RØDVEN, gnr. 59 (=175) Rødven (Holm sogn). Eldste omtale av en kirke på Rødven er i 1547 (Reuen kyrke, DN XXI:915). Stavkirken står i tunkontekst nede på sletta ved Rødvenfjorden på (gnr. 175) Rødven. Den ble i 1908 solgt til Fortidsforeningen. Ny kirke stod ferdig rundt 1900 tvers av bekken og veien nord for stavkirken. Den gamle kirken med rektangulært skip, smalere, rektangulært kor og våpenhus i vest er trolig bygd rundt 1300 men med materialer fra en eldre stavkirke og trolig reist på samme tuftsted. Det nåværende koret erstattet et eldre kor rundt 1600, og det eldre var om lag 3 m smalere enn det nåværende. Skipet har portaler mot nord, sør og vest og i koret mot sør. Nordportalen har detaljer som dateres til 1100-tallet, mens sørportalen er fra ca. 1300. Ved utgravinger inne i kirken ble det funnet en mynt fra slutten av 1100-tallet. Den utvendige skordingen er muligens satt opp etter at svalgangene ble fjernet noe før 1600, men den kan også være eldre (Christie 1964). I 1589 lå kirken som anneks til hovedkirken på Veøy (Rodtuegen kircke, Thr.R. 66). I 1901 ble Holm sogn opprettet. Dette ble slått sammen av den del av Veøy sogn som lå på sørsiden av Langfjorden samt Rødven sogn, og der en del er gått over til å bli kapellsogn, mens ny kirke samtidig ble etablert på (39) Holm (NG 13). Gårdsnavnet (177) Korsan, nabogård til Rødven i nord, antyder et tidligere kors i friluft. En odde ut for denne gården heter Korsneset. I en steingard på grensa mellom (57=173) Landre og Rødven heter det Kyrkjeledet. Ved arkeologiske undersøkelser i 1963 ble følgende funnet under kirken: Bly. Vindusbyl til innslutning av vindusruter. 12 biter blygjenstand i 2 biter, den ene 5 cm lang, slett tilspisset, den andre 9 cm lang med tverrsnitt som en spiker, tilspisset i enden. Blygjenstand, ligner føre hende, slett i den ene enden, tilspisset i den andre, 18 cm lang: 2 delvis smeltede gjenstander av bly eller sink. Del av sirkulær metallplate, muligens bly eller sink, diameter 1,5 cm funnet i korets løse overflatemasser. Messing. Lokktil tobakkspipe, funnet blant rusk på loftet (tegning A). Nagle av messing eller kobber, flatklemt. Del av randstykke til messeklokke av malm, funnet i ryllen i korets søndre gravkammer (tegning B). 2 randstykker fra en mindre malmklokke funnet i fyllen i korets søndre gravkammer. 6 bøkbeslag av messing festet til lærremser, funnet i skipets løse overflatemasse (Ttegning C). Messingknapper med hemper, 15 stk. med runde hoder og 1 med kvadratisk hode, 3 med runde hoder uten hempe, noen ornerte: (tegning D, E og ?). Messingspenner, 1 del av rettvinklet spenne (tegning F), 1 del av buet, ornert skospenne (tegning G). To ensartede messingbeslag med naglehull (tegning F). Messingnål, 5 cm lang (tegning F). Synål av messing, brukket, 4,4 cm lang, 5 messingringer (tegning F og H). 2 hemper av messing. Beslag til lær eller stoff (tegning H). Messingblikk. Et gjennomhullet stykke. 