Sørkedalen kapell ble innviet 15. september 1865. Stadskonduktør Christian H. Grosch sto for utarbeidelsen av planene, og resultatet ble en langkirke i tegl i nygotisk stil med 250 sitteplasser.
DEVIKA (SØRLI), gnr. 27 Devika (Sørli sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 27) Devika. Eldste omtale av en kirke her er i 1548-49 (Deuygk kiierckiie), mens den i 1589 ble benevnt Findelijd kircke. Schøning (II:122) omtalte den som Sørli kirke i Lierne, tydeligvis med referanse til sognepresten i Snåsa, Niels Mortensen Lunds beretning fra 1689. Her heter det med henvisning til et diplom fra 1588: “Her tales kun om een Kirke i Findlie nemlig i Syndre Findlie, det følgende Document skal vise, hvorfor og til hvad Tid Kirken i Nordre Findlie blev opbygget”. Lierne er ei fjellbygd som ligger øst for jordbruksbygdene i Snåsa og Namdalen. Gravfunn viser at det må ha vært fast bosetning i Lierne allerede før 600-tallet. Likeledes at det kan ha vært snaut 20 navnegårder i området ved årtusenskiftet og rundt 25 før Svartedauden. Bosetningen i Nordli ser ut til å være borte etter 1350, men Sørli berget seg gjennom krisetida. I følge Lund ble Devik kirke brent av svenske tropper i 1613 men gjenoppbygget samme sted i 1616 : ”15-16 alen sydvest for den nåværende [fra 1873]” – sannsynligvis på tuftene etter den brente kirken. Det er tvilsomt om Schøning besøkte Lierne i 1774, i alle fall har han ingen opplysninger som tyder på selvsyn. Om kirken skriver han kun: “Sørlie Kirke, som staaer paa Gaarden Deviik”. 1600-talls kirken blir av Lund beskrevet på følgende måte: “Capell opbygt af tree, foruden torn og Sacristie, havende till Chor en liden afdeeling i den østre gavell; udi væster it forskuur, som baade brugis till Funt og vaabenhuus”. Veggene var på dette tidspunkt “omdragen med maled Lærredt”. Helland refererer skoginspektør Martens` beretning fra 1867: “Den daværende kirke i Sørli var en liden tarvelig bygning. Vægge og tag var oversmurt med figurer, hvis betydning ikke vilde kunne udgrundes, dersom ikke kunstneren havde oplyst det med store bogstaver nedenunder; en uhyre figur med ildrød næse kinder og haar var betitlet Kristus”. I 1873 ble den nåværende kirken på Devika oppført, en langkirke av tømmer. I 1589 var kirken på Devika anneks under hovedkirken på Snåsa, så også i 1774. I 1871 ble det bestemt at Lierne skulle bli eget prestegjeld med Nordli som hovedsogn, bl.a. fordi finnemisjonen fortsatt var viktig: ”at undervise finnerne i deres salighedssag. Der har i ældre tider været truffet ekstraordinære forføininger til en bedre geistlig betjening af Finlierne, idet misionærer har været ansat der i aarene 1719-1774” (Brendalsmo 2006:660ff m/ref.). Det finnes ingen antydninger til et tidligere prestebol til kirken på Devika. Kirkegården ble utvidet i 1965 (Aagård 1973:16). Ved vannet rett ned for kirken ligger det i dag en, muligens tre gravhauger kun 50-80 m fra bygningen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70).
"Sørreisa hovedkirke ligger fint til på toppen av en skogkledt knaus ved Tømmervik, ca seks kilometer nordover fra sentrum av Sørreisa. Oppe ved kirka er det utsikt vestover mot sundet mellom fastlandet og Senja. Kirka har en kvadratisk planform med alle rom samlet under et bratt telttak. Hovedkonstruksjonen er av stål, mens taket og veggene er i trekonstruksjon. Mot sør og øst fremstår bygningen som lukket, veggene er kledd med hvitmalt trepanel, mens fasaden åpner seg mer mot nord og vest, med avlange og store vertikale vinduer og horisontale vindusbånd. Taket er båndtekket med metallplater og avsluttes med et lite klokketårn/takrytter med overlysvindu og smale glasstriper. Den gamle kirka fra 1844 gikk tapt i en brann i 1987, og den nye kirka sto ferdig i 1992. Nykirka er bygget på samme tomt som den gamle." Kilde: http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=366&l=norwegian - lest 12.10.2011.
Kulturlandskapstype: Elvesamisk kulturlandskap. 7 meter N for fornminne R3 (eget skjema): Fornminne: Fangstgrop (K4). 6 meter i diameter, 1,30 meter dyp.
SØRUM ST. PETER OG ST. PAUL (hovedkirke), gnr. 35 Sørum (Sørum sogn). Den romanske steinkirken, som har langt, rektangulært skip og smalere, rektangulært kor (NG 153) står på (gnr. 35) Sørum. I 1393 ble prestbolet ført som prestboleth Husaby alt og uten skyldstørrelse (RB 443), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. Prestbolet er identisk med (dagens gnr. 32) Sørum prestegård (NG 251). Det er mulig at Huseby var blitt prestbol ikke mange år i forveien, for i 1371 ble et brev utferdiget a Husaby men uten antydning til at det da var prestbol (DN III:372). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør foruten Sørum og Huseby (= dagens gnr. 32 Sørum prestegård) også (33) Ålgård og (34) Smedsrud iregnes i opphavsgården i tiden da kirken ble reist. I 1400 ble det notert at presten skulle gjøre åbud hver tredje vinter jfr. dom i saken i 1388 (RB. 560). Videre skulle biskopen under visitas ha 3 nattleger firir Sudreim, Frogner og Ingrid-Asak, og han tok 6 huder i katedratikum fra Sørum kirke og 1 hud (samlet) firir Fraunr ok Jngiridhasaker (RB 561). I 1426 og 1433 skulle biskopen under visitas ha ij nætter a Sudreimi (DN IV:829, VI:448). Kirken har en romansk døpefont i kleber (NK 156). Rett nordøst for tunet på prestegården ligger bruket (32/18) Prestenga. Om lag 100 m øst for kirken ligger restene av et større gravfelt, og rett ved tunet på Huseby finnes det en gravhaug. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendlasmo, RA ska 06/02235-21)