Klosterruiner under marknivå. Dominikanerkonventet i Nidaros grunnlagt mellom 1228 og 1234, oppløst ved reformasjonen. Rester etter murer og graver påtruffet ved byggearbeider i 1885, 1896, 1901-03, 1915, 1928, 1950 og ved utgravninger 198?. Fundamentmurene under Kjøpmanngaten 4 kan være klosterkirken, og murene i Bispegaten 4 deler av klosterfløyene, men tolkningen er usikker.
RAKKESTAD STA. MARIA (hovedkirke), gnr. 5 Rakkestad prestegård (Rakkestad sogn). Kirken står på (gnr. 5) Rakkestad prestegård og ble kraftig ombygd i 1875. Den romanske steinkirken hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med tilmurt sakristi på nordsiden (NG 23f). I 1401 ble prestbolet ført som prestboleth uten navn men med skyldstørrelse (RB 158), rimligvis et bruk av kirkestedsgården. På 1420-tallet ble et brev skrevet j Birkenes j presta garden (DN VII:381) og var da rimligvis et bruk steint og reint, mens det i 1570-årene het at Ness och Birkenness brugis Vndr Prestegardt (St. 26). Gården Rakkastadir er gått inn under nåværende (gnr. 5) Rakkestad prestegård sammen med den middelalderske prestegården Birkines (NG 94). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper er det rimlig å anta at så vel Rakkastadir, Nes og Birkines, og muligens også (dagens gnr. 6) Bergenhus, var deler av en felles gård i tiden da kirken ble reist. Som bruk av prestegården i dag finner vi (5/3) Kirkeby og (5/16) Kirkerud, samt lokalitetsnavnet Kirkelund (under 5/1), alle vest for kirken mens prestegårdstunet ligger rett nord for den. Ingen av disse brukene er nevnt hos Rygh og de er heller ikke oppført i St., så muligens kan de være navn som først i sein tid har manifestert seg som bruksnavn selv om i alle fall de to første utfra navnetype bør være middelalderske. I 1400 ble det notert at det skulle gjøres åbud på prestbolet men uten at hyppigheten ble nevnt. Samtidig het det at lligger biscop firir Rakkastadir [Oss ok Giurdine (fra [senere tilføyet) iij neter at fornno ok ij neter firir Dyggra ness ok [Wttanskooghs kirkiu (fra [senere tilføyet) ok tha skulli fylghia x hudir j cathedraticum en æi hafuum wer fleri neter leghit en thriar, ok stondum fiorar en cathedraticum æi meira tekit en vj hudir firir allar thessar kirkiur (RB 564f). Biskop Gunnars tilstedeværelse på Rakkestad (ukj. dag) 1478 skyldtes trolig visitas (DN I:923), likeså heidherlighom manne sire Pethre Jonssyni erchepreste j Oslo sitt besøk 20 februar 1465 (DN IV:956). Fra kirken er det bevart rester av en middelaldersk døpefont i kleber og fragmenter av en døpefontskål i granitt (NK 25f, 29).
29).
RAMNES ST. PETER OG ST. PAUL (hovedkirke), gnr. 51 Ramnes søndre (Ramnes sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, tilnærmet kvadratisk kor (Brendalsmo 1990:52) står på (gnr. 51) Ramnes søndre. I 1363 ble et brev skrevet aa prestboenom j Ramnes sokn (DN IV:437) og i 1367 et brev aa prest Solbærghum j Ramfnes sokn (DN IV:464). I 1398 ble prestbolet ført som prestbolet alt uten navn eller skyldstørrelse (RB 78), rimligvis et bruk steint og reint. Prest Solbærghum er identisk med (dagens gnr. 81) Prestegården, et bruk av (80) Solberg. Et bruk av Ramnes søndre heter (51/3) Kirkengen, nabogården i sør heter (78) Kirkevold. Det finnes i dag ingen gårder eller bruk under eller ved Ramnes med navn som refererer til prest, heller ikke som tapt navn, og ingen kirker hadde skyldparter i gården Ramnes verken i 1398 (RB 731) eller på 1570-tallet (St. 303f). Avstanden mellom Prestegården/Solberg og kirken/Ramnes er godt over en kilometer, og utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper er det vanskelig å argumentere for at Solberg og Ramnes skulle ha vært deler av en felles opphavsgård i tiden da kirken ble reist. En opphavsgård Ramnes bør i tillegg til Ramnes søndre og Kirkevold også ha inkludert (dagens gnr. 50) Ramnes nordre og (49) Tufte. En opphavsgård vest i bygda bør i tillegg til Solberg og Prestegården også ha inkludert (dagens gnr. 79) Stange, (83) Lerstang, (84) Jonstang. Et bruk av Prestegården heter (81/3, 4) Ree, og muligens kan dette være navnet på denne opphavsgården. Dette er dessuten det gamle bygdenavnet for Ramnes sogn (NG 153f), jfr. også slaget på Re i 1163 (Soga om Magnus Erlingsson, kap. 42). Forholdet mellom Prestegården og kirken på Ramnes blir således at presten ved Ramnes kirke på et tidspunkt før 1363 overtok prestbolet på Ree hvor det tidligere også hadde stått kirke, altså at han før det ikke hadde hatt eget prestbol på Ramnes. (Kildegjennomgang til registrering av middeladerkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
I 1845 ble det etablert ny kirke på Bersagelheia for flere av de små sognene i Randabergområdet. Stedet ligger noen kilometer SSØ for det gamle, middelalderske kirkestedet på gården Randaberg, if. ID 54032.