2 sammenbrettede plater funnet i det gamle alerfundaments g..... En sammenbrettet remse av messingblikk. En sirkulær messingplate, ca 2 cm i diameter. Et krummet messingstykke. Rødven Kirke Jern. Jernbeslag, utsmidd til bladform, 9,5 cm langt. Sterkt forrustet jerngjenstand funnet i fyllmassene i det store og dype hullet i skipet under takrytterns sydøstre hjørne. Foldekniv av jern med benskaft. Skaftet er 6,6 cm langt, initialene FDB innrisset i skaftet. Funnet i skipets øvre løse messer. jernkniv med bladtange 11 cm lang funnet i løs overflatefyll i skipet (tegning). Kistebeslag av jern, 2 stykker, rokokko funnet i fyllen i korets nordre gravkammer (tegning I). Jerngjenstand med krok i den ene enden, 10 cm lang, funnet i fyllen i det gamle alterfundamentet i koret (tegning K). Pipenøkkel av jern, 18 cm lang funnet dekket av overflatefyll på flat sten (mrk. +155), innenfor skipets nordportal (tegning L). 1 pose jernsaker, spiker nagler hengsler, kroker m.m. Glass. Vindusglass, antagelig fra middelalderen, 17 biter funnet i fyllen i det gamle alterfundament i koret, 3 biter funnet i fyllen i korets søndre gravkammer (tegning I og K). Vindusglass fra senere tid i en pose. Brilleglass ovale, 3 hele og 4 brudd (tegning O). Diverse. Del av perlekjede med små farvede perler, funnet i skipets løse overflatefyll. Hattenål med sort glassperle, 6 cm lang, funnet i skipets løse overflatefyll. Keramikk. 3 brudd av glassert keramikk av et brudd av en hank, (tegning P). Bergkrystall, 3 biter. Gull?allon, 4 stk. fra fyllen i korets nordre gravkammer. 1 stk. fra skipets løse overflatefyll (tegning Q). Lærremse med takker til hver side, ca 5 cm lang. Hengebryne. 1 brudd av lite hengebryne med hull i den ene enden. 1 brudd av et annet lite bryne (tegning K). Sort splint av smal skinne av ben eller hårdved, 6 cm lang. Avhugget flint av svill eller stavlegje med trukket profil (tegning S). Klebersteinsbrudd funnet i vestre del av skipet i gravfyll og overflatefyll; kan ha tilhørt en døpefont. Det største stykke, som er tilhugget ca 2 cm tykt og bevart i 8 cm lengde har krumming som kan tyde på at det hører til rundstykket til kummen på en døpefont. Et annet stykke har godstykkelse på 1,8 - 3 cm. Lengde 12 cm. Hank av klebersten til kar eller kule, lengde 12 cm, bredde 3-5,5 cm. Den er tidligere funnet og lå i alterbordet. Kleberstenen i hanken er lysere og mindre glimmerrik enn i de ovenfornevnte brudd. Flint. 116 flintbiter samt 17 tvilsomme, men som skiller seg ut fra det lokalet stenmaterialet. 1 poret stein (slagg). Flintbitene er funnet spredt i alle jordlag under kirken. Krittpipedeler. 1 helt hode og 4 brudd av hoder, 17 brudd av munnstykker. Kapper. 1 knapp av ben, en av jern, en av tre og en av melkehvitt glass. Sort stoffsløyfe funnet i skipets løse overflatefyll (tegning T). Ukjent materiale. Koniske rørformer av størknet eller brent leirjord. 14 stk. 2 fragmenter av salmebøker. 1 fragment av Det Nye Testamente (Mateusevangeliet).
Beskrivelse fra lokalitet:
De eldre kirkene på Rødøy har stått på annen tomt enn dagens kirke. Kirken før dagens kirke sto ved prestegården, nord for dagens kirkested, jf. ID 220607. Den eldste kirken, en stavkirke kan også ha stått der, men skal etter tradisjonen ha stått på en tomt nord for prestegården, jf. ID 18437.
Den gamle kirken ved prestegården ble i 1885 erstattet av den nåværende kirke, en tømmerbygning med åttekantet grunnplan, tårn over korsskjæringen og korsarmer i de fire hovedretningene (Helland 1908:573f).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Den gamle kirken ved prestegården ble i 1885 erstattet av den nåværende kirke, en tømmerbygning med åttekantet grunnplan, tårn over korsskjæringen og korsarmer i de fire hovedretningene (Helland 1908:573f). Den gamle kirken ble revet to år etter og materialene solgt på auksjon.
