Fornminne 1: Gravhaug. Rund haug, uklar kontur. Mye åkerstein påkjørt, og sentrumspartiet åpenbart for høyt. Skadd i NV-side. 9,4 x 10,2 m. Fornminne 2: Gravhaug. Langhaug (?), uklar kontur med påbygning (?) i VNV. Forsenkning i Ø del der endepartiet er uklart markert. Orientert parallelt med stranden, nærmest Ø-V. 8,7 x 4 m. Fornminne 3: Gravhaug. Rund haug, bygd av stein, klart markert. Grunn grop i toppen, ca 2 m i tverrsnitt. Haugen er meget pent bevart. 9 x 9,2 m. Fornminne 4: Gravrøys, rund, klart markert. Grop i toppen, ca 2 - 3 m i tverrsnitt. Haugen måler 7,8 x 7,9 m. Fornminne 5: Gravrøys. Stor rund røys, sterkt uttatt i midten. 14 x 15 m. Sikkert den store som Bendixen nevner. Fornminne 6: Gravhaug. Langhaug, nå noe nedgrodd. Grop i toppen nær Ø ende. 12 x 4 m. Fornminne 7: Gravhaug. Ligger i Beate Strømmes hage, tett ved gjerdet med et lite lysthus på toppen. Pent vedlikeholdt. Klart markert. 10,5 m i tverrmål. Fornminne 8-9: Noe sør for haug 6 er et par uklare forhøyninger, som mulig er tufter etter røyser eller brolagte kretser. (Slike nevnes av Bendixen). Overflaten virker behandlet med plog eller spade. Haugene er usikre, men kan også oppfattes som rester av gjennom ........ Fornminne 10-11: Ca 100 m V for tomten til Beate Strømme, V for en stor steinblokk, ligger i tett buskas to røyser, som ikke er oppmålt. Grunneieren, Sverre Strømme, påviste de fleste av anleggene under befaringen. Han kjente ikke flere bevarte røyser, og vest-området av gravfeltet ble heller ikke nærmere undersøkt av meg. Strømme opplyste at hans far omkring 1910 hadde fjernet restene av "Storrøysa" som lå på jordet nedenfor kirken. Under arbeidet ble funnet en bronsespenne, antagelig fra nyere tid, som ble overlatt undertegnede for nærmere undersøkelse. (Fredrik Gaustad). På vedlagte kart er haugene 1-5 nøyaktig innmålt i forhold til stikningspunktene 7-8-9. De andre haugene er på grunn av tidsnød plassert etter skjønn.
Lokalisering og avgrensing av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for lokalisering og avgrensing er Skre 1988:54-55, fig. 36 i "Gård og kirke, bygd og sogn" Riksantikvarens rapporter 16, samt dette:
SKÅDEN(Skåe), gnr. 43 Skåden søndre (Øyer sogn). Kirken på Skåden (Skåé) ble sannsynligvis lagt ned rundt 1400, rimeligvis før 1440-tallet (jfr. DN III:772, II:750), og kirketuften er trolig lokalisert til tunområdet ved (gnr. 43) Skåden søndre under bnr. 7 (Skre 1988:55). På gården, på stedet der kirken etter lokal tradisjon skal ha stått, fantes 1775 en ca. 2 m lang naturdannet (?) gravstein av den haardeste Granit og med innhogde figurer i relief: "Den er dannet som Taget paa et Huus, eller, som et ophøiet Laag, paa en Liigkiste" (Schøning I:149). En bauta ble på 1950-tallet reist på Sygard Skåé der en mener kirken skal ha stått. Trolig er det et flyttingssagn som forbinder kirkene på Øyer og Skåden og som Hiorthøy (1786:161f) refererer, og der gravplaten blir brukt som legitimering: "Kirken i Øyer Hovedsogn, skal i de ældre Tider have staaet øverst i Bøygden ved Gaarden Skaaden, hvilket kiendes af en Liigsteen, som findes paa det Sted, hvor Kirken har været". (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsdmo, RA sak 06/02235-21).
En minnestein over Skåden stavkirke er reist sydøst for kirkestedet, jf. ID 49512.
