Einetasjes tømmerbygning med kvitmåla, liggjande panel, valmtak med flatt midtparti og spissgavla ark som skyt fram frå huset og står på to søyler. Bygd som lyststad omkring 1860, ombygd og utvida i opphavleg seinempireformspråk i 1913 til noverande form med kvadratisk grunnriss. Omgjeve av stor hage, med m.a. ein allé i midtaksen til huset; hagen elles ein del redusert i nyare tid. Rett nord for huset eit eldre stabbur, antakeleg ein del av det opphavlege anlegget, som ikkje er freda.
Firkanttun bestående av fjellstue/våningshus, kårbolig, to stabbur, driftsbygning og eldhus. Anlegget ligger 680 meter over havet, omkring 500 meter nord for Drivstua jernbanestasjon. Den gamle riksvegen gikk gjennom tunet. Denne delen av Drivdalen har et godt bevart natur- og kulturmiljø. Kulturmiljøet er særlig knyttet til landets samferdselshistorie (med den fredete Drivstua jernbanestasjon).
Laftet våningshus i tre etasjer, med salformet tak, tekket med skifer. Bygningen ligger i Bergmannsgata og har opprinnelig portrom med portloft mot sør. På baksiden er det etablert en treetasjes bakbygning med garasje og beboelsesrom.
På S-siden av jordet, inntil ganske høy bergknaus, tidligere torvmyr, senere grøftet og oppdyrket, steinansamlinger under flat mark: Fornminne 1-4: Sirkelformede ansamlinger av opplagt stein funnet under grøfting. Kantene fint murt med 3 stein i høyden. Kompakt indre steinpakning iblandet tykt lag trekull. Mål: diameter 2-4 m, dybde under markflaten ca 1 m. Området nå dyrket mark. Alle grøfter igjenfylt. Opplysning ved gårdbruker Karl Rabben, Hestvika.
Våningshus i to etasjer med sidefløy og uthusrekke bestående av stabbur, fjøs og sauefjøs. På sydsiden av eiendommen sto det frem til 1960-tallet en uthusrekke, med borgstue, stall og vognskjul. I dag danner uthusrekken til Engzeliusgården en tilsvarende bygningsgruppe i tundannelsen. Mot øst avgrenses tunet av brannvesenets bygning fra 1953 (ark. Axel Guldahl), i dag i bruk som kontorer for kommunen.
Glåmos stasjon langs Rørosbanen ble oppført i 1877 etter tegninger av Peter Andreas Blix. Bygningen er en laftet trebygning med en asymmetrisk bygningskropp hvor en høy tverrfløy binder sammen boligdelen og venteromsdelen. Utvendig er bygningen rikt dekorert, og både eksteriør og interiør er i stor grad inntakt bortsett fra enkelte endringer fra 1950-tallet og 1970/80-tallet. Godshuset er også tegnet av Blix og oppført samtidig med stasjonsbygningen. Godshuset er en symmetrisk trebygning i bindingsverk, med mer sparsom og forenklet dekor enn stasjonsbygningen. Glåmos stasjonsbygning og godshus er typiske representanter for trebygninger i den såkalte sveitserstilen, som i sine ulike varianter nærmest ble enerådende som byggeskikk i de siste tiårene av 1800-tallet. Nord for stasjonsbygningen finnes rester etter den gamle stasjonsparken som er en del av det opprinnelige anlegget.