HOGNE (NORDSINNI), gnr. 32 Hogne (Nordsinni sogn). De to første kirkene i Nordsinni sogn sto på Haugner/Hogne som er Nordsinni gamle kirkested, jf ID 84503. Kirkestedet ble i tiden 1817-23 flyttet ned i dalen til (gnr. 18) Ulshus (NG 196, Grønland 1994:12) dagens kirkested. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).
Kulturlandskapstype: Sjøsamisk bosetting 3 m V for veien, 125 m NV for nærmeste hjørnet av kirkegården: Fornminne: Gammetuft (R4), rektangulær forhøyning med forsenkning i S-enden, 10 x 5 m med et "bislag" på 3 x 2 m i NV hjørnet. I SØ-hjørnet av tufta er plassert en telefonstolpe.
NORE, gnr. 180 Nore prestegard (Nore sogn). Stavkirken står på (gnr. 180) Nore prestegård hvis opprinnelige navn er Nore (NG 458). En tømmerkirke bygd 1880 står ca. 300 m lenger nord på samme gårdsgrunn (180/15, 26). Ved arkeologisk utgravinger under stavkirken 1968-69 ble det påvist kristne graver eldre enn den stående kirke. Ut fra myntfunn fra utgravingen var stavkirken i bruk før annen fjerdedel av 1200-årene. Den eldste kjente stavkirken hadde nær kvadratisk skip med tverrarmer mot nord og sør, hver av disse hadde apsidal avslutning. Koret var smalere og rektangulært med apsidal avslutning. Ved ombygginger i 1683 og 1709/1714 fikk kirken nytt og større kor samt nye og større tverrarmer. Kirkegården er sterkt oppfylt mot øst, og i 1848 ble den utvidet med ½ mål (NK 364ff). Kirken er ikke nevnt i RB, rimeligvis fordi den da lå til Hamar bispedømme (jfr. DN III:703). På 1570-tallet lå en skyldpart i Norre Prestegaardt til mensa ved Rollag hovedkirke (St. 232), hvilket viser at det tidligere i middelalderen var både prest og prestbol ved Nore kirke. Kirken har en middelaldersk døpefont med kum av kleber og fot av tre (NK 384). Oppe i fjellsiden i nordvest for kirken ligger Klokkarplassen under (180/14) Norehaugen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
YLMEIM (NORUM), gnr. 80 Norum (Norum sogn). Eldste omtale av kirken er i 1321 (Ylmhæim kirkiu, DN XV:8), og prest på stedet i 1308 (sira Hallwarðe a Ylmhæimi, DN IX:80). Nåværende kirke står i kanten av tunet på (gnr. 80) Norum, hvis eldre navn ser ut til å ha vært Ylmheim eller Ølmheim (NG 99). Gårdstunet ligger ved Ølmheimsbukti. I 1686 omtales kirken med skip i stavkonstruksjon og et mindre, laftet kor. Kirken brant i 1700 eller 1701, og i 1703 ble en tømmerkirke med korsformet grunnplan vigslet på samme tuft. Denne sto til nåværende kirke ble bygd i 1863 drøye 20 m opp/nordvest for det gamle stedet, på den andre siden av riksveg 5 (Aaraas & al 2000b:184f). Før ca. 1340 lå det godt med skyld til så vel mensa som fabrica (BK 36a-37a). I tillegg tok Ylmeim kirke kirketienden fra kirken på Fimreite (BK 36b), hvilket kan ha vært midlertidig eller også fordi sistnevnte sto til nedfalls. Da det i 1329 ble tatt inventarfortegnelse i kirken ble det notert at det både i koret og i skipet fantes en rekke revler på veggene: Item tuau lutær af korenom tialldader med reflom fornom med vndir tiolldum, item vtar i kirkiu fiorer reflar forner med vndir tiolldum (BK 83a). Ca. 1600 lå Ylmeim som anneks til hovedkirken på Stedje (JBB 139f). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
YLMEIM (NORUM), gnr. 80 Norum (Norum sogn). Eldste omtale av kirken er i 1321 (Ylmhæim kirkiu, DN XV:8), og prest på stedet i 1308 (sira Hallwarðe a Ylmhæimi, DN IX:80). Nåværende kirke står i kanten av tunet på (gnr. 80) Norum, hvis eldre navn ser ut til å ha vært Ylmheim eller Ølmheim (NG 99). Gårdstunet ligger ved Ølmheimsbukti. I 1686 omtales kirken med skip i stavkonstruksjon og et mindre, laftet kor. Kirken brant i 1700 eller 1701, og i 1703 ble en tømmerkirke med korsformet grunnplan vigslet på samme tuft. Denne sto til nåværende kirke ble bygd i 1863 drøye 20 m opp/nordvest for det gamle stedet, på den andre siden av riksveg 5 (Aaraas & al 2000b:184f). Før ca. 1340 lå det godt med skyld til så vel mensa som fabrica (BK 36a-37a). I tillegg tok Ylmeim kirke kirketienden fra kirken på Fimreite (BK 36b), hvilket kan ha vært midlertidig eller også fordi sistnevnte sto til nedfalls. Da det i 1329 ble tatt inventarfortegnelse i kirken ble det notert at det både i koret og i skipet fantes en rekke revler på veggene: Item tuau lutær af korenom tialldader med reflom fornom med vndir tiolldum, item vtar i kirkiu fiorer reflar forner med vndir tiolldum (BK 83a). Ca. 1600 lå Ylmeim som anneks til hovedkirken på Stedje (JBB 139f). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)