OTNES, gnr. 15 Otnes søndre (Ytre Rendal sogn). Nåværende kirke i Ytre Rendalen står på (gnr. 15) Otnes søndre på en odde ut i vestsiden av Lomnessjøen i nord. Her ble den ble reist i 1747 og innviet 1751 til erstatning for en kirke bygd ca. 1665-70. Den eldre kirken stod om lag 70 m nord for nåværende kirke (Solum 1951:14ff). Det finnes ikke skriftlig belegg fra middelalderen for en kirke på Otnes, men et slikt faktum er ikke tilstrekkelig til å hevde at det ikke stod kirke på Otnes før i andre halvdel av 1600-tallet. Et kirkeflyttingssagn forbinder kirken på Otnes med en kirke på (19) Hornset (se denne), og forekomsten av et slikt sagn støtter opp om en kirke på Otnes i middelalderen. I 1741 ble Rendal eget prestegjeld med hovedkirke i Øvre og annekset på Otnes i Ytre Rendal (Solum 1951:20). Ut fra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Otnes søndre også (dagens gnr. 16) Otnes nordre, (14) Balstad, (11) Illevål og (17) Ottåsen kunne regnes til ophavsgården i tiden da kirken ble reist. Noen hundre meter nordvest for kirken ligger (16/5) Klokkerstua. Kort vei mot nordøst for Klokkerstua, fra tvers av osen der Rena munner ut i Lomnessjøen, løper Klokkarvegen opp i lia mot øst. (kartreferanse: CR 088-5-4). (Ny tekst fra NIKU ved Jan Brendalsmo 10.12.2013).
Beskrivelse fra lokalitet:
I 1890 ble ny kirke, den nåværende, innviet på en tomt 70 m mot nordøst. Kirkegården ble flyttet ca. 300 m mot østnordøst til det laveste punkt på eidet, trolig noen år før nykirken ble reist, da den eldste gravsteinen på den nye kirkegården er fra 1843. En svært opprivende bygdestrid om lokaliseringen av den nye kirken raste helt fram til 1902, i alt 81 personer gikk så langt som til å melde seg ut av statskirken fordi nybygget ikke ble reist der de ville ha det. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I 1890 ble ny kirke, den nåværende, innviet på en tomt 70 m mot nordøst for det gamle kirkestedet. Kirkegården ble flyttet ca. 300 m mot østnordøst til det laveste punkt på eidet, trolig noen år før nykirken ble reist, da den eldste gravsteinen på den nye kirkegården er fra 1843.
ÆNES, gnr. 64 Ænes (Ænes sogn).Steinkirken står på (gnr. 64) Ænes, oppe på en rygg over elva der denne munner ut i Sildefjorden. Den har et rektangulært nær kvadratisk skip og et smalere, nær kvadratisk kor. Den har hjørnekvader i kleber og trolig i vindusåpningene, mens vestportalen – kirkens eneste portal – ikke ser ut til å ha kvader. Selve murverket består av stein i meget ujevn størrelse og er uten skifteganger (NK 172f). Kirken har romanske trekk og kan se ut til å være bygd mot slutten av 1100-tallet. Kirkegården ligger på en terrasse som slutter 6 m sør for skipet, og en tilsvarende terrassekant ses i vest. Kirkegården er i nyere tid utvidet i alle retninger, mot sør og vest på 1950-tallet (NK 179). Kirken er ikke nevnt i BK, mest trolig fordi siden der den skulle stått mangler. I 1532 bodde en av de tre væpner-brødrene Matsson på Ænes, de to andre på Talgje hhv. Tysnes (DN III:1128), og i 1610 var Ænes setegård for Fru Anna Trondsdatter (NG 27). Muligens var Ænes lendemannsgård tidlig på 1100-tallet, men på 1430-tallet var den nylig anskaffet under erkebispegodset (Vaage 1987:472). Noen hundre meter inn i dalen, sørvest for kirken, heter det Korsdalen. 100 m nordnordvest for kirken er det undersøkt en hellekistegrav fra eldre jernalder (Vaage 1972:77). (Kildegjennomgang til registerering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)
Øksendal stavkirke 1 og Øksendal kirke 2 sto på Husby, jf. ID 146802. I 1893 ble korskirken på Husby revet og nåværende kirke – en langkirke av tømmer i nygotisk stil – ble vigslet året etter. Nykirken ble reist nærmere 300 m nordnorøst for den gamle tufta. Den ble orientert nord-sør pga. de lokale vindforholdene.
Funnsted for: T. 17571 a. Hjørnestein av kleber b. Fragment av klebergryte c. Fragment av baksthelle d. Fragment av dorgesøkk e. Fragment av vabein av hvalbein f. 2 fiskesøkk g. 3 vevlodd Hustuftfunn fra middelalder eller nyere tid. Funnet under utgravning av stuetomt, ca 1,5 m under gresstorven, i muldjordlag. Samtidig ble funnet tømmerstokker som trolig stammer fra hustuft (1953). Pilespiss av grå skifer - tapt. Funnet under graving av kloakkledning like Ø for våningshuset. Ifølge gårdbruker Kåre Akset, 7241 Ansnes.
ØKSNES, gnr. 49 Øksnes (Øksnes sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 49) Øksnes er i 1381 (Yxnes kirkiu, DN II:468). I 1589 var Øksnes anneks til hovedkirken på Hadsel (Yxnes kircke, Thr.R. 88), og Langenesz och Yxnes kircker och Tinden korshus skulle da ha betjening av en res.kap. bosatt på Langenes per vices, dvs. på omgang: paa Langenesz skall skie tieniste tho hellige dage effter huer andre, den tridie paa Yxnes och huer niende hellige dag wdi Tienden. Ved besiktigelse i 1770 ble kirken beskrevet som en rektangulær tømmerbygning med to mindre kors inntil skipet i nord og sør, takrytter over korsskjæringen og sakristi bygget inntil koret i nord. Sakristiet var yngre enn det øvrige kirkebygg. Kirken hadde tidligere fått større reparasjoner under prestene Celius (1716-53) og Bruun (1754-65). Ved besiktigelse 1788 ble bygningen beskrevet som ”overalt, erfaret at være skrøbelig og forfalden”. Kirken ble ikke, som tidligere antatt, nybygd i 1796, men gjennomgikk i stedet en større reparasjon i 1794-95 – trolig ble den mer eller mindre de- og remontert med tilføring av nye materialer der den var mest skadd av råte. Takrytteren ble ikke gjenoppbygd under disse arbeidene, det skjedde først i 1864 (Nicolaissen 1920:3ff, Toften 1969:46ff). Ut fra denne bygningshistorikken er det ikke usannsynlig at deler av nåværende kirke består av materialer fra en seinmiddelalderkirke. Kirken står på en odde på sørvestspissen av Skogsøya. Om lag 100 m sørvest for nåværende kirke ligger en gårdshaug (Gabrielsen 1998:66 m/ref.). Rett nord for kirken ligger Kjerkneset. Ei bukt ut for (41) Tunstad, kort vei vest for Øksnes, heter Klokkarvika. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81).
En eldre avgrensing av lokalitet og kirkegård er justert og gitt en bedre tilspasning til kart og flybilde.