Rund haug, uklart markert og utydelig i terrenget. Avrundet profil, ingen synlige skader. Engbevokst. Mål: Diam. 4-6 m, h. 0,8 m. Tvilsomt fornminne, troligst en liten bergknatt dekket av jord. Bør likevel kontrolleres ved evt inngrep.
Vardø kirkested ble opprettet i 1714. Vardøs første kirke sto på det middelalderske kirkestedet ca. 190 m sørsørøst for dagens kirke, Vardø gamle kirkested, jf. ID 8894.
I 1905 ble kirken på Varhaug gamle kirkested (ID 14387) revet og kirkestedet flyttet om lag 3 kilometer mot sørøst til (57) Odland (Obrestad & Reiestad 1939:107ff). Varhaug kirke 1 og to sto på det gamle kirkestedet.
VARTEIG, gnr. 8 (=3008) Varteig prestegård (Varteig sogn). En eldre stavkirke ble i 1703 erstattet av en tømmerkirke og som så ble erstattet av dagens kirke bygd 1859. Denne skal være reist på samme lokalitet som de to foregående kirkebygg (NK 217), på (gnr. 3008) Varteig prestegård. Dennes opprinnelige navn er Bergerud (NG 281). Ca. 1400 ble prestbolet ført som Bergarudi prestbolet og med skyldstørrelse (RB 498), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. På 1570-tallet lå Bergerrudt prestegaardt i Vartheig til mensa ved Fredrikstad hovedkirke, men uten at bygsel er nevnt (St. 35). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Varteig prestegård også (dagens gnr. 5=3005) Vestgård, (7=3007) Brunsby (jfr. NG 280f), (4=3004) Strømnes, (6=3006) Småberg, (9=3009) Sæle, (10=3010) Hauger og (11. 12=3011. 3012) Lunde øvre og nedre kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist.
VASSÅS, gnr. 78 Solberg søndre (Vassås sogn). Den middelalderske steinkirken ble trolig bygd i gotisk tid som en rektangulær bygning uten utvendig skille mellom skip og kor. Det smalere, rektangulære koret kirken har i dag er sannsynligvis kommet til i nyere tid (Brendalsmo 1990:52). Kirken står på (gnr. 78) Solberg søndre. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper må foruten Solberg søndre iregnes (dagens gnr. 77) Solberg nordre, (79) Gran nordre og (80) Gran søndre samt trolig også (81) Lofsberg og (76) Gretteberg til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Dennes navn må ha vært Vassås (NG 58). Kirken eller dens jordegods er ikke nevnt i RB, kun sognet (s. 59, 190). Likevel er den bygselparten i Solberrig sønndre gaardenn som på 1570-tallet lå til mensa ved Hof hovedkirke (St. 83) en sterk indikasjon på et tidligere prestbol ved Vassås kirke. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
VASSÅS, gnr. 59 Vassås (Vassås sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 59) Vassås er indirekte ved omtale av presten der i 1432 (sira Ifuar a Vatzase, AB 85, 89). Deretter nevnes den ikke før i 1589 da den lå som anneks til Brønnøy hovedkirke (Wadsaas kircke udi Bindalen, Thr.R. 77). Også i 1743 var den anneks under Brønnøy (Mordt 2008:172). Nåværende kirke står tett ved og vest for tunet på Vassås gård. I 1733 ble det reist en ny kirke på stedet, en tømmerbygning med åttekantet grunnplan og forlengelser av skipet mot vest og koret mot øst. I 1912 ble denne demontert, ny grunnmur ble støpt og den gamle kirken gjenreist. Vassås og Solstad ble i 1816 utskilt fra Brønnøy og opprettet som eget prestegjeld (Hansen & al 1976:8). Før dette finnes det noe usikre opplysninger om bygningshistorikken (Grindland & al. 1983; usikre fordi forfatterne ikke oppgir kilder eller refererer fra disse): En eldre kirke skal i 1615 ha fått et tilbygg, og dette ble da kirkens skip. I 1655 skal det så ha blitt reist nok et tilbygg, i tømmer, og de to eldre bygningsledd ble kor. Det nyeste tilbygget skal ha vært 6 ¼ m langt og 10 m bredt [Dette siste tilbygget virker således som en forlengelse av et eldre skip]. I tillegg skal det i 1655 være reist et ”Beenhuus” (ossuarium) hvor en ivaretok oppgravde skjelettdeler. Kirken fra 1733 ble bygd etter at den eldre kirken var revet året før (Grindland & al. 1976:9), og således trolig på samme tuftsted. Kirken har en Kristusfigur fra 1200-årene (Bugge 1932:11). ”Til Vadsås kirke er det finnerne af Bindalsfieldene om sommeren samle sig in medio julii og kan man herfra opreise indad Sverrig” (Jacob Herslebs beskrivelse av Brønnøy prestegjeld 1723, Høvding 1958:63). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81).