ULLERØY (ØVREBERG), gnr. 143 (=1143) Vestberg vestre (Ullerø sognDen eldste kjente kirken var oppført av tre og ble erstattet av en kirke i utmurt bindingsverk 1635. Den nåværende kirken ble reist 1725 (NK 156f). Det kan se ut til at samtlige kirker er blitt bygd på samme tuft. Kirken står på (gnr. 1143) Vestberg vestre. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør så vel Vestberg vestre som (dagens gnr. 142=1142) Vestberg østre og (141=1141) Unneberg kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Ullerøy er område- eller bygdenavn (NG 251), og opphavsgårdens navn var rimligvis Berg. Dette finner trolig støtte i en omtale i 1397: j Berghi vider kirkiuna er kallazst Vppiberghi iii aura bool er kirkian fek firir iii aura bool j Kirkia thorpe (RB 511). På Ullerøy er det i dag bare en gård ved navnet Berg, og denne (gnr. 135=1135) ligger helt sør på halvøya. Siden kirkestedsgården i nord på halvøya rimligvis også het Berg, blir innførselen å forstå som et makeskifte der kirken på Øvreberg fikk 3 aurebol i kirkestedsgården Berg (dvs. Vestberg/Unneberg) nord på Ullerøy i bytte mot 3 aurebol i Kirkia thorpe. Dette siste navnet er hos Rygh ført under forsvundne navn sammen med gården Torp (NG 257, 254). I 1445 er det rimligvis også kirkestedsgården som menes (Kirkiubærghe, DN IX:295). I 1397 ble det ikke ført prestbol til Ullerøy kirke (RB 511), og på 1570-tallet lå det ingen bygselparter i kirkestedsgården til mensa ved Skjeberg hovedkirke (St. 30f) og som kunne ha indikerte et tidligere prestbol. Kirken har en romansk døpefont i kleber, trolig fra 1100-tallet (NK 160).
ULNES, gnr. 41 Ulnes (Ulnes sogn). Steinkirken på Ulnes er mest sannsynlig romansk i sin opprinnelige form. Den har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Det kan videre se ut til at kirken har portaler i skipet kun mot sør og vest, og i koret mot sør. Skipets sørportal har rundbue. Den spissbuede korportalen kan være satt inn i ettertid. Bygningen har kalksteinskvader i veggåpninger og utvendige hjørner. På slutten av 1600-tallet var kirken sterkt forfallen, og den stod med ut- og innvendige støttebjelker. Kirken ble likevel gjenoppmurt i 1723. (Jahnsen 1983:44f). Kirken står på (gnr. 41) Ulnes på østbredden av Strøndafjorden. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).
I 1847 slo lynet ned i tårnet på middelalderkirken på Ulstein gamle kirkested, jf. ID 115114, og forårsaket så store skader i bygningens murer at kirken ble revet året etter. Samtidig ble råbygget for ny kirke satt opp kort vest for den gamle kirketufta, og i 1850 ble kirkegården utvidet. Nykirken var en tømmerbygning med åttekantet grunnplan, sakristi i øst og våpenhus i vest. I 1878 ble kirkestedet flyttet til (8) Vik (Ulsteinvik) (AM 101-5-1), og nåværende kirke sto ferdig samme år. Denne er også en tømmerbygning med åttekantet grunnplan, et langt kor/sakristi i øst og en stor forhall med våpenhus i vest. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Middelalderkirken sto på (gnr. 53) Hakastad nedre, jf. 162327, på ryggen der prestegårdstunet ligger og der det på 1890-tallet fortsatt var gravplass. Kirken var en stavbygning med svaler rundt hele. En kirkeportal fra 1200-tallets siste del er bevart. Stavkirken ble revet i 1708-10 og ny kirke, en tømmerbygning, ble deretter reist på samme sted og sto ferdig i 1711. Deretter ble kirkestedet i 1859 flyttet om lag 800 m ned mot sørvest, der nåværende kirke står (Bendixen 1891:35f, 39, 1904:39). Denne er en tømmerbygning med korsformet grunnplan bygd 1859, og den står på Brakanes på auren der Espelandselva og Sotnoselva munner ut i Ulvikafjorden, trolig på grunnen til prestegården – (gnr. 53) Hakastad nedre. (Kildegjennomgang tikl registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)
Undheim kapell var en kirke konstruert i en rektangulær form, fra 1921 i Time kommune, Rogaland fylke. Den brant ned 10. juli 1998 og erstattet av en ny kirke som ble vigslet 9. desember 2001. Det nye kapellet ble flyttet noe lenger nord samtidig som det ble lagt i nord/sør retning med inngang fra sør. Det nye kapellet har foreløpig et elektronisk orgel.Byggverket fra 1921, som brant ned, var i tre og hadde 260 plasser. - (http://no.wikipedia.org/wiki/Undheim_kapell - lest 18.11.2011)