RØLDAL, gnr. 20 (=11) Prestegård (Røldal sogn). Kirken står på (gnr. 11/5) Prestegård. Sognet ble i 1848 skilt fra Suldal hovedsogn i Stavanger bispedømme og fikk konstituert prest, og i 1885 ble det eget kall (NG 439). Kirken er opprinnelig en enskipet, rektangulær stolpekirke uten eget kortilbygg, seinere remontert som stavkirke, og som ble til dels ombygd i 1844 og 1872. En del bevarte paneler, trolig rester av veggtiler, har malerier fra 1200-tallet. Grunnen under skipet er dekket av flate heller og svært store steiner ispedd leire, rester av et steingolv under nåværende tregolv. Disse store steinene og leira er hentet i områder utenfor elvesletta. Kirken var en meget besøkt valfartkirke, og i nyere tid er den beskrevet som en lovekirke med store ansamlinger særlig på St. Hansdagen. En stor samling votivgaver befinner seg i Bergens museum. Pilegrimsferdene hit ble stanset i 1835 (Bendixen 1904:539ff, Jensenius 1998). Fra kirken er bevart rester av to eller tre seinmiddelalderske alterskap (se nedenfor). ”Ein blind fiskar fekk noko tungt på snøret sitt i Krossfjorden [ut for Fana kirke] og han makta ikkje å få det inn i båten kor han streva. So lova han det etter tur til Fanakyrkja, Mostrakyrkja, St. Svithunkyrkja i Stavanger, Apostelkyrkja i Bergen, Avaldsneskyrkja osv., men då han nemnde den vesle stavkyrkja i Røldal, spratt det mest av seg sjølv inn i båten. Fiskaren strauk seg med handi over augo for å turka bort sveitten. Då fekk han att synet. Krusifikset vart ført med stor høgtid inn til Jondal og vart so bore oppetter Krossdalen [se under Jondal], som fekk namn etter denne hendingi. Oppe på fjellet måtte dei kvila på ein stad som seinare vart heitande Krossasete [se under Jondal]. På vegen frå Odda til Røldal måtte dei stogga fleire stader, soleis var det umogeleg å få det over ein bekk ved Skarde før dei lauga krusifikset i bekken. Denne bekken vart seinare kalla Ljosabekken og vatnet har lækjekraft” (Kolltveit 1952:477). Kolltveit legger til at den veien krusifikset ble ført fra Krossfjorden til Røldal ”er just ein gamal ferdaveg millom dei ytre og dei inste bygdene i Hordaland”. ”I en [Gravhøi], der ligger paa Præstegaardens Grund, fandtes i Aaret 1820 et Gravsted” (Neumann 1836:271), i tillegg er det funnet ei øks fra yngre jernalder på kirkegården (Dalen 1960:32) – trolig en vikingtids mannsgrav. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)
RØMSKOG, gnr. 75 Bøen (Rømskog sogn). Nåværende kirke består av et tømret skip fra 1799 og et kor fra 1853, begge reist suksessivt til erstatning for eldre og til dels middelalderske bygningsledd. Den eldste kjente kirke var en stavkirke, og dagens kirke står på dennes sted (NK 70f). Kirken står på bnr. 4 Kirkerud under (gnr. 75) Bøen. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper er det sannsynlig at også (dagens gnr. 76) Kurøen og (78) Tukun østre var del av opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Opphavsgårdens navn er trolig tapt, og eldste omtale av Bøen er i 1593 (NG 175). I 1401 ble det ikke ført prestbol til kirken (RB 152), og det fulgte ikke bygsel med den skyldparten i Kirkerrudt som på 1570-tallet lå til mensa ved Rødnes hovedkirke (St. 23), så det har rimligvis ikke vært eget prestbol til Rømskog kirke i middelalderen. Muligens gjenspeiles dette i miljøet rundt kirken ved at det her kun finnes lokalitetsnavn som har med kirke å gjøre: Kjørkesanden, Kjørksundet, Kjørkerudåsen og Kjørkerudtjern. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
RØN, gnr. 85. 86. Røn søndre og nordre (Røn sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 86) Røn er i 1328 (ecclesia de Roen cum capella, PN 24). Den er ikke nevnt rundt 1620 (St.S. 157ff), og en kan dermed anta at den er blitt lagt ned rundt denne tiden. Sogneprest Hermann Ruge skrev i 1743: «Nordenfor gaarden Nordre Røen, tæt oven alfarveyen hvor nu er rætterplads, wiistes levningerne af en gammel kierke og kierkegaard» (Røgeberg 2004:285). Dette skal være på samme lokalitet som der nåværende Røn kirke ble reist i 1747-48 som erstatning for de da revne kirkene på (66) Øyjar og (82) Fyrstro (jf NG 288). Disse tre tidligere sognene ble da slått sammen til (nye) Røn sogn. Røn kirke skal være bygd delvis av materialer fra de to revne stavkirkene (Jahnsen 1983:72). Kirken har kum med skaft fra en døpefont i kleber datert til 1150-1200 (Solhaug 2001:77), men det er umulig å si i hvilken av de to (tre) kirkene den har hørt til. (Kildegjennomgan til registrering av middeladerkirkesteder av NIKU Ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert 12.11.13).
