Østmarkskapellet er et sportskapell tegnet av Harald Hille. Selve kirkerommet ble oppført i 1957, peisestua i laftet tømmer kom tre år tidligere, mens en overnattingsfløy ble lagt til i 1975. Kapellet har 200 sitteplasser og plass for ytterligere 100 i peisestua. På tunet står en frittstående klokkestøpul.
Sportskapellet ligger ligger som et iøynefallende landemerke på en høy bakketopp ved Rundvann i Østmarka, ganske langt fra bebyggelsen, sti og løype sørover fra Rustadsaga.
Mer informasjon om historikk og planer på "Luftslott i Østmarka"; Østafor byen og vestafor Øyeren - https://østafor.no/2020/02/luftslott-i-ostmarka/
I 1837 vedtok Stortinget de såkalte Formandskabslovene. Derved oppsto Aker kommune identisk med Aker prestegjeld. Men Christianias byutvidelse i 1859 medførte at Akers kirke havnet innenfor bygrensen. Aker bygde derfor to nye kirker, Vestre Aker på Ullevål ferdig 1853 og Østre Aker på Ulven i 1860.
Østre Aker kirke ligger på en høyde mellom Ulvensplitten og Strømsveien. Det ble besluttet å bygge Østre Aker kirke i 1856 da Aker sogn ble formelt delt i et vestre og et østre sogn i 1861. Grunnsteinen ble lagt i 1857.
Selve kirken er en nygotisk langkirke med vesttårn, oppført i upusset rød tegl, visstnok etter brødrene Ungers tegninger som skal ha vært en modifisering av Schirmers tegninger til Vestre Aker kire fra 1852-55.
Kirkerommet er preget av nygotiske former med krysshvelvede himlinger og åtte monolittsøyler, hugget i hele stykker av grefsensyenitt. Rosevinduet over alteret fikk kirken under restaureringen i 1927-35, motivet er Jesus som velsigner barna, tegnet av Frøydis Haavardsholm, og utført av kunstglassmester G. A. Larsen. På alterets retabulum står en kalvariegruppe skåret av Thorleif Solberg i 1928.
Kilder: NIKUs kirkeregister, norske-kirkebygg.origo.no og Store norske leksikon
GAUSDAL (hovedkirke), gnr. 95 (213) Østre Gausdal prestegård (Gausdal sogn).
Kirken står på (gnr. 213) Østre Gausdal prestegård hvis opprinnelige navn er Reidvoll (NG 194).
Schøning (I:181) beskrev 1775 kirken som en rektangulær steinbygning, der den middelalderske vestre del (skipet) var blitt stående mens korpartiet 1715 var blitt utvidet til skipets bredde – også dette i stein. Kirken har således opprinnelig hatt rektangulært skip med smalere, rektangulært (?) kor, og sannsynligvis er den bygd i romansk tid.
Ifølge Hiorthøy (1786:192) lot sogneprest Christen Eskildsen rundt 1600 ”bygge den Muur som er sat til den nordvestre Side af Hovedkirken, som en Fod at styrke Kirkens Muur”. Altså en forstøtningsmur mot kirkens nordvestre hjørne for å motvirke svekkelsen av murverket etter at kirken skal ha blitt brent av svenske tropper. Ifølge lokal tradisjon 1775 skulle en prest rundt 1480 ha flyttet prestegården fra (gnr. 89) Li til Reidvoll (jfr Hiorthøy 1786:187), noe Schøning (I:179f) avviste.
Av et brev fra 1421 (DN XXI:287) framgår det at Prestgardenom Raidevalle på dette tidspunkt ble bygslet bort, og at leiglendingen for forsømt vedlikehold skulle svare presten og hans arvinger (mik ok minom ærvingjom) en skyldpart i en annen gård i sognet. Li var et kirkested som ble lagt ned ca. 1500 (se nedenfor), så mest sannsynlig bodde presten i 1421 på Li mens prestebolet Reidvoll ble bortbygslet.
Lokal tradisjon om at Reidvolls jordevei skal ha blitt utbedret betraktelig på slutten av 1400-tallet (Schøning I:179) henger derfor trolig sammen med at presten da flyttet tilbake til Reidvoll. Gården Li ligger kort vei nordvest for Reidvoll, tvers av elva. At presten i brevet 1421 brukte uttrykket mik ok minom ærvingjom/minom æfterkomandom kan forstås så vel bokstavlig, altså at prestebolet Reidvoll var prestens private eiendom, som billedlig i betydningen de kommende prester.
