Fornminne 1: Resten av rundrøys av stor og middels rundkamp, iblandet noe mindre steinmateriale, noe jordblandet. Klart markert, meget dårlig synlig i terrenget. En del stein fjernet, vesentlig del brukt til grøfting. Trolig bare bunnlaget intakt. Utseende nå som flat, rundaktig steinlegning med kompakt sentrumsparti. Overvokst med lyng, mose noe lav. En del rundkamp synlig i kanten, særlig mot S. Mål: diameter 5,5 - 6 m, høyde 0,4 m. I kanten av knausen mot NNØ, på jevn, NV-hellende myrslette (nydyrkningsfelt), noe lavere enn fornminne 1: Fornminne 2: Rund steinlegning dekket av tett, ganske tykt, noe uregelmessig torvlag. Fremtrer som en svak, noe uformelig forhøyning i terrenget. Rekke av mindre rundkamp markerer kanten mot NØ-Ø, ellers uklart markert. Meget lite tydelig i terrenget. Urørt. Frodig lyng, mose vegetasjon dekker torven. Antatt mål: diameter 4,5 m, høyde 0,3 - 0,4 m.
Bærums Verk ligger vakkert til langs elven Lomma ved inngangen til Lommedalen. Mye av den gamle jernverksbebyggelsen er bevart, og de små trehusene ligger langs Verksgata som følger elva og ender ved den gamle hovedbygningen med portstuene. Nord for hovedbygnignen ligger støperibygningen, og aller lengst nord i verksområdet ligger det gamle vertshuset med tilhørende uthus. Det er i nyere tid anlagt vei øst for området, slik at trafikken går utenom. Ganske mye lengre sør, ved Glittredammen, ligger Diget som også tilhører verket.
Hovedbygningen ligger langs med sjøen, til dels på mektig terrasse. Eldste bevarte deler er en klebersteinspeis og mektige kjellerhvelv fra midten av 1600-tallet. Ø delen av hovedhuset er fra før 1714 og ble bygget under Jacob Kreftings tid. Den V delen av huset bygget av Johan Grauer i 1805. Denne anla også landskapshagen. Tårnbygget ble bygget i 1853, tegnet av tegnet av C. H. Grosch.
Kjørbo ligger ut mot sjøen rett utenfor Sandvika og er mot vest og nordvest avgrenset av veisystemer i tilknytning til E 18, mot sydvest av privat eiendom med åpen bebyggelse, hager og naturtomt. Foran hovedbygningens sjøside er en firkantet terrasse murt opp fra fjæra med spekket bruddsteinsmur mot nordøst, sydøst og delvis mot sydvest. Anlegget med innvendig sal er en rest etter Christopher Urnes herregårdsanlegg fra 1600-tallet.
Kulturmiljøet består av et tidligere gårdsanlegg med herskapelig bebyggelse omgitt av en landskapspark som vender ut mot Sandvikselva i øst og Oslofjorden i syd. I parken, like nord for det gamle gårdsanlegget, er det oppført et større kontorkompleks i to byggetrinn og et sylindrisk parkeringshus for Norconsult 1979-1985 med en senere utvidelse 2007-2009.
Det ble i 2007 inngått utbyggingsavtale mellom Bærum kommune og Kjørboparken AS som fulgte opp reguleringsplan fra samme år og la til rette for utbyggingsplaner, vern av kulturminner og naturmiljø og videreførte tidl. avtaler for områdets bruksrett, opparbeidelse, skjøtsel og drift. Alt utomhusareal på Kjørbo-halvøya skulle forbli tilgjengelig og tilrettelagt som et velfungerende rekreasjons- og friluftsområde for allmennheten. Det skulle videre opparbeides gang- og sykkelvei forbi området.
Kyststien er anlagt langs Sandvikselva og nordsiden av hovedbygningen og østfløyen og videre sydvestover langs fjorden.
OMFANG OG NÅV. VERNESTATUS
Det gamle gårdskomplekset som her blir kulturhistorisk registrert består av følgende bygninger: Hovedbygning (ca 1801-05) med tårnbygg (1852-53), Østfløyen (tidl. drengestue sammenbygd med tårnbygget, ca 1720), vedhus og stabbur (1860-årene) og badehus (ca 1910-1920). En låve fra ca 1860 er sterkt ombygd, adskilt fra de øvrige bygningene av nyere kontorkompleks, og er etter avtale med Riksantikvaren ikke med i denne kulturhistoriske registreringen. Denne låven er regulert til spesialområde bevaring etter pbl § 25.6.
Hovedbygningen med østfløyen har lenge vært erklært verneverdig, trolig inkludert vedhuset nordøst for østfløyen. I følge korrespondanse i Riksantikvarens arkiv har vernet i alle fall siden 1981 også omfattet stabburet og badehuset.
I møte 10.1.2002 mellom daværende eier Norsk Hydro og Riksantikvaren og antikvariske instanser i fylkeskommune og kommune ble det gjort klart at hovedbygning og østfløy skulle behandles som om de var fredet. Rent formelt var bare peisen fra 1600-tallet fredet (siden 1939) mens anlegget for øvrig var regulert til bevaring. Rette antikvariske myndighet ble under de rådende forhold fastsatt til Bærum kommune med mulighet til å trekke inn fylkeskommunen ved behov (brev fra Akershus fylkeskommune til Norsk Hydro 22.1.2002).
Det gamle gårdskomplekset er omgitt av et parkanlegg som trolig er påbegynt rundt 1800 av Grauer som innførte landskapsparken til Norge. Den ble utvidet ved midten av 1800-tallet og er regulert til spesialområde bevaring av landskap og vegetasjon etter pbl. § 25.1. Sydvest for landskapsparken ligger den såkalte Bestemorskogen som er regulert til spesialområde bevaring, naturvernområde etter pbl. § 25.1.
