasjonen altfor ødelagd for å gi noen bygningsmessige indikasjoner
Stående kirke, viet Det hellige kors. Omtalt første gang 1181, da ferdig og i bruk som sognekirke for S del av byen. Brent mange ganger i middelalderen og i etterreformatorisk tid. Fra 1600-tallet garnisonskirke. V-tårn og tverrskip etterreformatoriske.
Korskirken (Kross Kierche) kirkested / Korskirken kirke
opphav
Møre og Romsdal fylkeskommune
informasjon
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dette. Denne kirken er kun omtalt i 1343 (Kross kirkiu j Veoey, DN I:285), og presten der nevnes samme året (brev om at Assbiorn Asbiarnar son husbonde hennar hafde sællt herra Erllingi Vidkunnar syni en gårdpart, skrevet j Bernargarde j Veoey av Bendict prestr at Kross kirkiu j Veoey). Lokaliseringen kan ikke bestemmes nærmere enn til kaupstadsområdet på Veøy.
Funnsted: Under jordarbeid ble det i 1951 funnet to økslignende redskaper av bronse, sk celter. Gjenstandene lå ca 50 cm under jordoverflaten lagt på en stor stein. (Depotfunn T 17168, trolig fra yngre bronsealder). Funnet av Torstein Lakselv, 8960 Hommelstø.
Beskrivelse av funnstedet:(hentet fra NTNU Vitenskapsmuseets katalog)
Depot-funn fra yngre bronsealder fra Krokan av Velfjord prestegård, Velfjord s. og pgd., Nordl.##F. på br.nr. 80 "Krokan", et bruk av Velfjord prestegård av Hilstad (g.nr. 29), Velfjord s. og pgd. Nordl. (matr.nr. 1813001420000). Eiendommens innmark strekker seg over en ca. 200 m lang, svakt stigende flate fra Krokvatnet vestover hvor den ender i et litt kupert skogterreng, og det var i overgangen mellom sletten og dette skogterreng at de to celter ble funnet av Torstein Lakselvunder gravingav kjellertomt. De lå i en dybde av ca. 0,5 m og over dem var lagt en flataktig mindre stein, ca. 0,25 m lang. Jordsmonnet på stedet består av hard aurjord, men ned til celtene var jorden løsere etter gammel graving.
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er veien over gårdstunet samt dette: Kirkestedet ble nedlagt før ca. 1590. Kapellet (koven) stod på (gnr. 33) Kovadølen, og koven er utgangspunktet for gårdsnavnet (jfr. NG 347). I 1589 var lokaliteten godt kjent: "(en) platz huor der haffuer staait it capel ved naffn S. Lauritz capel paa den søndre side hoss veyen" (JN 389), og Wille (1786:25) presiserer: "Kaavadølen, en Fierd. i Vest fra Hoved-Kirken, har sit Navn af et Capel fra de catholske Tider, som der har staaet, hvilket i ældre Tider ble altid kaldet Kaaven". Trolig var dette en mindre, laftet bygning, jfr. betegnelsen kove. "Kapellet skal hava stadi på Jordemoen, der fann dei lykilen til det, og der hev det til i det seinare synt etter tuftine" (Flatin 1942:154). Det nåværende tunet på Kovadølen ligger i sørkanten av et større gravfelt.