HANAVAL (SKOGER) ST. OLAV, gnr. 49 Haneval nordre (Skoger sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor, står på (gnr. 49) Hanaval nordre (NK 276). Skoger nye kirke, som ble innviet 1885, står på (gnr. 40) Ingvaldsåsen, en drøy kilometer mot nordøst. Den tilhørende prestegården er nabogården (55) Dæle. Disse gårdene er trolig utskilt fra nabogården i vest (53. 54) Sten, som på side er nabogård i øst til Hanaval. På 1570-tallet lå en bygselpart i Delle og en mindre skyldpart uten bygsel i Stenn til mensa ved Sande hovedkirke (St. 96), og førstnevnte part kan ha dannet grunnlaget for den seinere opprettelse av Dæle som prestegård. Til opphavsgården da kirken ble reist må iregnes (dagens gnr. 48) Hanaval østre og (50) Hanaval vestre. Det ble ikke ført prestbol til kirken ca. 1400 (RB 102), og det lå ingen bygselparter i Hanaval til Sande hovedkirkes mensa på 1570-tallet (St. 96), hvilket kunne ha vært indikasjon på et tidligere prestbol. At det var prest til kirken framgår av et brev i 1396 (DN IV:660). Da ble det gitt landskyld til kirke og prest, slik at ”prester huar æftir annan se skylduger halda vppi artidh firir saal mina ok Ormstæins bonda mins Vlfuildo a Þrondstadom Þorkæls Gunnlæiks sonar Sighridho kono hans Raghno ok Joons kuus allra vara a æin dagh ok bønahald sæm sidher ær till”. Derimot antyder sognereferansene på 1400- og 1500-tallet (se nedenfor) at enten lå Hanaval kirke på dette tidspunkt som anneks uten egen prest, først til Sande kirke og deretter til Frogner, eller at de omtalte gårdene (66. 67) Borge og (69) Furuvold på 1400-tallet lå til Sande sogn. 1725 het det at kirken var en gavekirke: ”I Skoger kirke, som og etter gammel sedvane skal være en lovekirke, bliver lagt penger paa alteret og givet lys til kirken hver St. Hans-aften, og om dagen som er St. Hans Dag vordes der prediket” (NK 276). Rett inntil kirken i sør er det en liten dam som er knyttet til St. Olavskult, og rett i nord kalles en åsrabbe Kirkeåsen. 1832 ble et beinhus (ossuarium), som stod i utkanten av kirkegården, revet (NK 276). (Kildegjennomgang til regsitrering av middelalderkirkegårder av NIKu ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Skoger nye kirke, en langkirke i tegl tegnet av Trap-Meyer H., ble oppført i 1885 ca. 1235 m NØ for Skoger gamle kirkested. Den nye kirken har tidligere vært oppført i Askeladden som enkeltminne ID 85473-2, uten at den har eller har hatt noen vernestatus. Det er uten grunn påført vernedato 18.12.1996 på ID 85473-2 som er den samme som for lokaliteten. Skoger nye kirke slettes derfor som enkeltminne i Askeladden 25.01.2013. Jan-Erik G. Eriksson.
Opprinnelig var det biskop Arne Fjellbu i Nidaros som luftet tanken om et kapell i Skorovatn. I 1954 besøkte han gruvesamfunnet. Biskopen drøftet kapellsaken med ledelsen i gruvebedriften. Om lag 2 år senere ble det dannet en kirkeforening i Skorovatn. Sokneprest Ola Røkke, bosatt i Grong, sto bak dannelsen av foreningen. Røkke var prest også for Namsskogan en tid etter den 2. verdenskrig. Mens man ventet på kapell ble sløydsalen på skolen brukt som et interimskapell. Røkke foresto vigslingen av lokalet. Bygging av kapell var en kommunal oppgave. Når oppgaven ble ivaretatt av Elektrokjemisk (Elkem) så hadde det sin spesielle grunn. Bedriften var nemlig pålagt å avsette midler til ny industri i Nord-Norge. Denne ordningen førte med seg en avtale med Namsskogan kommune, der det blant annet het at bedriften påtok seg å føre opp et kapell. I tur og orden ble gjort forhåndsundersøkelser. Man kom fram til at det samlet ville bli en kostnad på 550.000 kroner. Da var inventar regnet med. Arkitekt Arne Aursand i Namsos ble kontaktet. I forkant var det oppnevnt en komite som skulle samordne og forestå planlegging. Res. kapellan Bjarne Tvete, Erling Storvig, samt J.G. Engzelius tok på seg oppgaven. Sistnevnte fungerte som formann. Våren 1959 la Aursand fram et foreløpig utkast. Komiteen ville imidlertid ha alternativer. I 1962 ble det tatt avgjørelse, etter å ha sett på flere forslag. I 1963 ble endelige planer godkjent av styret i Elektrokjemisk, og av Namsskogan kommune. Også fra myndighetenes side forelå det godkjenning. Samme høst kom grunnarbeidet i gang. Senere fortsatte byggearbeidet kontinuerlig. Den 5. september 1965 ble kirkebygget vigslet.
