Det har vært antatt at et eldre kirkested på Vestmarka kan ha ligget på gården Rambøl, sør til sørvest for dagens kirkested (Nicolaysen 1862:55; Rygh 1900:234, samt notater i Norges kirkers arkiv hos Riksantikvaren).
VESTNES, gnr. 51 Vestnes (Vestnes sogn). Eldste omtale av kirken er i 1589 (Westness kircke, Thr.R. 66). Den var da anneks til hovedkirken på Veøy. Den eldste kirken på (gnr. 51) Vestnes var en stavkirke. I 1649 framsto den med en tilbygd korsarm mot sør, i 1648 med et tilbygd sakristi på korets nordside – begge i tømmer. Samtidig ble det bygd til ny takrytter samt våpenhus på vestre og søndre korsarmer. Trolig var de eldste partier i stavkonstruksjon. Siden det ble pålagt å reise et nytt alter i 1648 kan det være at det gamle var bygd i tre. I 1680 ble denne gamle kirken kassert og ny sto ferdig i 1682. Anvendbare materialer ble gjenanvendt i den nye kirken, en tømmerkirke med korsformet grunnplan, men denne ble bygd noe til side for den gamle. Trolig utenfor daværende kirkegård, all den tid grunnen for nykirken først måtte avgrøftes. I 1872 ble nåværende langkirke i tømmer reist noen titalls meter øst for der kirken fra 1682 var blitt bygd, inntil/øst for den gamle kirkegården (Brodahl 1944). Trolig sto stavkirken i det området mellom de to kirkene og som på et foto fra 1872 vises som kirkegård med et noe forhøyet parti midt på (kirketufta?). Da nåværende kirke ble bygd måtte man først fjerne en bygning som sto på byggestedet, nemlig den gamle hovedbygningen på Vestnesgodset. Gården ble i 1432 kjøpt av erkebiskop Aslak og lagt til domkirkens mensa (AB 127), hvorfor den rimeligvis ble krongods ved reformasjonen og var fogdegård tidlig på 1600-tallet (Brodahl 1944:3). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
I 1837 vedtok Stortinget de såkalte Formandskabslovene. Derved oppsto Aker kommune identisk med Aker prestegjeld. Christianias byutvidelse i 1859 medførte at Akers kirke havnet innenfor bygrensen. Aker bygde derfor to nye kirker, Vestre Aker på Ullevål ferdig 1853 og Østre Aker på Ulven i 1860.
Vestre Aker kirke ble innviet i 1855. Vestre Aker kirker er en langkirke i upusset rød tegl, oppført etter arkitekt H. E. Schirmers tegninger i nygotiske former. Kirken fikk et nytt sakristi sør for koret i 1939. Strebepillarer og gavler er tekket med granitt. Taket er tekket med skifter og tårnet med kobberplater.
Interiøret bærer preg av nygotikken med søylerekker og hvelvet tak. Kirkens opprinnelige altertavle er utført av Christian Brun og viser Oppstandelsen. Tavlen ble fjernet i 1939 og erstattet av et glassmaleri er utført av Bernhard Greve. I dag henger maleriet i skipet. I 1955 ble alterveggen supplert med to ekstra glassmalerier. Prekestol og prekestolshimling er tegnet av Alexis de Chateauneuf rundt 1850 og sto opprinnelig i Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke). Døpefonten er fra 1855 og har oktogonal form i rikt uthugget og brunmalt sandsten med gullstaffering, i nygotisk stil. Kilde: NIKUs kirkeregister
I henhold til bystyrevedtak 8. november 1962, saknr. 261 "Fredning og bevaring av gamle bygninger etc. i Oslo" er Vestre Aker kirke fredet.
Det gamle kirkestedet i bygda lå på Bø øvre, ID 49490, ca. 6,5 km nordvest for dagens kirkested. Bødal, eller Jedradal, stavkirke sto der og ble revet før 1784.
VESTRE MOLAND (hovedkirke), gnr. 30 Prestegården (Vestre Moland sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 32) Møglestu [*Myklastofa] er i 1347 (Modgulandar kirkiu sokn, DN IV:323). Møglestu sammen med (33) Lofthus bør på et tidspunkt være utskilt fra (30) Prestegården, hvis opprinnelige navn er Moland (NG 143) og altså hovedbølet. Østre del av den romanske steinkirken fra 1100-tallet ble revet i 1797, og gjennom påbygg i tømmer fikk kirken da sin nåværende korsformede grunnplan. Det middelalderske skipet utgjør vestre korsarm (Ekroll 1997:244). Det nygotiske tårnet ble reist i 1898. Rundt 1620 var Vestre Moland hovedkirke med anneks på Høyvåg (St.S. 207). Moland var ved reformasjonen krongods og ble gitt til prestegård i 1577 (NG 143), noe som kan antyde at Vestre Moland var en av de tidlige hoved- eller fylkeskirkene. Rett nord for kirken heter det Prestholt, i åsen nord for prestegården Munkehetta og et bekkeløp rett sør for kirken kalles Kirkedalen. Fra (19) Songe gikk tidligere Kirkeveien, nå kun en sti, øst over åsen mot kirken. Kirken er bygd midt i et meget stort gravfelt, og rester av dette finnes i dag øst og nord for kirken. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014).
K1: Grop, 3 m i diameter, 0,7 m dyp, voll i SØ-kant, ned mot elva. Prøvestikk viste at vollen har to lag torv, noe som tyder på oppkasting av masse og ny torvdannelse. Lite bevokst, hovedsaklig mose med litt gress på kantene. 3 m SØ for K1: K2: tilsvarende K1 i form og størrelse, men mangler voll. Prøvestikk i kanten viste at leirsanden her var iblandet noe smågrus. I bunnen var det ren leirsand. Ingen tegn til kulturlag.