Sagene menighet ble opprettet i 1880, og før kirken sto ferdig, ble Effata bedehus i Maridalsveien 176 midlertidig brukt som kirke. Kirken, som er tegnet av ark. Christian Fürst, ble innviet i 1891. Den er en nygotisk langkirke i rød fuget tegl, hvor spir og tak er tekket med skifer. Kalt "Nordkantens katedral".
Området rundt kirken ble parkmessig opparbeidet 1920. (Kilde. Oslo byleksikon 2010).
Ny kirke i bygda stod i 1871 ferdig på (5) Sakshaug nedre, om lag 500 m sørøst og ned for middelalderkirken. Dette er en langkirke i lysegrå marmor med midtskip og sideskip. Gamle Sakshaug kirke står på (gnr. 3) Sakshaug, jf ID 28100.
Et middelaldersk kirkested ble trolig nedlagt før 1590 på eller nær SAKSUM, gnr. 111 Saksum (Fåberg sogn). Jf. ID 180130. Schøning (I:174) refererer kort en tradisjon om en kirkebygning i Saksumdalen, mens Hiorthøy (1786:215) skriver at ”Af gamle Capeller findes endnu Levninger (…) i Saxumsdalen”. Lokal tradisjon refererer videre til gravplass: ”Bortved Bjørkestylen millom Saksumdalen og Torpa ligg det ein stor, flat stein, som har vori kalla Liksteinen. Det er sagt at stygglangt atti verd`n bar torpingan` lika over skogen til Saksumdalen. Det var kyrkje der, og kyrkjegard. Så bruka dei å kvile ved denna steinen, og sette liket ned på den med` dei kvilte” (Grimstad 1953:37). Skre (1988:71) har ingen referanse til nyere tradisjon om mer nøyaktig lokalisering av kirken. Det eneste diplom der gården omtales benytter navnet Saksum som områdenavn for grenda (NG 224), så rimeligvis har vi her en eldre storenhet Saksum. Nåværende Saksum kapell står på (gnr. 113) Hovland. Hvorvidt middelalderkirken også stod her, eller på den gården som har navnet (111) Saksum lar seg ikke avgjøre. Ifølge lokal tradisjon heter det at ”noen røyser på Hovland skal være etter kirken” (Lillevold 1957:83). Kort vei nord for Saksum under (110) Sæter ligger Korsåsen, og navnet kan antyde et tidligere kors i friluft. Gården: 1330 (i et større arveskifte nevnes en skyldpart j Hualle a Sokssæymi, DN V:84). (NIKU kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
SALBERG (RØRA), gnr. 179 Salberg (Salberg sogn).Eldste omtale av kirken er i 1533 Saelbergs kircke, OE s. 84), men sognet er nevnt 1432 (sadulbergs sokn, AB s. 9). Den nåværende kirke står på (gnr. 179) Salberg. Ut fra de opplysninger som gis i besiktigelser og kirkeregnskaper i 1644, 1649, 1700-03 og 1712-15 (ref. i Ystad & Sakshaug 1973:314f, Helland 1909:425) kan følgende historikk for kirken på Salberg skisseres. Middelalderkirken stod til rundt 1644 da det ble bygd til et nytt skip, slik at det gamle skipet ble kor og det gamle koret sakristi. I 1649 karakteriseres kirken fortsatt som en stavbygning og i 1700 blir denne Stafbygning beskrevet som liten, forfallen og med råttent tak. I perioden 1712-15 ble det bygd ny kirke. Dette byggeåret stemmer bra overens med resultatet av en serie dendrokronologiske dateringer av tømmer fra kirken, og der samtlige prøver viser at tømmeret ble felt i 1712 (RAA). Kirken slik den står i dag er en langkirke av tømmer.» Trolig ble den gamle kirken revet før den nye ble bygd, da materialer fra den gamle er gjenanvendt i den stående: i tårnfoten finnes en stokk kalt ”kongen”, overflytta fra gammelkirken. Tunet på Nedre Salberg skal tidligere ha ligget ved kirken, på en bergknaus (Varphaugen) rett på oppsiden. På (179/2) Nedre Salberg få hundre meter lenger vest ligger det også en kirkegård, anlagt delvis over hva som ser ut som en stor gravhaug men som skal være en dumphaug fra et grustak. Denne gravplassen (Nygår`n) ble etablert i 1898 men blir i dag lite brukt på grunn av vanskelige grunnforhold. I 1589 lå Salberg (Røren kircke) som anneks under Sakshaug hovedkirke i Inderøy prestegjeld. Også i 1774 var Salberg anneks til Sakshaug, i 1900 eget hovedsogn i Inderøen prestegjeld (Brendalsmo 2006:633f m/ref.). Det er ingen antydninger til at det tidligere skal ha vært prestebol til kirken på Salberg. Verken topografene eller Møllenhus (1973) har opplysninger om fornminner på Salberg. (Oppdatert tekst 26.05.16, Brendalsmo)
Kulturlandskapstype: Utmark. Trolig samisk jakt- og fangstkultur. Fornminne: Tuft, rund forsenkning omkranset av en svak voll, med ytre diameter 6 m. Tufta er lyng og gressbevokst.