Byggets grunnflate er 20,2 m x 9,7 m eller 196 kvm. Tårnet rager 15 meter over terrenget. I skipet er det 112 faste sitteplasser og på galleriet er det plass for 30. Grunnmur og gulv i kor, våpenhus og loggia er utført i betong. Skip og tårn er bygget som bindingsverk med et skjelett av synlige, laminerte sperrebjelker. Gulvbelegget i kjelleretasjen, i loggia og våpenhus er Snåsaskifer, mens det er brukt furubord i skip og kor. Taket er tekket med Robertson-plater. Kapellet er elektrisk oppvarmet og det er ført vann og kloakk fram til bygget. Orglet er et elektronisk Baldwinorgel med 23 stemmer. Korset over alteret er utført av kunstneren Jørgen Skaare etter den såkalte Ladalle-metoden. Denne består av tykke fargede glassbiter satt sammen i betong med en stålramme rundt. Kirkeklokken er levert av Olsen-Nauens klokkestøperi og veier 270 kilo. Den er stemt i C-dur og har følgende inskripsjon (forfattet av prest Bjarne Tvete): Jeg kaller ifra Gud med malmens klang over vidden ut.
Kirkens utforming er fra arkitektens side preget av naturforholdene. Tomten som allerede ble uttatt i 1951, er et forhøyet fjellplatå sentralt beliggende i gruvesamfunnet. Fjellformasjonene går traktmessig over i et høyereliggende skar mot øst og vindstyrken kan være betydelig. For at en småkirke skal komme best mulig til sin rett i dette mektige fjell-landskap har arkitekten forsøkt å gi tårnet best mulig tyngde og reisning. Dette gjelder også hensynet til dets stabilitet vis a vis værforholdene. Terrenget rundt kirken er forsøkt bevart så naturlig som mulig. Konsulent under terrengbehandlingen har vært fylkesgartnerassistent G. Lysberg, Overhalla. Kapellet er bygget i tre som hovedmateriale vesentlig av to grunner. For det første er dette det rimeligste og mest rasjonelle, dernest fordi et gruvesamfunn av naturlige grunner har en begrenset levetid og må ha for øye at kapellet kan bli aktuelt å flytte. Kirken ligger orientert med koret mot øst og inngangen mot vest.
Skorovatn kapell markerer etableringen av Skorovas gruvesamfunn som bygd. Samfunnshus, skoler og gruvens infrastruktur ble etablert og utviklet på 1950-tallet. Arkitekturen er et svar på den intensive industrivirksomheten og det betydelige antall mennesker som bodde i perioden 1952 til 1985 i Skorovas. Kapellet representerer samfunnsutviklingen i Namsskogan kommune i perioden etter 1945.
