Bronsekjedelen T 12314 fra Sandnes i Veøy blev fundet ved bortkjørsel av en allerede tidligere sterkt ødelagt røis der laa paa kanten av en liten bakkeskraaning ca 100 m fra sjøen, et stykke nedenfor hovedveien. Røisen har antagelig oprindelig vært ca 1 m høi og 5-6 m i tvermaal, men kun den vestlige del var nu tilbake. Kjedelen fandtes staaende paa bunden av røisen i en grop som var akaaret ned i auren saaledes at kjedelens kant sto i høide med den gamle jordbrend. I gropen var der bygget et litet rundt kammer av fem ca 30 cm høie stede; kammeret var ca 40 cm vidt. Kjedelen stod paa en liten helle og en saadan var ogsaa lagt som dække over den. Høiere oppe i røisen fandtes et bryne liggende mellem stenene. Klungevikneset (ikke saa langt fra kaien ved Alfarnes). Her liger en stor og tre smaa røiser hvor dog ingen er urørte. Anathon Bjørn
SOLUM DØPEREN JOHANNES (hovedkirke), gnr. 3 Prestegården (Solum sogn). Nåværende kirke bygd 1766 (Gjone 1965:344) står på (gnr. 3) Solum prestegård. Kirkegården ble i 1854 utvidet og regulert (Gjone op.cit.). I 1398 ble prestbolet ført som andre innførsel under mensa og med betegnelsen j prestboleno uten navn men med skyldstørrelse (RB 18), rimligvis et bruk av kirkestedsgården men da ikke lenger i bruk som prestebol. På 1570-tallet ble sogneprestens og kirkevergenes beretning til Pouel Huitfeldt undertegnet Actum Solim (St. 55), så da må skyldparten ha vært tatt opp igjen som prestebol. Drøye 100 m sørøst for kirken ligger et større gravfelt. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
SOLVORN, gnr. 76 (=168) Bjørnetun nedre (Solvorn sogn). Eldste omtale av kirken er før 1340 (kirkian i Soluornum, BK 41a). Nåværende kirke på (gnr. 168) Bjørntun nedre ble reist i 1883 til erstatning for en laftet tømmerkirke bygd rundt 1600. Denne hadde i sin tur erstattet en eldre kirke, trolig en stavbygning. Tømmerkirken hadde rektangulært skip (10x8 m) og smalere, kvadratisk kor (6x6 m). Denne, og trolig også stavkirken, sto ”like ved den gamle kyrkjegarden” (Aaraas & al 2000b:206f). Det middelalderske kirkestedet ligger ca. 90 m SV for nåværende kirkested. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er ID 41649, også kalt Munkenes kapell. Jf. Strømbråten kapell 110 m NNØ for ID 41649.
Sortland kirke 1 og 2 sto på Sortland gamle kirkested, ID 57061, ca. 300 m sydvest for dagens kirkested. Kirketuften som er registrert på ID 85558-3 som Sortland kirke 3 er nok en misforståelse. Sortland kirke 2 fikk i 1803 fikk bygningen en kraftig renovering men beholdt sin form. Tuften av Sortland kirke 2 hører altså til Sortland gamle kirkested.