Beskrivelse fra lokalitet:
UNDREDAL ST. NICOLAI, gnr. 51 Undredal (Undredal sogn). Eldste omtale av kirke og prest er i 1321 (capellam beati Nicolai de Undradal, domino Haquini Thorie, DN IV:151). Den panelte lille stavkirken står på (gnr. 51) Undredal oppe i lia på nordsiden av Undredalselvi og nær ved tunet på (bnr. 1) Garden. Like ved lå også det eldste gårdstunet i bygda. Kirken er svært liten, kun 11,8x4 m koret inkludert. Det eldste koret, som det er spor etter i veggene, var kun rundt 2,3 m i firkant. Dette koret ble så erstattet av et større kor i tømmer, trolig rundt 1600 (4,7 m i firkant). Deretter ble det bygd til tårn i vest som så seinere ble åpnet og gjort til del av skipet. Det opprinnelige skipet (5,64x4,7 m) utgjør således den østre del av nåværende skip. Kirken er trolig reist rundt midten av 1100-tallet (Bendixen 1902:202ff, Aaraas & al 2000b:164ff). På kirkens vestlige sperrestol er det skåret inn årstallet 1447, men ifølge Bendixen (1904:162ff) er dette en nyere forfalskning. Før ca. 1340 lå det ni skyldparter til mensa og kun én part til fabrica (BK 47b). Kirken ble ikke ført på katedratikumslista ca. 1600, men den tok tiende og dro landskyld til fabrica og lå da som anneks til hovedkirken på Vangen (JBB 156). Kirken er ikke ført med prestebol verken i middelalder eller nyere tid. Ifølge lokal tradisjon skal presten ved Undredal kirke ha bodd på (1) Skjerdal i Vangen sogn (Djupedal 1997:42f). Det forhold at biskop Audfinn i 1321 overdro ”vårt capellam beati Nicolai de Undradal” til nevnte kannik Pål, viser et av de tidlige eksempler på at biskopen på denne tiden rådet for et mindre antall tidligere høgendeskirker. Prest ved kirken i 1321, Pål Bårdsson, kannik ved domkirken i Bergen og professor i begge rettsvitenskaper fra Paris og Orleans, ble seinere erkebiskop (Bendixen 1902:202, Aaraas & al 2000b:164). Rett nord for kirken, nede ved fjorden nord for elvemunningen, heter det Krossnes. Ifølge lokal tradisjon var ”(to) velståande systrer [som] ville gjera noko godt for bygdi si, og det førde til at den eine bygde kyrkja og den andre fekk arbeidd opp den lange vatningaveiti” (Ohnstad 1983:31). Det har vært diskutert hvorvidt den nåværende kirkebygningen opprinnelig kan ha stått et annet sted, for så på tidlig 1600-tallet å ha blitt remontert på nåværende sted, men et endelig svar på dette spørsmålet er vanskelig å gi (Djupedal 1997:143ff m/ref.). Etter reformasjonen skal bygdas døde ha blitt gravlagt først ved kirken på Rygg fram til 1806, deretter ved kirken på vangen (op.cit. s. 43). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkieksteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Einskipa langkyrkje med saltak og kor i same breidde som skipet. Ein reknar med at kyrkja er bygd i 1147. Den er den minste av stavkyrkjene som framleis er i bruk og har berre 40 sitjeplassar. Skipet er forlenga mot vest med klokketårn og eit våpenhus med saltak. Koret er frå nyare tid. Inne i kyrkja heng kyrkjeklokka frå mellomalderen, som no er teke ut av bruk. I klokketårnet er det to nye klokker datert 1884 og 1996. Veggane har den originale limfargedekoren frå 1600-talet, og i taket er det måla bibelfigurar og englar. Det er spor etter svalgangen rundt skipet som vart fjerna i 1722 då dei fyrste vindauga vart sett inn. Rundt 1850 vart våpenhuset og siste del av skipet bygd til. Kyrkja vart og måla kvit innvendig. Etter ei stor omvøling i 1961 vart den kvite målinga vaska av og dei originale måleria kom til syne att. Kyrkja vart restaurert i 1984 med nytt kyrkjegolv og nye bordplater utvendig. Seinare vart tak og kyrkjetårn reparert. Gjennom Riksantikvaren sitt stavkyrkjeprogram vart kyrkja heva og det vart etablert ny mur under kyrkja for å betre forholda rundt marknivå.
Kirken står i dag på (gnr. 138) Kleppan dit kirkestedet ble flyttet i 1882. Tidligere stod kirken ca. 400 m mot sør på (gnr 142) Rød der den gamle kirkegården fortsatt finnes,jf ID 62470 - kirkegårdslokalitet og kirkested for Undrumsdal 1 og 2. En kirke på dette stedet ble reist 1730, og denne skal ha erstattet en kirke fra middelalderen.