Referanse
Husnyckeln - Interreg Sverige.Norge 2007-2013
Lokaliseringen er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dette: Skredshol er nabogård i sørvest til Gjølstad som også var kirkested i middelalderen. Ifølge Guldberg (1895) var det ved flere av de kjente kirkestedsgårdene på Ringsakerbygdene (utover Rør og Berg) funnet skjelettrester, trolig ved grunnarbeider, men han navngir ikke hvilke gårder. Det lå ingen skyldparter i Skredshol til Ringsaker kirkes mensa på 1570-tallet, hvilket kunne indikert et tidligere prestebol til Skredshol kirke. Kirken skal ha vært nedfalden og opbrændt ca 1590 (Schøning II:6). Kirken: 1590 (Skrydesol-Kirke, Schøning II:6), 1591-98 (Skydesole kircke er nedfalden oc opbrend, JN 13) Sognet: 1403 (Skrydæsolæ sogn, DN IV:733), 1410 (Skrydilsols sokn, DN V:467)
Fornminne 1: Gravhaug. Rund haug, uklar kontur. Mye åkerstein påkjørt, og sentrumspartiet åpenbart for høyt. Skadd i NV-side. 9,4 x 10,2 m. Fornminne 2: Gravhaug. Langhaug (?), uklar kontur med påbygning (?) i VNV. Forsenkning i Ø del der endepartiet er uklart markert. Orientert parallelt med stranden, nærmest Ø-V. 8,7 x 4 m. Fornminne 3: Gravhaug. Rund haug, bygd av stein, klart markert. Grunn grop i toppen, ca 2 m i tverrsnitt. Haugen er meget pent bevart. 9 x 9,2 m. Fornminne 4: Gravrøys, rund, klart markert. Grop i toppen, ca 2 - 3 m i tverrsnitt. Haugen måler 7,8 x 7,9 m. Fornminne 5: Gravrøys. Stor rund røys, sterkt uttatt i midten. 14 x 15 m. Sikkert den store som Bendixen nevner. Fornminne 6: Gravhaug. Langhaug, nå noe nedgrodd. Grop i toppen nær Ø ende. 12 x 4 m. Fornminne 7: Gravhaug. Ligger i Beate Strømmes hage, tett ved gjerdet med et lite lysthus på toppen. Pent vedlikeholdt. Klart markert. 10,5 m i tverrmål. Fornminne 8-9: Noe sør for haug 6 er et par uklare forhøyninger, som mulig er tufter etter røyser eller brolagte kretser. (Slike nevnes av Bendixen). Overflaten virker behandlet med plog eller spade. Haugene er usikre, men kan også oppfattes som rester av gjennom ........ Fornminne 10-11: Ca 100 m V for tomten til Beate Strømme, V for en stor steinblokk, ligger i tett buskas to røyser, som ikke er oppmålt. Grunneieren, Sverre Strømme, påviste de fleste av anleggene under befaringen. Han kjente ikke flere bevarte røyser, og vest-området av gravfeltet ble heller ikke nærmere undersøkt av meg. Strømme opplyste at hans far omkring 1910 hadde fjernet restene av "Storrøysa" som lå på jordet nedenfor kirken. Under arbeidet ble funnet en bronsespenne, antagelig fra nyere tid, som ble overlatt undertegnede for nærmere undersøkelse. (Fredrik Gaustad). På vedlagte kart er haugene 1-5 nøyaktig innmålt i forhold til stikningspunktene 7-8-9. De andre haugene er på grunn av tidsnød plassert etter skjønn.
Beskrivelse fra lokalitet:
SKROVA, gnr. 47 Skrova (Vågan sogn). Vågan kommune. Kirken på (gnr. 47) Skrova ble lagt ned på slutten 16- eller begynnelsen av 1700 tallet (NG 315). I 1589 ble det forordnet at Skroffen kircke skulle få kirkelig betjening kun hver 9 helligdag, av en res.kap. i Vågan (Thr.R. 86). Under et raid som hertug Skules allierte vårbelgene hadde på Hålogaland rundt 1240, var de ute etter Bolles-sønene på gården Leines i Steigen for å drepe disse. Brødrene slapp unna, i første rekke, da ”dei hadde fare ut i Skrova den dagen” (Soga om Håkon Håkonsson kap. 203). På slutten av 1300-tallet lå rettigheter i værene Hognesuagom, Sidroeyuæri oc j Helganæsi ok j Skrofom til Rømer-ætta (DN I:496). Skrova er i 1454 omtalt som eit fiskia wer som heiter Skrofwen (DN I:829). ”(Sønden) fra Voge ligger et andet fiske værd, det kaldes Skrogen, hvilket fiskeri der kommer Salten len til” (Schönneböl 1591/1895:183). Kirken sto trolig i Været, noen mindre øyer rett inntil/vest for selve Skrova-øya. Rett nord for Været ligger Korsholmen, en antydning om et tidligere kors i friluft. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I 1589 ble det forordnet at Skroffen kircke skulle få kirkelig betjening kun hver 9 helligdag, av en res.kap. i Vågan (Thr.R. 86). Kirken sto trolig i Været, noen mindre øyer rett inntil/vest for selve Skrova-øya. Kirken på (gnr. 47) Skrova ble lagt ned på slutten 16- eller begynnelsen av 1700 tallet (NG 315). Rett nord for Været ligger Korsholmen, en antydning om et tidligere kors i friluft.