LANGENES, gnr. 74 Langenes (Langenes sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 74) Langenes er i 1589 (Langenesz, Thr.R. 88). Langenes var da anneks under hovedkirken på Hadsel (Suartelans annex, Thr.R. 88), og Langenesz och Yxnes kircker och Tinden korshus skulle da ha betjening av en res.kap. bosatt på Langenes per vices, dvs. på omgang: paa Langenesz skall skie tieniste tho hellige dage effter huer andre, den tridie paa Yxnes och huer niende hellige dag wdi Tienden. Presten skal, ifølge tradisjonen, fra de eldste tider ha bodd på (72) Stø. Allerede på 1600-tallet flyttet likevel presten over til Øksnes, som da var blitt hovedkirke. Ved besiktigelse 1770 ble kirken beskrevet som en tømmerbygning med korsformet grunnplan og sakristi inntil koret i øst. Ved takst i 1788 ble kirken beskrevet som kassabel: ”Om Den længere skulde staae hen, er det at befrygte, Taget kan falde ind, og saaleedes befordre Kirkens endelige Undergang”. Kirken ble ikke, som tidligere antatt, nybygd i 1796, men gjennomgikk i stedet en større reparasjon i 1794-95 – trolig ble den mer eller mindre de- og remontert med tilføring av nye materialer der den var mest skadd av råte. I 1882 fikk kirken takrytter over korsskjæringen og sakristi inntil koret i øst. I 1929 ble kirken restaurert under ledelse av Riksantikvaren (Nicolaissen 1920:20ff, Toften 1969:51f, 60ff). Ut fra denne bygningshistorikken er det ikke usannsynlig at deler av nåværende kirke består av materialer fra en seinmiddelalderkirke. Kirken står rett opp/sør for ei vik nordligst på Langøya. Et par hundre meter rett ut/nord for der nåværende kirke står heter det Været, trolig stedet for et nedlagt fiskevær. ”Det tredie fiskeværd, som her er udi Vesteraalen, kaldes Langenes, udi hvilket fiskevær der boer 60 fiskere, og de have ogsaa en præst hos sig, som giør ogsaa tieneste ved 2de andre kirker, som kaldes Øxningen og Thinden. Her ligger om sommeren gandske mange Bergens borgere og Thrundhiems borgere med kiøbmandskab og udsalg, og saa meget gods, som hiid bliver ført, det gaar sin kos alt sammen for fisk. Dog kiøbes det ikke alt af hiemmanden, som boer udi fiskeværret, men bønderne som boer der omkring kiøber saa meget med dennem, som verresmændene, fordi de fiske saa vel paa bønder gaardene som de giøre udi været” (Schönneböl 1591/1895:198). Rett ut/øst for nåværende kirke ligger Galgeholmen og Tjyvsundøra, og ut/nord for Været ligger Kjækholmen (Kjerkholmen?). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81).
Funnsted for: T 17012 ovalt fiskesøkke av rullestein med omgående fure. Funnet under pløying på gammel åker av Harald Strøm. Innlevert av finneren. Funnstedet ikke nøyaktig påvist.