Nordmarkskapellet ble innviet i 1933. Det er bygget etter initiativ av Norges kristelige Studentlag etter tegninger av arkiktekt Kathinka Lexow. Bygningen er oppført i tømmer opp til takgesimsen og gavlene er i reisverk med stående lektepanel. Kapellet har et 12 meter høyt tårn med forgylt smijernskors. I tilknytning til kapellet er det oppført overnattings- og serveringssted.
Etter lokal tradisjon i 1888 skal det ha stått kirke på Nordre Bø. Dette bestyrkes ved at det 1518 i Bergen ble laget en monstrans til Bø Valdres, hvilken skulle betales med slaktefe (NG 323 m/ref. NRJ I:153). Gårdsvallet for Bø er trolig avgrenset i vest ved Bergsåne og i øst mot kirkestedsgården Vang ved Åstadåne. 1604 ble Bø skattet for 5 fullgårder og 1 halvgård (NG 313).
LØKEN (HØLAND) STA. MARIA (hovedkirke), gnr. 32 Høland prestegård (Løken sogn). Dagens kirke bygd 1883 står om lag 450 m nordøst for gamle Løken kirkegård som skal være den middelalderske kirkelokaliteten (NK 97). Tett inntil ligger det gamle tunet på Løken og oppe på en lav ås rett i øst ligger Høland prestegård hvis opprinnelige navn er Løken (NG 183, 187). I 1394 ble prestbolet ført som alt Løykini og med skyldstørrelse (RB 448), rimeligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. Denne høye skylden var da et heller nytt fenomen, for fra gammelt av hadde det ligget kun 10 aurebol i gården til kirken. Forøkelsen skyldtes store gaver fra Æifuinder Astæsun ok Thora kona hans (eiere av Løken) på 1350-tallet, mot evig årtids- og bønnehold med tidebønner og messer for deres sjelers frelse. Det kan belegges prest på Løken allerede i 1311 (DN VI:80), så da det i 1362 ble bestemt at prester skulde sitia a Løykini (RB 448), var nok det et resultat av prestemangelen etter svartedauden. Før svartedauden hadde det vært prest ved både Løken og Hemnes kirker, men møtet mellom biskop Halvard og bøndene i Høland 1362 resulterte i at Løken ble hovedkirke og Hemnes anneks, og Hemnes kirke ble heretter betjent fra Løken. Og rett nok: vi finner sira Styr på Hemnes i 1360-61, men fra 1364 og utover finner vi ham på Løken (se nedenfor) og han kaller seg da ¿prest på Høland¿. En periode etter dette kaller prestene seg ¿til Løken¿, men på slutten av middelalderen benyttes ¿til Høland¿ og da trolig i betydningen Høland prestegjeld. I 1394 ser det ut til at nevnte Eivind og Tora var kirkeverger, da biskopen under visitasen ordet opp i tienderestanser og gjeld med dem (RB 448). I 1394 måtte sira Styr avstå til biskopen en skyldpart i en gård i Vestfold for å kunne svare den katedraticum han skyldte (DN V:361). I 1400 ble det notert at presten skulle gjøre åbud hver tredje vinter, at biskopen under visitas tok 2 nattleger firir Løykini og 2 firir Hæimnes, og at han tok 7 huder (samlet) i katedratikum for kirkene (RB 562f). Biskop Gunnars tilstedeværelse på Løken 1 februar 1457 skyldtes trolig visitas (DN I:841), det samme gjelder biskop Eysteins møte på Hemnes kirkegård 15 desember 1403 (DN XIII:59) og biskop Salomons besøk på Løken 22 januar 1329 (DN XIII:7). Et bruk av (gnr. 55) Rakkestad kalles Klokkerud (gnr. 55/26), og dette ligger som nabogård til Løken i nord. Utfra navnet kunne Klokkerud være en middelaldergård. På 1570-tallet hadde klokkeren (dagens gnr. 28) Brautmet (St. 122), så det kan være at det her er skjedd et makeskifte kort etter 1580.
SEL ST. OLAV (?), gnr. 270 Romundgard (Sel sogn). Kirken stod på Romundgård (strax oven eller norden for gaarden) fram til 1742, da kirkestedet ble flyttet et drøyt stykke lenger ned i dalen, til der kobberverkets smeltehytte tidligere hadde stått (Schøning I:80), jf. nåværende tømmerkirke på Sel, ID 85413. En ”forråtnet og nedrefalden” kirke på Romundgård ble i 1628 erstattet med et nybygg på samme sted. Disse sto ute på nordre halvdel av jordet syd for veien ved dagens kirketomt på Nord-Sel. Tett ved der kirken stod i middelalderen fantes 1775 rester av et større gravfelt (Schøning I:83). Kirken: 1503 (testamente, bl.a. til Siilss kirkie i manuale, DN I:1008), 1574-77 (Siil, St. 168), 1591-98 (JN 14). Døpefont: 1775 stod den middelalderske kleberfonten i nykirken (Schøning I:84). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - redigert 23.04.13)