SAND (SANDSØY), gnr. 28 Nordsand (Bjarkøy sogn). Eldste kilde til en kirke på (gnr. 28) Nordsand på Sandsøya er ca. 1350 (Sandz kirkio, DN VI:198). Kirkestedet er likevel eldre, da det fra kirken er bevart en figur av St. Olav fra midten av 1200-tallet (Gabrielsen 1998:72 m/ref.). I 1589 bodde en residerende kapellan under Trondenes på Sandsøy (Thr.R. 90), men annekset ble eget prestegjeld i 1731 (Mordt 2008:187). I 1813 ble det igjen lagt under Trondenes, ble så eget gjeld i 1875, for så i 1885 å bli lagt ned. Det er noe usikkerhet rundt nybygging av kirkene på Nordsand på 1600-tallet. Muligens brant en kirke i 1633, og som kan ha blitt bygd i tiden 1588-1622. Alternativt ble en gammel og brøstfeldig kirke revet og nybygd på 1640-tallet – trolig i 1647 da også Kvæfjord kirke ble nybygd. I 1750 ble kirken beskrevet som en tømmerbygning med korsformet grunnplan (dog sekundære korsarmer) og takrytter over korsskjæringen, samt at kirkegården var forsvarlig innhegnet med steingard. Prestegården lå da på (30) Altevik. Denne kirken ble revet i 1765 og materialene solgt på auksjon. Året etter stod ny kirke ferdig, i 1770 beskrevet som en tømmerbygning med korsformet grunnplan med takrytter over korsskjæringen, sakristi og våpenhus. Bygningen ble deretter tatt ned og flyttet til Bjarkøy i 1885-86, hvor den ble gjenreist på (15) Nergård. Sandsøy ble samtidig nedlagt som kirkested, men gjenopprettet i 1888 og nåværende kirke ble reist samme året, en rektangulær tømmerbygning med tårn i vest (Jenssen 1947:145ff, Wolff 1942:16f, Trædal 2008:445ff). ”Alle kirker på Sand har uten tvil stått på samme tomt som fremdeles er kirketomt der” (Jenssen op.cit. s. 145). Kirken hadde i 1750 ifølge biskop Nannestad ”adskillige malede og forgylte Billeder, som ere tagne af Tronæs Kirke, og ere sate i Skrifte-Huset” (Wolff 1942:17). Kort vei inn/øst for kirken er et fjell kalt Prestaksla, og rett sør for denne ligger Kjerkelihøgda. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81)
Sandtorg kirke ligger i Sandtorg sokn i Trondenes prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1933. Kirken har langplan og 250 sitteplasser. Kirken er tegnet av arkitekt Sigurd Bjørhovde (1888-1959), som selv overså byggingen av kirken til en pris av 15,- pr. tur til Sørvik. Byggekomiteen ble ledet av ingeniør Hans Peter Bryn. Byggeteknisk var kirken ferdig rundt midten av desember 1932, men maling ble ikke påført før i juni 1933, samtidig med at alteret av Conradi ble satt på plass. (Kilder: Trondenes prosti 1870-1890, Byggingen av Sandtorg kirke 1891-1933 og kirkesøk)
Beskrivelse fra lokalitet:
I 1786 var kapellene på Sandøy og Harøy heller forfalne, og i 1812 ble det bygd ny kirke på Sandøy til erstatning for den gamle kirken der, og samtidig ble Harøy kirke nedlagt og menigheten overført til Sandøy kirke. Den gamle kirken på Sandøy sto på Nestebakken, mens den nye fra 1812 – den nåværende – en tømmerkirke med åttekantet grunnplan, ble reist på gnr 3 bnr 89. Fram til 1879 var Sandøy kapellsogn under Aukra, deretter annekssogn (Øverland 1962:8ff). Ifølge Schnitler (1974:91f) var det i 1768 almuen som eide kirkene på Harøy og Sandøy, men de hadde ”sit Gravstæd ved Agerøe-HovedKirke og ere liige deltagende med paagaaende omkostninger med dem som sogne til Hoved Kirken naar enten Reparation eller anden omstændighed det udfordrer. Ved bemældte Capeller holdes Guds-Tienesten 17 ganger om Aaret, naar U-Veyr ey giør skaar der udi, men oprettes dog gierne”. Stedets første gravplass ble opprettet samtidig med nybygget i 1812 (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Den gamle kirken på Sandøy sto på Nestebakken, mens den nye fra 1812 – den nåværende – en tømmerkirke med åttekantet grunnplan, ble reist på bnr. 15 (nå bnr 89) under søndre Remman.
MO (SANNIDAL) ST. LAVRANS, gnr. 17 (= 59) Mo (Sannidal sogn). Kirken står på (gnr. 59) Mo, på odden i elvemotet mellom Loneelva og Kvennvannselva. Materialer fra en eldre stavkirke er blitt gjenanvendt ved byggingen av nåværende kirke reist 1772, en tømmerkirke med korsformet grunnplan. Det kan se ut til at nykirken ble reist noen titalls meter nord for stavkirketuften (Tande 1972:5f, Midgaard & Tande 1953:624f, 635f). Rett ned/sør for kirken heter det Kirkedalen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Tuft, 5 x 5 m, forholdsvis kvadratisk. Stein i vollene. Vollene er inntil 0,5 m høye. Mot SØ er det en forhøyning ca en halv meter fra tufta. Denne forhøyningen omslutter tufta som en halvsirkel. Den er 7 m lang og 2 m bred. Området er bevokst med ildtuer.
2019: Kartfesting svært omtrentlig og basert på beskrivelse sett i lys av ortofoto og terreng. Må om mulig kontrolleres i felt for nøyaktig geometri. Kan ligge et annet sted på Sarnes som passer med beskrivelsen og kan ha blitt fjernet.