Beskrivelse fra lokalitet:
Saltdal kirkested ble etablert i 1864. Saltdals eldre kirker sto på det gamle kirkestedet på Saltnes, ID 37377. Informasjonen om Saltdal kirke 1 og 2 er flyttet dit.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I 1864 ble ny kirke, den nåværende, innviet på Rognan tvers av/vest over Saltelva. Den er en langkirke i tømmer med vesttårn og et lite sakristi i hjørnet mellom skipet og koret på sørsiden.
ÅDLAND (SAMNANGER), gnr. 102 (=17) Årland (Samnanger sogn). Middelalderkirken vart mest trolig en stavkirke. Rundt 1652 ble denne erstattet av en tømmerkirke, og som i 1851 ble erstattet av den nåværende kirke (NK I/2:60ff). ”Den eldste kyrkja på Ådland, nemnd frå 1329, var ei stavkyrkje, for der er funne steinar i jorda etter ståplass for stavane. Ho stod litt nedanfor [sørvest for] der kyrkja står no, og der har og vore kyrkjegard, for der er funne beinrestar i jorda” (Lauvskard 1951:19). Den gamle kirkegården ble utvidet i 1886 (mot sør og mot øst), 1907 (mot øst), 1970 (mot sør). Nåværende steingard ble murt opp rundt 1950 (NK I/2:66). I 1306 lå det åtte skyldparter og 12 kyr til mensa foruten parten i kirkestedsgården (af Arlanðe j Kirkiu bønum tiu manadamata bol) samt tiende, men kun en liten flokk sauer og geiter til fabrica (BK 65a-b). Om ikke det eksplisitt nevnes en skyldpart i abæli, har likevel parten i kirkebøen gitt grunnlaget for et prestebol til kirken. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)
SAND, gnr. 36 Sand (Hadsel sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 36) Sand, på Austvågøya på sørsida av Hadselfjorden, er i 1589 (Sande kircke, Thr.R. 88). Kirken skulle da betjenes hver tredje helligdag av en kapellan ved hovedkirken på Hadsel. Kirkestedet er likevel langt eldre, da det fra kirken er bevart en Olavsfigur fra slutten av 1200-tallet, et trøndersk arbeid (Bugge 1932:11). Kirken sto på (gnr. 36) Sand. Den ble vedtatt lagt ned i 1810 (Helland 1980:743). Om lag 100 m nordnordvest for bnr. 10 Gammelgården står et kapell/skolehus. Om lag 100 m vest for dette, nær ut mot en odde ut i Hadselfjorden i nord kalt Korset, ligger kirkegården der kirken sto fram til 1810. Ifølge Bugge (1932:11) lå Sand til Bjarkøyætta.
Kulturlandskapstype: Utmark. Samisk jakt- og fangstkultur. Fornminne 1: Skyteskjul. 10 m SØ for fornminne 1: Fornminne 2: Skyteskjul. 50 m NØ for fornminne 1 og 30 m VNV for stolpepar 300: Fornminne 3: Skyteskjul. 12 m NNØ for fornminne 3: Fornminne 4: Skyteskjul. 8 m Ø for fornminne 4: Fornminne 5: Skyteskjul. 6 m Ø for fornminne 5: Fornminne 6: Skyteskjul. 40 m NØ for fornminne 6: Fornminne 7: Skyteskjul. Skjulene er fra runde til ovale og noen vises bare ved svak forsenkning og stein anlagt i bue. Størrelsen i sirkel er fra 2 til 3 m.
Sand stavkirke 1 sto på Sand gamle kirkested, jf. ID 34866. En tømmerkirke på det gamle kirkestedet ble revet i 1852, og nåværende kirke ble reist om lag 50 m ned/vestsørvest for gamlekirken på (103/11) Lagarhus samme år (Foldøy 1981:231ff).