På et lite høydedrag i jordbrukslandskapet, en kilometer vest for Rødenessjøen og en kilometer nord for dagens E18-motorvei, ligger Lund. Gjennom 250 år var gården bosted for lensmannen i Rødenes, en stilling som i praksis gikk i arv fra far til sønn fra 1660-tallet fram til 1914.
Den store hovedbygningen på gården blir omtalt som ny i 1810. Dette er et laftet tømmerhus i to og en halv etasje med høyreist åstak og avvalmede gavlspisser. Deler av bygningen er angivelig eldre: Tømmeret i første etasje er annerledes enn i andre etasje, og under grua og kjøkkengulvet ble det på funnet mynter fra 1600- og 1700-tallet.
Bua har en form som er typisk for Østfoldstabbur fra rundt år 1800. Den er i laftet tømmer kledd med enkel tømmmermannspanel uten utsiringer. Bua er to etasjer høy med med tegltekt åstak. Både hovedbygningen og bua ble fredet i 1971.
Fornminne 1: Gårdens tidligere eier gårdbruker Anton Nøstvik fant under oppdyrking Tjærebrennermile, "tro" med tappingsspuns. Et hvert spor etter milenfjernet Funnsted for: Under grøftegraving senere funnet "seinøks" (senkestein) oval stein med omgående fure.
Rødenes middelalderkirke og Rødenes prestegard ligger på et nes ut i Rødenessjøen, i et område som sia middelalderen har vært kirkelig sentrum for bygdene langs sjøene øst i Østfold.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gårdsbruk i gammelt kulturlandskap, beliggende på moreneryggen like nordvest for Råde kirke. Rundt gårdstunet ligger stabbur og driftsbygninger fra 1900-tallet, samt den fredete hovedbygningen fra omkring år 1800. Hovedbygningen er oppført i laftet tømmer i halvannen etasje med utvendig stående panel. Salformet og tegltekt åstak med avvalmede gavlspisser. Inngangsportal med utskårne pilastre. Hovedbygningen skal ha blitt oppført av sogneprest Hesselberg som enkesete. Huset ble kalt «Tarvelig», og navnet står ennå i sprosseverket i vinduet over inngangsdøra. Navnet Kåpegot er i følge Rygh sammensatt av «kåpe», som i klesplagget, og «kott» eller «got» som her betyr liten stue. Huset er i privat eie og brukes fortsatt som hovedbygning på gården.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Laftet og panelt midtkammerbygning i to etasjer. Tegltekket, bratt saltak med lite takutstikk. To piper symmetrisk plassert over mønet. Bislag satt opp etter arkitekt og antikvar Halvor Vreims tegninger datert 1938. Bygningen hadde ved fredningstidspunktet store setningsskader og var preget av forfall. Eieren skal ha bedt om lov til å rive huset. Det fikk han ikke, og ved reparasjonsarbeidene skal bygningen skal ha blitt jekket opp 70 cm i en ende og 50 cm i den andre (Kilde: Kari Tveter Iversen). Ny kjeller kom da til under vestre del med støpt betongmur. Østre og midtre del fikk kun krypkjeller. Ved reparasjonsarbeier i 2005 ble krypkjelleren erstattet med et plasstøpt betongdekke.Smårutede vinduer med 8 glass i hver ramme. Alle vinduene er fra midten av 1900-tallet, men de er av størrelse som bygningens tidligere vinduer. En gammel vindusramme er bevart i skjulet, og i fire gamle vindusrammer er gjenbrukt i sagbygningen. To av disse rammene har bevart forseggjorte hjørnebeslag av type fra sent 1700-tall.
Skiptvet prestegård ligger rett nord for middelalderkirken og har som denne røtter tilbake til førreformatorisk tid. Nærheten mellom disse to anleggene vurderes av stor betydning.
Hafslund er et av Norges største herregårdsanlegg. Elementene i landskapsrommet rundt gården gir forklaring på hvordan dette maktsenteret har oppstått: Mot vest ligger Glomma og Sarpsfossen med industri og kraftproduskjon. Mot nord og øst ligger riksvei 118 (tidligere E6) og jernbanen - hovedforbindelser til utlandet. Mot sør åpner det seg et rikt jordbrukslandskap.
Den 3-fløyede hovedbygningen fra 1758-62 er oppført med delvis gjenbruk av murer fra bygningen som brant 1757. Dette murverket skriver seg fra 1600- og tidlig 1700-tall. Nordfløyen er i dag hovedfløy og har to fulle etasjer, mens fløyene mot øst og vest er i én etasje med innredet loftsetasje. Hovedbygningen har pussede og hvitmalte vegger med imponerende rekker av vinduer og et høyt mansardtakk med glassert takstein. Utvendige trappeanlegg og gårdsommets gjerder og porter kom til ved restaurering ledet av Arnstein Arneberg i 1936-37. Arneberg preget også interiørene, men mye original 1700-tallsinnredning av høy kvalitet er fortsatt bevart.
Som storslått barokk-anlegg står Hafslund sammen med Jarlsberg i særklasse i Norge. Det er gjennomført bruk av akser og symmetri i park og bygninger. Uthusene avsluttes mot hovedbygningen med to paviljonger forblendet med tegl.
Spor av en parterrhage med renessansetrekk, landskapspark i barokkstil med monumentale lindeallèer.
Gården rommer i dag møte- og konferansefasiliteter for Hafslund ASA.
Hafslund vokterbolig ble oppført i 1881 etter tegninger av Balthazar Lange. Vokterboligen er en laftet trebygning i sveitserstil med en etasje pluss loft, og med bratt saltak tekket med teglstein. Hafslund vokterbolig er godt bevart innvendig og utvendig, og er typisk og representativ for den opprinnelige arkitekturen på Østfoldbanen, og samtidig den mest autentiske av Balthazar Langes vokterboliger.