Bakgrunn for grov lokalisering er ID 15401 samt dette: I Soga om Håkon Herdebrei (kap. 1) nevnes høvdingen Sigurd, sønn av storbonden Hall på Rør. Sigurd var med i Håkons opprørsflokk, og han fikk seinere jarlsnavn etter at Håkon var tatt til konge over hele landet. Rester av en grunnmur sammenføyet med mørtel, samt en til bygningen hørende gravplass ble i 1894 påvist ved grunnarbeider og deretter dokumentert av humanosteolog. Funnområdet gikk da under navnet Kirkejordet og lå ca. 150 m sørøst for tunet. De gravlagte ble funnet i opptil 5 lag. Fram til ca 1840 hadde det stått to stabbur over deler av kirkegården, hvilket hadde medført betraktelig bedre bevaringsforhold for skjelettene i dette området. Kirkebygningen har hatt en lengde av ca. 11 m og en bredde av 8,5 m i vest og avsmalnende til ca. 6,5 m i øst der grunnmuren har en halvrund avslutning (Guldberg 1895). Trolig dreier det seg om en kirke med apsidal avslutning i øst, sannsynligvis en steinkirke, da det ifølge Guldberg var så mye steinmasser i grunnen at det stedvis var vanskelig å avgjøre murens løp. Det lå ingen skyldparter i Rør til Ringsaker kirkes mensa på 1570-tallet (St. 135), hvilket kunne indikert et tidligere prestebol til Rør kirke. Kirken skal ha vært nedfalden og opbrændt ca 1590 (Schøning II:6). Kirken: 1591-98 (Røss kircke er nedfalden oc opbrend, JN 13), 1590 (Røss-Kirke, Schøning II:6)
Røros kirke rangeres blant de ti viktigste etterreformatoriske kirkebyggene i landet. Kirken er også landets femte største med 1640 sitteplasser. Kirken ble påbegynt i 1779 og innviet i 1784. Peter Leonhard Neumann tilskrives som kirkens arkitekt, men det er uklart hvem som hadde ansvaret for detaljutformingen av bygningen. Røros kirke er plassert motsatt vei av nesten alle andre kirker i Norge med inngangen på sydøstveggen og koret med prekestolalteret i nordvest. Grunnplanen er en blanding av langkirke og sentralkirke. Det har skjedd svært få endringer med kirken siden innvielsen. Resultatet av dette er at kirken den dag i dag fremdeles framstår som et helhetlig og komplett arbeid fra overgangen mellom rokokko og klassismen fra 1700-tallets siste del. Kirken har også høy verdi som et viktig element i den gamle gruvebyen Røros. Kilde: Riksantikvaren
RØRSTAD, gnr. 4 Rørstad (Sørfold sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 4) Rørstad er i 1589 (Rørstad kircke, Thr.R. 82). I 1661 ble kirken beskrevet som kondemnabel, og det ble bestemt at brukbare materialer fra gammelkirken skulle anvendes i den nye som skulle bygges. Denne ble vigslet i 1665. En bevart kirkemodell fra 1673 viser en trebygning med korsformet grunnplan og tårn over korsskjæringen, muligens viser den 1665-kirken. I 1761 ble ny kirke bygd, den nåværende, også denne en tømmerkirke med korsformet grunnplan og tårn over korsskjæringen. I 1880 ble Rørstad kirke nedlagt og ny kirke bygd på (66) Røsvik i Sørfold med anneks på Nordfold. Gammelkirken ble stående og var i 1914 kapellkirke for de nærmest omkringboende. I 1886 ble Kjerringøy skilt ut som eget sogn (Brodahl 1914:5ff). I 1589 lå Rørstad som anneks til Bodø hovedkirke (Thr.R. 82), i 1743 var Foldens- eller Rørstads kirke (af træ) residerende kapellani under Bodø, og presten på Rørstad skulle samtidig betjene annekset på Kjerringøy (Mordt 2008:177f). I 1750 het det at ”Kirkegaarden var nogle Styker omtømret, men styke-imellem plat uden Lukelse” (Wolff 1942:5). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81).