HOVDEN [Møsstrond), gnr. 58 (=161) Hovden (Killinghovden) (Møsstrond sogn). Hos Jens Nilssøn er det føyd til i registeret, under Vinje hovedkirke, med en tilsvarende gammel hånd (JN 16): ”Noch, Hoff er en annex”. Fram til 1859 hørte en del av nåværende Møsstrond sogn under Seljord hovedkirke og Åmotsdal annekssogn (NG 461). Siden det ikke finnes noen gård ved navn Hoff eller Hov i Vinje sogn, er en sannsynlig tolkning at det dreier seg om gården Hovden på Hovdeøyi i Møsvatn. ”Man paaviser yvende Steder hvor man temmelig sikkert antager, at der har staaet Kirke, nemlig der, hvor den nuværende Mjøsstrands Kirke staaer og det andet Sted nærmere Vestfjorddalen paa Sæteret Frøistøl” (Berge 1940:152). I 1849 ble det reist ny kirke på Hovden. Denne brant i 1919 og nok en kirke ble bygd samme sted, på branntufta. Det er ikke usannsynlig at disse kirkene kan ha blitt reist på samme sted som der middelalderkirken stod. Brevet av 1520 må etter Rygh referere til (dagens gnr. 58) Killingshovden, til daglig kalt Hovden (NG 463). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Namdalseid stavkirke 1 og Namdalskirke 2 sto på bnr. 8 av (gnr. 138) Elda, jf. ID 47503, men kirkestedet ble på 1850-tallet flyttet til (146) Ås , dagens kirkested.
Fornminne: Steingjerde (R1). 100 meter langt steingjerde orientert V-Ø retning. Består av hodestore til kropsstore steiner. Betydelig mose- og lyngvekst på steinene. Skal etter lokale informantopplysninger være eldre enn 100 år. Steingjerdet er i meget god stand, med få nedraste steiner. Kulturlandskapstype: Sjøsamisk kulturlandskap.
NANNESTAD DØPEREN JOHANNES, gnr. 26 Nannestad (Nannestad sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor (NK 294) står på det søndre tunet av (gnr. 26) Nannestad. Nabogården (27) Nannestad prestegård heter opprinnelig Skefilsstadir (NG 396). I 1393 ble prestbolet ført som allar Skielfuilstader abud prestens men med skyldstørrelse (RB 418), rimligvis et bruk steint og reint av denne gården. Denne var på dette tidspunkt om ikke kløyvd så i alle fall bruksdelt, for det fantes også et nørdra Skæuilsstadhum (RB 418, 421). Sannsynligheten er derfor stor for at Nannastadir og Skefilsstadir i tidlig middelalder var to separate navnegårder, også fordi begge er ¿stadir gårder. Til støtte for en slik tolkning er det forhold at prestbolet i regelen ble lagt ut av kirkestedsgården, og kirken kalles i dette tilfellet Nannastada og prestbolet Skefilsstadir. Altså at også Skefilsstadir var kirkestedsgård (se nedenfor). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Nannestad også (dagens gnr. 25) Vestby (jfr. NG 395) samt trolig også (49) Heggli kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. I 1393 foretok biskop Øystein, med utgangspunkt i en opptegnelse i kirkens messebok, en fordeling av landskyld mellom kirkens mensa og fabrica (RB 421). I 1400 ble det notert at presten skulle gjøre åbud hver tredje vinter jfr. dom i saken i 1388. Samtidig het det at biskopen under visitas skulle ha 1 nattlege firi Holtar ok Fos og 2 nattleger firi Nannastada ok Biarka, og at han tok 6 huder (samlet) i katedratikum årlig (RB 420, 558). I 1426 og 1433 skulle biskopen ha 2 nattleger under visitas a Nannestadhum (DN IV:829, VI:448). Kirken har en døpefont i kleber fra midten av 1100-tallet, og med en innskrift hvor det heter at "Eindride gjorde karet" (NK 297). Nordøst for kirken og prestegården heter det Preståsen og Prestmåsan, og ned fra kirken mot sørsørøst renner Kjerkebekken. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendlasmo, RA sak 06/02235-21)