SÆVOLL (STRANDVIK), gnr. 88 Sævoll (Strandvik sogn). Middelalderkirken var etter alt å dømme en stavkirke. Denne ble i 1628 erstattet av en tømmerkirke. 1857 ble ny kirke reist, antagelig like nord for der tømmerkirken sto (NK I/2:30ff) på (gnr. 88) Sævoll. Bnr. 4 av (90) Hauge kalles Kjørkjeteigen (NK 199); i dette tilfellet dreier det seg om en skogsteig i brattfjellet og gir således ingen antydning om en eldre flytting av kirkestedet innenfor vallet til opphavsgården. Trolig er denne teigen identisk med ”det i Gaarden Hauges Udmark liggende og bemeldte Kirke tilhørende Skovstykke” (Skaathun 1961:553). Vi må dermed kunne gå ut fra at også stavkirken sto på det stedet der de to yngre kirkene ble reist, hvilket harmonerer godt med byggested generelt for 1600-talls kirker. En gravplass på (85) Åkre tvers av elva ble etablert i 1891. En hjelpekirkegård på (117) Hjartnes etablert 1907 ble erstattet av en på (118) Nordtveit i 1971, og en gravplass på (106. 107) Baldersheim ble tatt i bruk i 1940 (NK I/2:35). Ifølge Skaathun (1961:554) var grunnen til opprettelsen av kirkegården på Åkre at ”den gamle [rundt kirken] var vorten for liten og dertil var han steinut og våt, so det var ikkje råd å nytta han lenger”. Hvilket kan bety at gravplassen rundt kirken ikke lenger er i bruk. I 1306 lå det godt med landskyldparter og kyr til både mensa og fabrica, samt tiende, men intet prestebol er nevnt (BK 68a-b). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)
SÆVOLL (STRANDVIK), gnr. 88 Sævoll (Strandvik sogn). Middelalderkirken var etter alt å dømme en stavkirke. Denne ble i 1628 erstattet av en tømmerkirke. 1857 ble ny kirke reist, antagelig like nord for der tømmerkirken sto (NK I/2:30ff) på (gnr. 88) Sævoll. Bnr. 4 av (90) Hauge kalles Kjørkjeteigen (NK 199); i dette tilfellet dreier det seg om en skogsteig i brattfjellet og gir således ingen antydning om en eldre flytting av kirkestedet innenfor vallet til opphavsgården. Trolig er denne teigen identisk med ”det i Gaarden Hauges Udmark liggende og bemeldte Kirke tilhørende Skovstykke” (Skaathun 1961:553). Vi må dermed kunne gå ut fra at også stavkirken sto på det stedet der de to yngre kirkene ble reist, hvilket harmonerer godt med byggested generelt for 1600-talls kirker. En gravplass på (85) Åkre tvers av elva ble etablert i 1891. En hjelpekirkegård på (117) Hjartnes etablert 1907 ble erstattet av en på (118) Nordtveit i 1971, og en gravplass på (106. 107) Baldersheim ble tatt i bruk i 1940 (NK I/2:35). Ifølge Skaathun (1961:554) var grunnen til opprettelsen av kirkegården på Åkre at ”den gamle [rundt kirken] var vorten for liten og dertil var han steinut og våt, so det var ikkje råd å nytta han lenger”. Hvilket kan bety at gravplassen rundt kirken ikke lenger er i bruk. I 1306 lå det godt med landskyldparter og kyr til både mensa og fabrica, samt tiende, men intet prestebol er nevnt (BK 68a-b). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)
Strinda kirke (også kjent som Moholt kirke) er en korskirke i Trondheim kommune. Kirken ble vigslet 18. oktober 1900. Arkitekter var Lars Solberg og Johan Christensen. Kirken ble bygd for 33.500 kroner av snekker O. A. Henriksen. Kirken av av tre og har 500 sitteplasser. På grunn av litt svak konstruksjon knirket kirken voldsomt under storm, og rundt 1922-23 ble det tredd jernstenger gjennom kirken for å forhindre ulyden. I 1935 ble den malt svart, noe som ikke ble godt mottatt, og like etter andre verdenskrig ble den igjen malt hvit. (Kilde: Wiki Strinda, Strinda historielag)
TANUM STA. MARIA, gnr. 45 Tanum (Tanum/Vestre Bærum sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, nær kvadratisk kor, står på (gnr. 45) Tanum (søndre). Ca. 1400 ble prestbolet ført som prestbolet alt Biorku men med skyldstørrelse (RB 114), rimligvis et bruk steint og reint. Biorku er identisk med (dagens gnr. 59) Bjerke. På 1570-tallet lå det likevel, foruten en mindre skyldpart i Thønum, kun 1 hare i skyld av Birke til mensa ved Asker hovedkirke (St. 1), så mesteparten av skylden fra ca. 1400 må i mellomtiden ha blitt makeskiftet. Gården Tanum ligger ut over hele platået nord og sør for kirken, mens Bjerke ligger et kort stykke sørvest for Tanum og nærmere (60) Ringi. Utfra lokaltopografien, samt det forhold at Bjerke/Ringi er skilt fra Tanum ved en bekk, er det derfor rimlig å se for seg Bjerke som utskilt fra Ringi og å oppfatte også denne som kirkestedsgård (se nedenfor). I 1400 skulle biskopen under visitas lligge firi Tunæim æina nath og han tok 2 huder i katedratikum (RB 551). Kirken har et krusifiks fra andre halvdel av 1100-tallet (NK 358). 200-300 m nordnordvest og nord for kirken ligger rester av gravfelt. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
TANUM ST. OLAV (hovedkirke), gnr. 1 Tanum prestegård (Tanum sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med apsidal avslutning (Brendalsmo 1990:52) står på (gnr. 1) Tanum prestegård. Til opphavsgården da kirken ble reist må også iregnes (dagens gnr. 2) Tanum. I 1398 ble prestbolet ført som prestbolæt alt uten navn men med skyldstørrelse (RB 42), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. I 1401 skulle biskopen under visitas ligge firir Tunæim Bergh ok Kioser iij neter og han tok (samlet) 6 huder i katedratikum (RB 570). I 1433 skulle biskop Jens på visitas ha 2 nattleger a Taneime vester a Næsino (DN VI:448). Omtrent 200 m nordøst for kirken ligger en gravhaug, så også ca. 100 m sørøst for, og trolig har det vært et sammenhengende gravfelt mellom disse haugene i en bue mot kirken. Rett sørvest for kirken ligger åsene Presteåsen og St. Hansåsen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkriekgårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)