Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov stedfesting er dette: Eldste omtale av kirken er i 1533 (Lagetun k., OE s. 84). Den skal ha stått på (gnr. 465) Lagtu, om lag rett opp for det nye kårhuset, på Gammeltunet. Det ble funnet treverk, muligens kistebord, under dreneringsarbeid inntil veggen på gammellåna på gården. Skjeletter skal derimot ikke være funnet. I 1774 var det ifølge Schøning (II:177) kun tradisjonen igjen etter kirken: "Foruden desse Kirker [Solberg, Eillden, Kirkreit], har staaet, i forige Tiider, endnu en Kirke, eller et Capell, paa Gaarden Laugtun, kaldets Laugtun-, eller efter en kortere Udtale Latu-Kirke (...) Men denne Kirke er nu nedlagt, og dens Almue lagt til Hovedsognet". Kraft i 1835 mente nedleggelsen skjedde rundt 1650, men i følge en besiktigelse i 1649 var ikke kirken på dette tidspunkt i spesielt dårlig stand. I 1673 blir den derimot beskrevet som casserit av stiftsskriver og prost. Kirken sto fortsatt på 1680-tallet men var ikke i bruk, så innen 1700 er den trolig blitt revet. I 1589 lå Lagetuns kircke som anneks til hovedkirken på Solberg i Beitstad prestegjeld. I 1664, i et svar fra sognepresten til Titus Bülche, lå Lagtu fortsatt som anneks under Solberg (Brendalsmo 2006:644f m/ref.). Det finnes ingen indikasjoner på et tidligere prestebol til Lagtu kirke. Åsen rett bak gården kalles Tingsetet. På Nordiska Museet i Stockholm skal det finnes et "spyd fra Lattu" (Bartnes 1969:82). Det er i dag ingen synlige førkristne gravminner på eller i nærheten av gården, og det er heller ingen tradisjon om slike.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Eldste omtale av kirken er i 1533 (Lagetun k., OE s. 84). Den skal ha stått på (gnr. 465) Lagtu, om lag rett opp for det nye kårhuset, på Gammeltunet. Kraft i 1835 mente nedleggelsen skjedde rundt 1650, men i følge en besiktigelse i 1649 var ikke kirken på dette tidspunkt i spesielt dårlig stand. I 1673 blir den derimot beskrevet som casserit av stiftsskriver og prost. Kirken sto fortsatt på 1680-tallet men var ikke i bruk, så innen 1700 er den trolig blitt revet. I 1589 lå Lagetuns kircke som anneks til hovedkirken på Solberg i Beitstad prestegjeld.
Lambertseter kirke og kirkested - Langbølgen 33-35
opphav
Riksantikvaren, Hovedkontor
informasjon
Lambertseter ble eget kirkesokn i 1959 og kirken, som er oppført i armert betong og teglstein, er tegnet av arkitekt Harald Hille. Den ble innviet i 1966. Kirken ligger på tomten til den forrige kirken fra 1955 som ble flyttet til Hauketo. Rundt kirken er det et grøntområde og skogholt. Klokketårnet er plassert for seg selv, men vendt mot inngangspartiet.
Utformingen av kirken er modernistisk med flere geometriske flater satt mot hverandre, flate tak og et frittstående kirketårn. Mellom de geometriske formene som er av ulike størrelser, er det plassert vertikale, og på oversiden horisontale, vindusbånd. Bygningen er holdt i rød tegl både ut- og innvendig og har kobberbelagte gesimser. Inne i kirken er taket dekorert med betongelementer i saksemønster med mange små lyskilder mellom. Disse dekorelementene har plassering i ulik høyde og gjenspeiler selve byggkonstruksjonen med forskjellig takhøyde på hvert element. Foran til venstre i kirken står orgelet plassert vis-a-vis et stort vindu som sammen med vindusbåndene kaster virkningsfullt lys over altertavlen, alterringen og prekestolen. Det store vinduet er dekorert med sandblåste motiver av blant annet Adam og Eva i Edens hage. Alterringen ligger på et platå tre trinn høyere enn resten av grunnflaten. Altertavla er utført i messing og rustfritt stål av billedkunstner Finn Christensen. På nabotomta står en prestebolig med garasje som også er tegnet av arkitekt H. Hille.
Presteboligen og kirkeanlegget inngår i Verneplan for Boligbygg, 2021.
Formål med vernet er å bevare kirken og tilhørende grøntområde og byggverk som en helhet, slik intensjonen til arkitekten var. Dette innebærer også vern av presteboligen. Anlegget er tegnet av arkitekt Harald Hille, en internasjonalt anerkjent arkitekt, og er eksempler på tidlig modernistisk kirkearkitektur. Harald Hille brukte blant annet artikulering av volumer som virkemiddel, noe som er lesbart i presteboligen. Denne volumoppbyggingen karakteristisk for Hille gir presteboligen, i likhet med Lambertseter kirke, en arkitektonisk verdi og en helhetlig sammenheng som er viktig å verne.
Omfang av vernet:
Eksteriør, volum og hovedkonstruksjoner. Omkringliggende grøntområde, sammen med kirke, kirketårn og garasje. Verneverdi av interiører er ikke avklart.
Fornminne 1: Rundaktig røys. Uklar i terrenget og uklart markert. En del synlige steiner. Den største i midten. Uryddig m/flere søkk. Lyngbevokst. Diameter ca. 6-7 m, høyde 0,25 m. Ca. 30-50 m SSV for fornminne 1: Fornminne 2: Rund, temmelig tydig i terrenget, klart markert. Søkk i midten: 0,5 x 0,5 m, 0,3 m dypt. Lyngbevokst. Vidje i midten. En god del stein i dagen. Diameter 7-8 m, høyde 0,6 m.