ROKKE, gnr. 110 Rokke (Rokke sogn). Den romanske steinkirken hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. I 1886 ble koret revet og kirken forlenget i skipets bredde mot øst og polygonalt avsluttet (NK 123). Kirken står på (gnr. 110) Rokke. I 1397 ble prestbolet ført som Prestbolet alt Rodkar og med skyldstørrelse (RB 504), rimligvis et bruk av kirkestedsgården, og på 1570-tallet lå 3 huder i Rocke med bygsel til mensa ved Berg hovedkirke (St. 28). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Rokke også et flertall av de følgende gårder kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist: (dagens gnr. 109) Hestehagen, (111) Strand, (112) Eng, (106) Molkersrød og (107. 108) Korset lille, søndre og nordre. Fra middelalderkirken er bevart en romansk døpefont i kleber (NK 126). Gården Gillestadt som i 1620 ble ført til Racke sogen (Reg. 283-84) må være (gnr. 27-30) Gjellestad i dagens Berg sogn (jfr. Reg. s. 165, NG 409). Et større gravfelt strekker seg fra nordvest for kirken og forbi den mot sørøst.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ruin etter liten middelaldersk steinkirke, viet Mikael. Kirken omtalt i pavebrev 1254. Usikkert om sognekirke, små eiendommer, men kan ha vært knyttet til pilgrimsveien mellom Østerdalen og Hamar. Kirken forfalt etter reformasjonen og ble i følge en tvilsom tradisjon brent 1567 under den nordiske 7-årskrigen. Den noteres på 1590-tallet som uten prestetjeneste.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Fundamenter til liten romansk steinkirke. Planform langkirke 16,5 x 10,6-10,9 m, murene kistemurer av tuktet gråstein med kalksteinskvadre i hjørnene, funn av buesteiner. Kirken har hatt V- og N-portal, og 3 vinduer i S-veggen. Kalket på både inn- og utside. Fundamentene/murene bevart i ca 0,5-1,0 m høyde, Ø-muren opp til 2 m. Kirken bygget på tverrgående fjellrygg, dype jordlag igjen under koret og V-siden. Løsfunne kvadersteiner brukt til å bygge op ruinens utv. hjørner. Funn av skjeletter i koret, bl.a. i uthuggen grav i fjellet. Utenfor og tett innpå S-veggen 5 omrotede skjeletter under brannlag.
ROLLAG (hovedkirke), gnr. 44 Rollag prestegård (Rollag sogn). Den eldste kirken var en stavkirke med rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Gjennom påbygginger i 1670, 1690-årene og i 1760 har kirken i dag korsformet grunnplan og der stavkirkens skip utgjør kjernen i dagens skip (NK 321ff). Kirken står på (gnr. 41) Rollag prestegård hvis opprinnelige navn er Rollag (NG 428). Kirken er ikke nevnt i RB, rimligvis fordi den da lå til Hamar bispedømme (jfr. DN III:703). På 1570-tallet lå det svært lite landskyld til kirkens mensa, og tre av de fire skyldpartene var de tidligere prestbolene ved annekskirkene (St. 232). Prestegården 1591-98 er identisk med (gnr. 44) Rollag prestegård (NG 435). Kirkegården var tidligere mye mindre og innhegnet med kantstilte heller, som ved Flesberg og Nore kirker; ved de seinere utvidelser er det oppført steingarder (Schirmer 1914:16). På nordsiden av koret ute på kirkegården står et steinkors av tidligkristen type, og et tilsvarende er plassert ved kirkegårdsmuren i nord. Begge ble funnet under arbeidene i 1930. Syd for kirken står et hjulkors i kleber (NK 336, 351). (kartreferanse: BV 047-5-2). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Eldre beskrivelse:
Stavkirke; Rollag middelalderkirke, utvidet på 1600-tallet, med kirkegård og to steinkors, det ene på N-siden av kirken, den andre på SV-siden.
Nåværende kirke ble reist kort etter at middelalderkirken ble revet 1886. Den eldre steinkirken hadde rektangulært skip med smalere, rektangulært kor og et tårn i vest (Bugge 1957:470). Den rundbuede åpning mellom skip og tårn antyder at kirken ble reist på 1100-tallet, mens spissbuer i de fleste andre av kirkens veggåpninger viser til kraftige ombygginger trolig rundt midten av 1200-tallet. Muligens kan tårnet være reist i denne sammenheng, og korets nær kvadratiske grunnplan antyder også en ombygging på denne tid. En bevart del av en vindskie med romansk rankedekor peker også i retning av en opprinnelig romansk kirkebygning. Kirken står på (gnr. 284) Romedal prestegård, hvis opprinnelige navn er Vang (NG 127). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Romedal prestegård også (dagens gnr. 15. 16=225. 226) Røne vestre og østre kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist.
I 1707 ble kirkestedet på Musgjerd, jf. ID 107934 - Romfo gamle kirkested, nedlagt og flyttet 3 kilometer ned/vest i dalen til nabogården (25) Romfo. Nykirken på Romfo sto ferdig i 1708 (BS 107-5-1), en langkirke i tømmer med tårn, og en del materialer fra Musgjerd ble gjenanvendt. Tidlig på 1800-tallet sto kirken i fare for å bli tatt i elvebrudd, og nåværende kirke ble vigslet i 1821 noe lenger inn (Sande 1981:176ff, 335f). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
ROMNES ST. LAURENTIUS, gnr. 41 Romnes (Holla sogn). Kirken står på (gnr. 41) Romnes som ligger på et nes ut i nordenden av Norsjø. Den romanske steinkirken har tilnærmet kvadratisk skip og et smalere, kvadratisk kor med utvendig apside. Kirken ble nedlagt i 1867, da en ny kirke skulle avløse så vel Romnes som Holla kirker, men gravplassen på Romnes ble bestemt opprettholdt (Nygaard 1996:61f). ”Begravelsesplassen har dog vært benytta av Romnes og Sannes. Dens størrelse efter opmåling i 1840 var 2948 kvadrat alen” (Ytterbøe 1925: 56). I 1398 ble det ikke ført prestbol til kirken (RB 16), og på 1570-tallet lå det kun en part i Rommnes østre uten bygsel til mensa ved Holla hovedkirke (St. 48). Rett ned i sørvest for kirken ligger Kirkestranda. Drøye 100 m øst for kirken ligger restene av et gravfelt i strandkanten. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)