Bakpå et diplom fra 1483 (DN XXI:601) har sogneprest Irgens 1771 føyd til mht. en mulig sogneprest Jon Smør: ”Denne Adelsmand var Præst i Gusdal og opregnes hos A: Hvitfeld blant de fornemme udi Norge”. Schøning (I:179f) argumenterer derimot sterkt for at Jon Smør ikke hadde vært prest i det hele tatt, kun adelsmann. 1743 var Gusdahl hovedkirke med annekser på Folleboe, Bøedahl og Svadsum (Røgeberg 2004:300).
Det ser ikke ut til at det ble ført bygselrett i Gausdal prestegjeld på 1570-tallet, hvilket gjør det vanskeligere å benytte skyldparter i anneksenes kirkestedsgårder som indikasjon på tidligere prestebol. 25. januar 1333 var biskop Hallvard på visitas på Reidvoll (DN V:94). 18. januar 1440 var biskop Gunnar på visitas i Gausdal (DN VI:497). 12 januar 1449 var biskopen trolig på visitas i Gausdal (DN III:801). En geografisk (sosial?) referanse som ofte går igjen i Gausdal, trolig som erstatning for sognet, er Gawsdals þingaa (for eksempel DN V:547, 1421). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).
Fornminne 1: Hustuft, (gammetuft), rund. Tydelig i terrenget godt markert med kraftige voller. Diam. 6,5 m. Vollens bredde 1,5 m, høyde 0,5 m. Bevokst med einer innvendig og småbjørk på vollen i tuftas SV del. Dybde inntil 0,6 m. 1998: Lengst i Nord: Fornminne 1: Gammetuft med feaskkir (bislag) i sør, oval, orientert N-S 9,5 x 6,5 m, vollbredde 2,0 m, vollhøyde 0,5 m, grop i SV i bodelen 1,4 x 1,0 m, dybde 0,4 m, gress- og mosebevokst, store bjørketrær på vollen mellom bodelen og feaskkir i SØ, godt synlig og tydelig markert, over 100 år, automatisk fredet samisk kulturminne. 2 m SØ for fornminne 1: Fornminne 2: Gammetuft med arran, rund, diameter 4,0 m, vollbredde 1,7 m, vollhøyde 0,4 m, gress- og mosebevokst, stor bjørk på vollen i SV-VSV, árran i midten, rund, diameter 0,9 m, godt synlig og tydelig markert, over 100 år, automatisk fredet samisk kulturminne. 4 m S for fornminne 2: Fornminne 3: Gammetuft, oval, orientert NV-SØ, 7,4 m x 5,8 m, vollbredde 1,5 m, vollhøyde 0,3 m, gress- og mosebevokst, på vollen i SV og SØ vokser det bjørketrær, inngang i SØ, godt synlig og tydelig markert, over 100 år, automatisk fredet samisk kulturminne. Fornminne 4: Gangsti, Fornminne 3 ligger på terrassekanten. På SV siden av fornminne 3 fra terrassekanten er det opparbeidet en gangsti ned til sjøen. 20 m VNV for fornminne 1: Fornminne 5: Kjølegrop i myra nede ved sjøen, rektangulær, 1,6 x 1,0 m, dybde 0,4 m, sannsynligvis over 100 år, automatisk fredet. 15 m SØ for fornminne 3: Fornminne 6: Potetland, tilnærmet rektangulær, 13,0 x 10,0 m, orientert NNØ-SSV, gress- og mosebevokst, middels stor bjørk vokser i potetlandet, godt synlig og tydelig markert, sannsynligvis over 100 år, automatisk fredet. Fornminne 7: Kjerrevei. Fra gårdstunet på gnr 16/10 er det opparbeidet en kjerrevei som går SV over til kulturminnefeltet og hytta på gnr 16/22. Kjerreveien er gressbevokst, men godt synlig og tydelig markert. Den er sannsynligvis ikke over 100 år, men er vel vert å ivareta som et element i kulturmiljøet.
GARDER (ØSTSINNI), gnr. 121 Garder (Østsinni sogn). Garder kirke lå som anneks til Land hovedkirke på slutten av 1500-tallet (St. 180, JN 297). Nåværende kirke på (gnr. 121) Garder ble innviet 1877, trolig på samme tomt som middelalderkirken (Wien 1977). Under 100 m vest for kirken ligger rester av et gravfelt. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).