Nåværende kirke på (gnr. 57) Vik er en tømmerkirke med åttekantet grunnplan. Den ble bygd i 1858 nord for prestegårdstunet og nærmere 300 m østnordøst for der de eldre kirkene sto. Deretter ble gammelkirken revet, en langkirke av tømmer. De tidligere kirkene på Vik sto på ei flate i åkeren i sørvest for prestegårdstunet, noe under midtveis mellom prestegården og ei lun bukt kalt Likosen.
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. "St. Pauls kirke og kirkegård lå på Nordnes, på oversiden av Nordnesgaten ytterst ute hvor gaten krysses av Nordnesbakken. Kirkegården ble anlagt og innviet i 1650 som fattigkirkegård for Nykirkens sogn. ... I 1716 ble det bygget en kirke (kapell)på kirkegården."
Pella (Kjølstad kapell). Tidligere forsamlingshus. Innviet til kirke 1907. Revet i 1977.
Des. 2018: Geometri endret av Csisar, ØFK. Lå feilplassert på Kjølstad kirke litt lenger nord.
ST. PETER. Eldste omtale av kirken er i 1298 da sognepresten Sigwardus rector ecclesie sancti Petri Tunsbergis sammen med en kannik ved domkirken i Stavanger leste opp de pavelige dommeres avgjørelse for Stavangerbiskopen i dennes konflikt med sine kanniker (DN IV:32). Dette hadde vært en langvarig og skarp konflikt, og at Tønsbergpresten var blitt delaktig viser at Peterskirken og dens prester da representerte en velrennomert institusjon. Dette vises også ved den store geografiske spredningen av kirkens landskyld (Wienberg 1991:120). Kirken hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med apsidal avslutning. I gotisk tid ble apsiden revet og koret utvidet til et rektangulært langkor. Pilloteringen under apsiden og koret er radiologisk datert til ca. AD 980-1157, og ut fra vestportalens stiltrekk bør en rimelig datering være første halvdel av 1100-tallet. Skipet hadde portaler mot vest og sør, koret mot sør. Kirken hadde kvader i tønsbergitt i veggåpningene og utvendige hjørner. Fra skipets nordvesthjørne løp en trapp opp i nordveggen til et rom over skipet. Denne var bygd delvis med tegl, men sannsynligvis var teglen benyttet i en reparasjon. En rekke graver er registrert med sterkt avvikende orientering, flere under murverket for steinkirken, og disse er radiologisk datert til 1000-tallet. Trolig har det stått en trekirke på stedet før steinkirken ble reist. Kirkegårdsavgrensingen mot sørvest har forholdt seg til en allerede eksisterende bygårdsstruktur ned mot det middelalderske Stretet (Brendalsmo 1989). Siste gang kirken nevnes å være operativ er i 1510 (DN XI:290). Biskop Glostrup i 1622 (s. 16) omtaler under 24. februar sin visitas in templo divi Petri, men dette må være feil for divi Laurentii. I noteverket påpeker utgiverne at det da kun var to kirker i byen, og at Mariakirken var byens sognekirke (s. 134f). Peterskirken ble trolig totalskadet under den store bybrannen i 1536 (NGL IV:428), og i rasmassene er det ved arkeologiske undesøkelser påvist store mengder middelaldertegl. Bygningen må således også på et tidligere tidspunkt (etter ca. 1250) ha brent og deretter blitt reparert med tegl. Dette harmonerer med funnet av flere sterkt brente fragmenter av en døpefont, datert til 1250-1350 (Solhaug 2001:96f), i rasmassene. Trolig kan så vel reparasjonen av trappen i nordveggen som korutvidelsen ha skjedd ved denne anledning. Brannen og nedleggelsen reflekteres også i 1574-77: «Sanctj Pederss Kierckis Landtt skøldt som nu er Laughtt till Wor Frue Kiercke» (St. 67f). Et stykke av et fundament ut fra det forlengede korets sørøsthjørne antyder et sakristi (Wienberg 1991:29f). I tillegg til kirkens hovedalter hadde den også et Mariaalter nevnt 1349 (DN XI:39). Kirken har ikke hatt vesttårn, likevel er den nevnt med egen klokker i 1320 (DN IV:146). Eget prestebosted nevnes i 1333 og seinere, og det framgår at det dreier seg om en egen bygård (DN V:97, RB 195, DN XI:112). Kirkeverge opptrer først seint på 1400-tallet (DN XI:234). Som en av tre kirker i byen hadde også Peterskirken landsogn, sørøstover på Nes og Husvik (DN XI:59). Seinest rundt 1450 var Maria- og Peterskirken ett sognekall (DN XI:187, XI:203), og kirkens eget prestebol mistet ved det sin funksjon som bosted for prest (jf St. 66). Fra et gammelt calendarium ser det ut til at kirkens innvielsesdag var 10. juni (Dedicacio ecclesie sancti petri tunsbergensis, NGL IV:426-27). Rundt 1750 var det fortsatt kjent hvor kirken hadde stått: «Der samme Steds staaer nu en Hestemølle, og seer man under samme et Stykke af den gamle Kirke-Muur, som er brugt til Grund for Heste-Møllens Bygning» (Müller 1842:52). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo - ny tekst 2016)
Kulturlandskapstype: Utmark. 100-130 m N for fornminne 1 (eget skjema), ca 12 m over havet:
Fornminne: Reinsamlingsanlegg (R2). På en flate 30 x 30 m er her flere steinsettinger etter gjerder og innhegninger. Kan være eldre enn 100 år. På grunn av tidsnød ble det ikke nøyere innmålt.
2018: Høydeanslag stemmer ikke med angitt avstand inn dalen. Geometri lagt inn jf anslått høyde og retning inn dalen. Må kontrolleres i felt!
2026: Forståelsen av orientering foretatt i 2018 er feilaktig. Avstanden inn i dalen er åpenbart omtrentlig og gjelder alle tre kulturminnene påvist i 1998. Kun R3 (skyteskjul) ligger rundt 500 m fra botn. Anlegget under ID 8526 står spesifikt liggende 100-130 m N for R1, gammetufta under ID 67890, og dermed skal ligge på flaten N for bebyggelsen. Dette er også hvor plassering angis i kartet i rapporten. Vernestatus satt Uavklart.