Fornminne: Samlegjerde (svømmegjerde) for rein. Gjerdet er bygget opp av steiner mellom ca 0,3 til 0,5 m i diameter som er lagt opp hverandre. Gjerdet begynner på et sted der berget blir mindre bratt og dermed umulig for reinen å forsere. Derfra fortsetter gjerdet på steder der reinen kan unnslippe, men opphører der berget er bratt. Tilsammen består samlegjerdet av fire deler (se fig.). Det første er lavt, 0,3 m høyt og 4 m langt. Neste parti er ca 10 m langt og mellom 0,5 og 1,2 m høyt. Etter 5 meter kommer del 3, som er 25 m langt og ca 0,5 m høyt. Den siste delen er ca 40 m mot Ø og er ca 15 meter langt og 0,5 m høyt. Tilsammen danner disse et område som reinen ikke kunne slippe fra. Den østligste delen slutter like ved et stort steinbrudd så her kan noe av gjerdet være borte. Steinene i gjerdet er lavbevokste, ellers vokser det en del småbjørk langs deler av gjerdet. Landskapsbruk: Reinomadisme.
Etter at kirken på Ask ble revet ca. 1741 (jf. ID 83803) ble det opprettet et nytt kirkested på storgården (10) Strusshavn helt sør på Askøy, og ny kirke ble bygd her i 1744 men brant i 1861. Neste kirke på Strusshavn ble bygd nær stranden i 1864, mens den foregående hadde stått litt lenger opp i det lille, trange dalføret der den gamle kirkegården fortsatt var synlig rundt 1900 (Bendixen 1904:412). Nåværende kirke bygd 1969 står ca. 350 m sørsørvest for de tidligere kirkene. Kirken på Strusshamn ble betjent av en kapellan fra domkirken i Bergen (Domkirkens landsogn) fram til 1813 da Askøy kirke ble lagt til Fjell prestegjeld, og fra 1819 ble kirken betjent av presten ved St. Jørgens hospital i Bergen fram til pastor ved Fjell kirke tok over i 1842 (NG 279). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo. RA sak 06/02235-48 - oppdatert tekst i 2016)
Kirken står på (gnr. 35) Strøm (Søre Odal) prestegård hvis opprinnelige navn er Strøm (NG 175). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til prestegården også (dagens gnr. 17) Øverstrøm, (18) Melstrøm, (19) Duåsen og trolig enkelte andre gårder regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. I 1394 ble prestebolet ført som Strawmi øfsta abuud prestens (RB 469), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. Til samme tid lå det parter i så vel Kirkiu Strawm og mædals Straumi (RB 470). I 1400 het det at det skulle gjøres åbud a nyia prestbolet hver tredje vinter (RB 556), hvilket kan bety at presten i tiden mellom 1394 og 1400 hadde fått et (annet?) bruk av gården til prestebol. I 1400 skulle biskopen ha 4 nattleger firi Ingramoo Sanden Vpstadar Vllerni ok Strawm og han tok (samlet) 8 huder i katedratikum (RB 556). 1426 skulle han ligge a Straumi iij næter (DN IV:829). I 1743 het det at ¿Kirkernes antal er her paa stæden 5 og kaldes Strøm, Opsatd, Ullern, Sand og Moe. Die trende kunde være fornødne, men die tvende ere til besvær for præsterne i deris reise og til bekostninger at vedliigeholde saavel for kirkeeierne som almuen¿ (Røgenberg 2004:86). Et engstykke under prestegården heter (35/43) Klokkerlunden.