SKÅNEVIK (hovedkirke), gnr. 100 (=131) Berge (=Skånevik prestegard) (Skånevik sogn). Eldste kjente kirke på stedet var en stavkirke. Denne ble erstattet med en tømmerkirke bygd på samme tuft i 1682/83. Den nåværende kirke, som erstattet tømmerkirken i 1899/1900, ble reist noe nærmere sjøen og rett utenfor daværende kirkegård. Det ble i den sammenheng skilt ut 1,5 dekar av prestegården til dette formål. Tømmerkirken ble revet noen måneder seinere (Nilsen 1931:9ff, NK 107). Nåværende kirke skal være reist ca. 10 m sør for tømmerkirken fra 1682/83 (Ingvaldsen 1996:47). Kirkens inntekter er ikke nevnt i BK, mest trolig fordi siden der de skulle stått mangler. Den eldste delen av kirkegården sør for kirken på den eldre kirketufta har steingard av rullestein (NK 119). På et foto fra 1894 (Haugland 1988:5) står tømmerkirken midt på kirkegården, så trolig er denne blitt utvidet mot både nord og sør etter middelalderen. Prestebolet nevnes som både Berge og Vederberg, men opphavsnavnet er Underberge (Haugland 1988:334). Et stykke opp/øst for kirken heter det Prestefjell, bukta utenfor kirkestedet heter Prestevågen, og i landskapet nær kirken heter det Kyrkjedalen og Prestegardsbekkjen. ”Omkring Hovedkirken, paa Præstegaarden og paa Nabogaarden Miljes Grund findes Spor af nogle forstyrrede Gravhøie; og ved Kirkeportens Hegn staaer en Bautasteen” (Neumann 1836:275). To gravrøyser lå tidligere rett utenfor/inntil tømmerkirkens kirkegård, og den ene inneholdt en vikingtids kvinnegrav (Ingvaldsen 1996:50). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)
Gravrøysene er detaljert beskrevet i kopier fra Fylkesarkeologens arkiv. I tillegg til beskrivelsene om gavhaugene fortsetter skrivet med følgende: "Videre østover virker det som om det går en lav mur (?). Likeså oppi bakken ovenfor røysene, men nedenfor vegen ligger små røyser og merkelige murlignende greier. Ubestemmelige. Det er ingen tradisjon om bebyggelse her, så i så fall må det være meget gammelt. I samme retning som linjen gjennom røysene nærmere sjøen bare 10 m fra flomålet mellom et sommerfjøs og et naust, ligger en graskledd haug, 10 m lang opptil 3 m bred. Rett opp for denne ligger en ca 8 m lang fordypning med en hesteskoformet voll rundt og da med åpningen mot forannevnte haug. Fordypningen loddrett på stranda. Det kunne være rester av et båtnaust hvis ikke haugen stengte nedentil, da dette minner om en miniatyr av nausttomtene i Bondevika på Veøy. Noe vest for dette, nærmere sommerfjøset, like langt fra sjøen, ligger rundaktig forhøyning av stein, lav men tydelig menneskeverk. Opplysningene er innhentet fra kopier fra Fylkesarkeologens arkiv, og fra grunneierens far Peder Mork. Fornminne 1: Gravrøys, ca 10 x 10 m. Den er helt rund og tilsynelatende urørt. Ca 1 m høg. Videre østover bare en meter fra fornminne 1 ligger: Fornminne 2: Ei lav røys, 5 x 5 m også rund. Den har et relativt ferskt sår i kanten, men den uttatte stein ligger i en liten haug like ved, så den kan lett restaureres, hva grunneieren lovte. Videre i linje østover ligger: Fornminne 3: Ei røys som berører fornminne 2 nesten. Den er 7 x 7 m, rund og fra øvre side er den 1 m høg, fra nedre side 2 m høg. Da den har en utkasting på 2 x 3 m, er den mere synlig enn fornminne 1 som er større. Fornminne 4: Røys. Denne går i ett med fornminne 3. Den er rund, 5 1/2 x 6 m og ca 1 m høg. I ett med denne røys og fornminne 3 nedenfor er en flat steinsetting 3 x 3 m som virker som en "brolegging" inn til søkket som skiller disse to røyser. To meter fra østenden av fornminne 4 og videre i samme lengderetning ligger: Fornminne 5: En noe ubestemmelig oval sak, 7 m lang NØ-SV, 3 m bred. Den virker som en lav voll med en fordypning bak. Videre østover virker det som om det går en lav mur (?). Likeså oppe i bakken ovenfor røysene, men nedenfor vegen ligger små røyser og merkelige murlignende greier. Ubestemmelige. Det er ingen tradisjon om bebyggelse her, så i så fall må det være gammelt. I samme retning som linjen gjennom røysene, nærmere sjøen bare 10 m fra flomålet mellom et sommerfjøs og et naust, ligger en graskledd haug, 10 m lang, opptil 3 m bred. Rett opp for denne ligger en ca 8 m lang fordypning med en hesteskoformet voll rundt og da med åpningen mot forannevnte haug. Fordypningen loddrett på stranda. Det kunne vært rester av et båtnaust hvis ikke haugen stengte nedentil, da dette minner om en miniatyr av nausttomtene i Bondevika på Veøy. Noe vest for dette, nærmere sommerfjøset, like langt fra sjøen, ligger en rundaktig forhøyning av stein, lav, men tydelig menneskeverk.