Setskogens kirker stod tidligere på (gnr. 160/2) vestre Bunes men ble 1875 flyttet til (154/1) Kinnestad nordre i den sørøstre enden av innsjøen Setten. Det gamle kirkestedet ble kalt Åmot, jf. ID 49583.
Sigdal kirkested, Holmen kirke / Sigdal kirke 2, Holmen kirke
opphav
Riksantikvaren, Hovedkontor
informasjon
Nåværende kirke ble reist 1853 nede nær elva og Prestfoss på (gnr. 36/1) Holmen, som er det opprinnelige navnet på Sigdal prestegård. Tunet på Holmen ligger ca. 500 m opp mot nordøst. En eldre stavkirke, som ble revet 1855, stod inntil tunet på dets nordside, jf. ID 155463.
Kulturlandskapstype: Deler av området er gammel kulturmark. Fornminne: Tuft, har muligens ca 0,3 m dyp forsenkning og er ellers gressbevokst. Den er muligens 100 år eller eldre.
SILJAN (SLEMDAL) ST. MIKAEL, gnr. 14 Prestegården (Slemdal sogn). Kirken står på (gnr. 14/1) Prestegården, hvis opprinnelige navn er nørdra Sæilium. Steinkirken hadde opprinnelig rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. I 1838 ble skipets vestmur revet og skipet påbygget ca. 9 m mot vest og tilført et vesttårn (Nygaard 1996:89). I 1847 ble kirkegården utvidet ”ved det sydøstre hjørne av kirkegårdens hegn” med 1 ½ mål (Bakken 1973:425f). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør foruten Prestegården også (dagens gnr. 18) Sørbø og (19) Øverbø (derunder dagens Nordbø) kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Dennes navn var rimligvis Sæilium (Siljan). Disse gårdene ligger på rekke østover fra Prestegården på flatene på nordsiden av Siljanelva. Prestbolet ble i 1398 ført som prestbolæt alt, uten navn men med skyldpart (RB 41), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. På 1570-tallet lå Prestegaardenn i Slemdal som bygselpart til mensa ved Eidanger hovedkirke (St. 56). I 1433 skulle biskopen under visitas ha nattlege j Slæmdall j nat (DN VI:448). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)