VÅLE ST. OLAV (hovedkirke), gnr. 94 Prestegården (Våle sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med innvendig apsidal avslutning (Brendalsmo 1990:52) står på (gnr. 94) Prestegården. Et bruk av denne kalles (94/37) Kirkevoll. I 1398 ble prestbolet ført som prestbolet alt uten navn men med skyldstørrelse (RB 72), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper kan trolig også gårdene (dagens gnr. 77) Brekke og (91) Kjær regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Dennes navn var Våle (jfr. NG 94). I februar 1445 var biskopen på visitas i Våle (DN XI:179).
VÅLER STA. MARIA (hovedkirke), gnr. 73 Flesberg (Våler sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor (NK 277f) står på (gnr. 73) Flesberg. Et diplom fra 1370 ble skrevet aa Kios j prestouone aa Ualom (DN IV:498). I 1397 ble prestbolet ført som prestbolet alt Kioss men med skyldstørrelse (RB 481), rimligvis et bruk steint og reint av Kioss. Parten i Kjos utgjorde hele nedre bruket av gården, for det lå samme sted en mindre part i øfra Kioss. Som neste innførsel til mensa etter prestbolet ble ført j Forsom ther j hia thriggia aura booll thridiungan j jordenna aldra. Fors er et tapt navn (NG 376) men må etter innførselen ha ligget ved siden av Kioss. Dagens gnr. 76 Våler prestegård er identisk med Kioss (NG 368). Denne er en stor gård, og trolig er Fors gått inn i prestegården sammen med Kioss. For prestbolet anes her en utvikling fra en egen bygning på Kioss i 1370, via et eget bruk av Kioss i 1397 til Våler prestegård bestående av Kioss og Fors i nyere tid. Flesberg der kirken står er opprinnelig del av (72) Berg (NG 368). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper er det rimlig å se for seg opphavsgården i tiden da kirken ble reist som bestående av Kioss, Fors, Flesberg og Berg, og at dennes navn kan ha vært Válir (jfr. NG 360). Muligens kan referansen til Borgeflet sogen 1379-80 (Reg. 539) være en variant over navnene Berg og Flesberg. Biskop Jakobs jordhandel i Våler prestegård 1411 skyldtes trolig visitas (DN V:477, 478). Kirken har et krusifiks fra midten av 1200-tallet samt inntil 1665 en middelaldersk døpefont, trolig i kleber (NK 281f). Dedikasjonen er etter en kilde fra 1743 (Røgeberg 2003:206). Rett innved kirken i øst renner Kirkeelva.
Nåværende kirke står på bnr. 5 under (gnr. 43) Kirkenær. Området kalles Vålbyen og viser trolig til en tidligere storenhet eller grend ved navn Våler og som i dag består av en rekke gårder. Våler gamle kirkested lå ca. 1 km sørsørvest for dagens, jf. ID 171103, der Våler stavkirke sto.
Vålerenga kirke, innviet 1902, er oppført i romansk stil av grå Iddefjordsgranitt med kleberstein i hjørner, vindusomramninger, portaler og spir. Arkitekter var Heinrich Jürgensen og Holger Sinding-Larsen.
Stående M.A.-kirke, nevnt første gang i sagaen 1206, fra seint 1200-tall vanlig i diplomene. Sognekirke, den yngre av to Mariakirker i Trondheim og en av de største i landet bortsett fra domkirkene. Innv. spenn over skipet 15 m, det største i M.A.kirke i Norge, diskusjon hvorvidt basilika. Lang bygningshistorie, lite utforsket. Kirkegårdens utstrekning N for kirken kjent, men uklart hvor grensene går på de andre sidene.
Fornminne: Restene av rundrøys av rundkamp og bruddsein. Meget uklart markert, lite tydelig i terenget. Hele sentrumspartiet fjernet. Ytre kantmarkering trer frem av vegetasjonen et par steder. Berget synlig i hele sentrumspartiet. Benyttet som fundament for St. Hans bål. Lag av aske og brent tre. Lyng, lav og mose vegetasjon. Mål: diameter 6,5 m, største høyde 0,35 m.