SØRBØ ST. PETER, gnr. 12 Sørbø (Sørbø sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 12) Sørbø er i 1280 (Sæbiar kirkiu, DN I:70). Den er ikke nevnt med sogn i de skriftlige kilder, men den har både en døpefont i kleber fra rundt 1300 (Solhaug 2001:90) og kirkegård, hvilket viser at den var en regulær sognekirke. Steinkirken fra rundt 1140 har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor samt tårn i vest. Ved restaureringen 1883 ble vinduene kraftig utvidet og fikk nygotisk form, tårnet (i 1801 omtalt som Munketorn) ble redusert til en forhall, vestportalen ble fjernet og bueåpningene mellom tårnet og skipet og mellom skipet og koret ble fjernet for å gjøre veggåpningene større (Lexow 1958:42f). Kirken står inntil og øst for nåværende gårdstun. Lokaliteten kalles Kyrkjebakken. Gården var i middelalderen krongods og kirken var ett av de 14 kongelige kapeller (jf. Daae 1899:332f). Ifølge lokal tradisjon skal kirken ha tilhørt dronning Margrete Skulesdatter. Daae (1899:117) antar at Peterskirken i Stavanger, sammen med to av de tre kirkene Sørbø, Huseby og Husabø/Egersund, var arv etter dronning Margrete Skulesdatter [1208-1270] (jf. DN VIII:6). I 1514 ved kroningen ga kongen Sørbø kirke – eller i det minste dens inntekter – til Utstein kloster, noe Stavangerbispen motsatte seg (jf Daae 1899:118). Året etter klaget således abbeden på Utstein (ether naadhess closther Wtsten och meg fattig mandh) over at biskop Hoskuld i Stavanger hadde fratatt abbeden «fran kyrcken Sødherby alle henness landskyll och rettighet» (DN VII:540). Rundt 1620 var Hauskje (Rennesøy) hovedkirke med annekser på Sørbø, Aske, Naustvoll og Utstein (St.S. 89f). Den middelalderske korbueåpningen var meget smal, ”so ein såg lite av koret når ein sat i skipet”. Det er påført jord på kirkegården i 1901 og 1924 (Rennesøy prestegjeld s. 34). På kirkegårdsmuren ligger følgende gjenstander fra middelalderen: 2 kistelokk i kleber, 2 gravheller hvorav den ene med buet overside, fragment av steinkors samt 1 trapesformet gravkiste i kleber. Kirken ble trolig reist i et gravfelt, for på kirkegårdsmuren ligger følgende: 3 heller som trolig er bautasteiner samt 2 runesteiner. Nær kirken lå tidligere en gravhaug kalt Krosshaug, og materialet til de middelalderske gravkistene skal stamme fra et gammelt klebersteinsbrudd på Ertenstein lenger sør på Rennesøy (Lexow 1958:43f). Rundt 1620 var det noe usikkerhet rundt eierretten til (deler av) Ertenstein, for en skyldpart på 3 vetter korn lå da til presten ved hovedkirken på Hauskje: «Her hoes er en øe wed naffn Eerkneszøe som med rette legger till Eercknesteenn naar grunden ret forfaris; denn haffuer Kongens fougedt leiedt henn och lagt denn wnder Sørbøe, fordi gamble mend widner at denn haffuer lenge werett brugt vnder forschreffne Sørbøe men wed icke om prestenn eller Kongen haffuer leiedt denn aff Arilds tidt thill dennem paa Sørbøe» (St.S. 92). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)
Kulturlandskapstype: Utmark. 1000 - 1200 m S for fornminne R1 (eget skjema): Fornminne: Åpen boplass (R2), markert med et mindre område med avslag av melkekvarts. Tok med et avslag. Her var også en mulig tuft eller grop. Området er ikke nøyaktig markert på kartet da jeg ikke hadde det gjeldende ØK-kart med i felt. Registreringen ble også kortfattet pga kraftig regnvær.
Sør-Flatanger kirkested (Vik) / Vik (Sør-Flatanger) kirke 3
opphav
Trøndelag fylkeskommune
informasjon
I 1870 ble det bestemt at Halmøya (jf. ID 102481) skulle bli eget prestegjeld ved navn Flatanger, og at dette skulle deles i Sør- og Nordflatanger. Kirkestedet på Halmøya ble nedlagt og flyttet til Vik, og en ny kirke for Nordflatanger ble reist på (10) Løvøya (jf. ID 85151). De to eldste kirkene i sognet sto på Halmøy.
Nåværende Sør-Fron kirke står på (gnr. 64) Sør-Fron prestegård. Hit ble kirkestedet flyttet 1787 fra sin opprinnelige plass på (58) Listad øvre (ID 9875) hvor det stod en stavkirke (Hiorthøy 1786:88). Listad ligger ca. 560 m nordnordvest for dagens kirkested.