NARVESTAD, Folkenborg museum / MUSEUMSANLEGG - hovedbygning
opphav
Østfold fylkeskommune
informasjon
Beskrivelse fra lokalitet:
Opprinnelig oppført 1724 som sorenskriverbolig på Narvestad gård, 700 meter nord for der bygningen står i dag. I 1944 ble den flyttet til Folkenborg Museum. På Narvestad gård hadde bygningen en mer monumental plassering i landskapet, og der skal den angivelig ha vært innrammet av to frittstående fløybygninger og et stort hageanlegg.
Toetasjes laftet tømmerbygning kledt med stående panel. Overetasje krager en stokkebredde ut på begge langsider. Hovedinngangen har en arklignende overbygning som hviler på fire søyler.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Beskrivelse fra lokalitet:
Oppført 1767 som en enetasjes laftet tømmerbygning i det som da var utkanten av byens sentrum. Utvidet omkring 1790. Huset har mansardtak med buede arkoppbygg mot gata og mot bakgården, og gavler som svinger seg elegant på hver side av de avvalmede gavlspissene.
Tidligere hadde hovebygningen enetasjes sidefløyer i husets lengderetning, som igjen hadde fløyer som vinklet seg mot hagen og dermed dannet et U-formet anlegg. Stort hageanlegg med dam og hagepaviljong. Riksantikvaren tillot riving av fløyene i 1957 og 1960, og idag står hovedbygningen igjen uten sidebygninger og hage. Det tidligere hageanlegget er utbygd med boliger og blokkbebyggelse.
Opprinnelig oppført av Mads og Peder Kraft. Dagens navn skriver seg fra såpekoker Frederik Bockramm, som eide gården fra 1862. Halden kommune var eier fra 1917 til ca. år 2000.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Beskrivelse fra lokalitet:
Kongegården har en sentral og dominerende beliggenhet i Haldens sentrum ved det nordlige brufestet. Bygningen er oppført etter bybrannen 1. juledag 1817 og overlevde den store bybrannen i 1826. Eieren, Mads Wiel, engasjerte ingeniørmajor Friedrich Christopher Gedde som arkitekt. Gedde tegnet bygningen i klassisistisk stil med pilastre og tempelgavl. Faglærte murere ble hentet fra Uddevalla i Sverge, byggmester Oppmann og murmester Carl Wennergren. Bygningen sto ferdig i 1820 og hadde da kostet 16 500 spesidaler - et betydelig beløp for tiden.
Taket hadde opprinnelig halvrunde loftsvinduer og attikaer (lave takoppbygg) på kortsidene. Dette ble fjernet ca. 1881 da den opprinnelige tegltekkingen ble byttet ut med skifer. I kjelleretasjen ble originale halvmåneformede vinduene omkring år 1900 erstattet av større, firkantede vinduer.
Som byens fornemste privatbolig ble Wiels hus tatt i bruk til innkvartering ved kongelige besøk i Halden. Kongene Karl Johan, Oscar I, Karl XV og Oscar II har alle overnattet her. Dette var bakgrunnen for at huset senere fikk navnet "Kongegården". Huset opphørte å være bolig for byens "plankeadel" i 1897, og har siden hatt mange eiere og vært brukt til forskjellig næringsvirksomhet - hotell, serveringssted, forretninger, pølsemakeri etc. Bakgårdsbygningene som hørte til eiendommen, ble revet på 1900-tallet, bl.a. i forbindelse med ny veiforbindelse fra Bakbanken til Wiels plass.
I dag brukes Kongegården til bolig og forretningslokale.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
De to sjøbodene ved Indre havn i Halden ble oppført etter bybrannen i 1826. Dette var lagerbygg, funksjonelle og enkle i formen. De er oppført av laftet tømmer i tre etasjer, er panlet og har tegltekt saltak. Sjøbodene vender langveggen - og ikke gavlen - mot sjøen, en byggeskikk som har vært vanlig i Halden og også kan sees ved "Spinnerieboden" fra 1700-tallet nord for elva.
Midt på langveggene mot sjøen er det innlastingsdører, og den søndre boden har over disse et enkelt takoppbygg med en bjelke der det opprinnelig var festet en talje brukt ved sjauing. Bygningene hadde ikke vinduer med glass, men glugger med jerngitter og utvendige skodder. De symmetrisk plasserte lastedørene og skoddene gir karakter til de enkle bygningene. Sjøbodene ble fredet i 1978.
Beskrivelse fra lokalitet:
Søylegården ligger med hovedfasaden mot Svenskegata, en gate som på 1700-og 1800-tallet var en av hovedinnfartsveiene til Halden. Bybrannen i 1826 ødela alle hus i denne delen av byen. Bygningene langs gata ble gjennoppført i empirestil, tildels gjenreist på gamle 1700-tallskjellere. Fortsatt kan Svenskegata by på et sjeldent velbevart byinteriør fra empiretiden.
I dette ensartede miljøet stikker Søylegården seg ut. Huset er ikke blant byens største, likefullt virker det dominerende ved at det er høyere enn sine naboer, er bygd i mur, og har en påkostet søylefasade.
Byggherre var kjøpmann Christopher Poulsen, som hadde tjent sine penger på manufaktur- og galanterivarer. Arkitekt var Christian H. Grosch, som også tegnet byens kirke og latinskole.
Forbildene til det tilbaketrukne midtpartiet med søylefront fant Grosch hos sin læremester C.F. Hansen, som en generasjon tidligere hadde oppført et landsted utenfor Hamburg med en lignende søylefasade. Motivet var også brukt av andre arkitekter i dansk klassisisme omkring år 1800. De hadde igjen hentet sine idealer fra italiensk renessanse.
Søylene krones av bladformede egyptisk-inspirerte kapiteler. Opprinnelig sto slylene friere - verandaen i 2. etasje lå tidligere bak søylene, men ble på 1900-tallet trukket fram til midt på søyleskaftet. Verandaen har støpejernsrekkverk utformet i kraftig senempire.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Prestegården ligger like nord for den romanske steinkirken på Hobøl og er i så nær tilknytning til kirken at både kirken og gravkapellet er vesentlige ledd i tundannelsen. Kirke og prestegård ligger på samme høydedrag, og som kirken har også prestegården tradisjoner tilbake til førreformatorisk tid. Av dagens bebyggelse er det hovedbygningen og lysthuset som spesielt utmerker seg i fredningsklasse. Hovedbygningen er udesvanlig staselig. Bygningen ble oppført i sogneprest Lars Raschs tid etter en brann i 1731. Den østre delen ble imdidlertid gjennomprettet på nytt i 1822, samtidig som bygningen ble panelt utvendig. Lysthuset står i hagen midt mellom hovedhuset og kirken.
Homlungen fyrstasjon ligger på en øy med samme navn ved sydspissen av Kirkøy på østsiden av Oslofjorden. Fyrstasjonen ble opprettet i 1867 og er et ledfyr. Anlegget er et lite trefyr. Fyrstasjonen ligger i nær sammenheng med det tidligere fiskesamfunnet på Lauer. Fyrstasjonen består av fyrvokterbolig med fyrlykt, uthus med bolig, tidligere sauefjøs/hønsehus, do og naust. Bebyggelsen har gjennomgått enkelte bygningsmessige endringer gjennom årene. Innenfor fredningsområdet er det foruten bygningene molo, brygge, trapp, vei, plankegjerde og landing. Av fyrtekniske installasjoner har fyrstasjonen et linseapparat av 4. orden signert Henry Lepante Fils a Paris 1878. Det opprinnelige snortrekket er intakt.
Homlungen fyrstasjon ble automatisert og avfolket i 1952.