SAUER (Sauherad) ST. LAVRANS (hovedkirke), gnr. 49 Prestegården (Saude sogn). Den opprinnelig romanske steinkirken, som står på (gnr. 49) Prestegården, hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. På slutten av 1700-tallet ble skipet forlenget mot vest (Nygaard 1996:67). I 1398 ble prestbolet ført som prestboleno uten navn og med skyldstørrelse (RB 6), rimligvis et bruk av kirkestedsgården Sauer. ”Den tridje av den smaa [kirkeklokkene fra Nes kirke] er no matklokka paa Sauar prestegard” (Gunnhejm 1915:69). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
SAULAND, gnr. 67 Prestegarden (Sauland sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 67) Prestegarden, hvis opprinnelige navn er Sauland (NG 310). En stavkirke ble revet og erstattet med en tømmerkirke med korsformet grunnplan i 1857-59. En del av materialene fra stavkirken ble benyttet ved byggingen av ny prestebolig i Sauland (Grini 1974), noe som tyder på riving før nybygging, hvilket gjør det sannsynlig at nykirken ble reist på samme sted som den eldre kirke. I 1833 ble kirkegården utvidet, på prestegårdens grunn. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Prestegarden også (dagens gnr. 66) Krosshus, (65) Mosbø, (68) Kleppen, (69) Øvstebø, (70) Bø mellem, (71) Bø søndre og (72) Leine kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Denne enhetens navn har trolig vært Sauland. Dette gårdsvallet dekker odden under brattfjellet mellom Hjartdøla i sør og Skogsåi i øst. Navnet Krosshus (Korsshuss, 1574) antyder et tidligere kors i friluft, eller eventuelt lokaliteten for et korshus (oratorium). Rett ned/sør for prestegårdstunet heter det Prestegardshamna. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
I 1781 ble det bygd ny kirke i laftet tømmer og med korsformet grunnplan. Det er uklart hvorvidt denne ble reist på samme sted som den eldre kirken, jf. ID 85505. En arkeologisk undersøkelse på kirkens branntomt 1995 viste at det ikke var spor av eldre kirker under den brente.
Nåværende kirke bygd 1878 står i skillet mellom (gnr. 171) Seim og (84=172) Hopland, om lag 500 m nordnordvest for det middelalderske kirkestedet, som er inntil gårdens gamle tun. Seim kirke 1 og Sem kirke 2 sto på Sem gamle kirkested, jf. ID 144416.
Tuft, rund, 7 m i diameter, kraftig markerte voller. Ser ut til å ha hatt to bruksperioder, i og med at det er ett dobbelt sett med voller. Den har en inntil 1 m høy ytre voll som er 2 m bred og en indre voll som er 1 m bred. Innerste sirkel har en klar rund steinsetting. Kan tuften være en spekkovn? Ligner ovnene fra Svalbard. Datering 16-1800-tallet?
2019: Kartfesting svært omtrentlig og basert på beskrivelse sett i lys av ortofoto og terreng. Må om mulig kontrolleres i felt for nøyaktig geometri. Kan ligge et annet sted på Sarnes som passer med beskrivelsen og kan ha blitt fjernet.
Sekken kirke (tidligere Sekken kapell) er en langkirke i tre helt øst på øya Sekken i Molde kommune, Møre og Romsdal. Den er soknekirke for Sekken sokn, Molde domprosti i Møre bispedømme.
Kirken ble bygget 1908, og er i sveitserstil. Den har 160 sitteplasser. Arkitektene var Ole Havnes fra Ålesund og Knut Flåthe.
Det var herredstyret i gamle Veøy herred som enstemmig vedtok den 4. januar 1902 at «Herredstyret anbefaler på det beste Sækkens Invaaneres Andragende om Opførelse af Kapell på Sækken med tillagt Gravplads.» Etter en kongelig resolusjon ble det gitt klarsignal til bygging av kapellet på garden Sekkenes. Sekken kapell ble vigslet 28. oktober 1908. Dette var ett år etter at Veøy herred fikk de tre kirkene: Veøy kirke, Holm kirke og Rødven kapell.
Kirkeklokka stammer fra Gamle Veøy kirke, på Veøya, på den andre sida av Sekkensundet. Den ble solgt på auksjon etter at kirka på Veøya ble lagt ned som soknekirke. Innbyggerne på Sekken sikret seg klokka på auksjonen. I 1987, fikk kapellet nytt orgel, bygget av Vestre orgelfabrikk.
I forkant av 100-årsminnet ble kirken pusset opp, blant annet med utvendig maling. Arbeidet ble gjort på dugnad. Jubileet ble markert med en jubileumsfest 26. oktober 2009. Blant flere deltok biskop Ingeborg Midttømme sammen med sokneprestene Magne Furuset og Tormod Remøy. Etter festgudstjenesten fortsatte jubileumsfesten på Sekken skole, hvor Sekken skolekorps deltok.