UTOMHUSELEMENTER
Terrasse - Foto fra 1919 med lite vegetasjon viser terrassen som et mektig minne fra Christopher Urnes herregårdsanlegg.
Terrasse - I terrassemurens nordøstre hjørne er det en del sprekkdannelser som kan tyde på bevegelser og mulige skader i utvikling.
Terrasse - Terrassemurene har skrånende sider, spesielt ut mot sjøen, som gir et bastionaktig utseende. Terrassen og de hvelvete rom inni er i likhet med hovedbygningens kjeller videre mot nordvest, rester av Christopher Urnes herreresidens fra midten av 1600-tallet. Nytt foto for utomhuselement
Terrasse - Rommene i terrassen har adkomst utenfra gjennom en dør i muren mot nordøst.
Terrasse - Terrassen inneholder to store hvelvete rom på rekke. De er istandsatt til selskaps- eller møtelokaler (trolig i 1970-årene), men er i 2009 altfor fuktige til å brukes.
Terrasse - Foran hovedbygningens sjøside er en firkantet terrasse murt opp fra fjæra med spekket bruddsteinsmur mot nordøst, sydøst og delvis mot sydvest. Anlegget med innvendig sal er en rest etter Christopher Urnes herregårdsanlegg fra 1600-tallet.
EIENDOMSHISTORIKK
Kjørbo var i 1625 fremdeles ødegård under Nesøya. Det store Nesøy-godset ble gjennom ekteskap overtatt av stattholder Christopher Urne. I hans tid som kommandant på Akershus 1629-1642 fikk Kjørbo setegårdrettigheter og ble hovedgård i det store jordegodset som i Bærum eide hele 30% av jorda. Han fikk oppført en bygning som fremdeles utgjør en del av kjelleren i den nåværende hovedbygningen og terrassen foran. Arkivmaterialet om herregårdsanlegget fra denne tiden er lite utforsket, men det er sannsynlig at Urne planla et større herskapshus på denne stort anlagte underbygningen.
I en lang og skiftende eierrekke finner man bl.a. Christiania-borgeren Knud Frantsen (d. 1687) som kjøpte Kjørbo i 1663. Den store peisen i hovedbygningen er fra hans tid. Før hans død overtok Johan Krefting på Bærum Verk som angivelig skal ha oppført trebygningen som nå er østfløyen før han døde i 1723. Rundt 1780 ble det anlagt et steinkullfyrt stålverk på gården, som var i drift noen år.
I 1801 ble Kjørbo kjøpt av den tyske gartner og gårdsbestyrer Johan Reinhold Grauer som hadde bestyrt Bogstad for Peder Anker og siden 1787 hadde forpaktet Kjørbo som Anker også eide. Han oppførte den nåværende hovedbygningen og skal også ha anlagt en park eller en større frukthage.
Etter forfall og skiftende eiere ble Kjørbo i 1852 kjøpt av Herman Hoë Brodtkorb fra Tjøtta som straks fornyet og rustet opp hovedbygningen og østfløyen og forbandt disse to bygningene med tårnbygget. Han fornyet også gårdsbruket og oppførte i 1860-årene stabbur, vedhus og låve. Låven og andre nye uthus ble oppført mye lengre mot vest enn tidligere, der det fremdeles står igjen en ombygd driftsbygning. (Kilde uthus: Branntakster.) Ved flytting av gårdsdriften vestover kunne parken utvides.
Sameiet Norconsults hus kjøpte Kjørbo i 1975 og gjennomførte rett etter rehabilitering og delvis restaurering av den gamle hovedbygningen til bruk som møtelokaler og kontorer. En større bygningshistorisk undersøkelse med hovedvekt på farger og dekor i hovedbygningen ble gjennomført av Riksantikvaren i 1976 og delvis lagt til grunn for arbeidene. I parken, like nord for det gamle gårdsanlegget, ble det oppført et større kontorkompleks for Norconsult 1979-1981 med byggetrinn 2 lengre mot vest få år etter og et sylindrisk parkeringshus i 1985, vest for byggetrinn 2. (arkitekt F.S. Platou A/S, se Byggekunst 2/1983 og 1/1989). Bygningene rommet sameiets mange samarbeidende konsulentselskaper med virksomheter særlig knyttet til ingeniørfag og med store internasjonale engasjementer. Byggetrinn 2 ble ombygget til politihus for Asker og Bærum og dessuten supplert med et nybygg på sydsiden 2007-2009.
I 1990 ble eiendommen solgt til Saga Petroleum a.s. som hadde administrasjonen sin her inntil Saga gikk inn i Norsk Hydro i 1999. Hydro hadde også administrasjonslokaler her og videreførte restaurering og oppussing av hovedbygningen og østfløyen i 2002 til sterkere preg av selskapslokaler og møtelokaler enn tidligere. Disse arbeidene videreførte flere resultater av Riksantikvarens bygningshistoriske undersøkelser fra 1976.
Hydro solgte eiendommen til Entra i 2005.
Deler av kontorkomplekset fra begynnelsen av 1980-årene ble ominnredet og utvidet med nybygg for Asker og Bærum politihus som ble innflyttet i 2009.
Parken har siden Norconsults tid vært offentlig tilgjengelig og Kyststien er nylig anlagt over eiendommen nær Sandvikselva og fjorden.
(Hovedkilder eiendomshistorie: A. Coldevin: Norske storgårder, 1950 og Asker og Bærum-leksikon, 2008.)
FORMÅL
Formålet med fredningen er å bevare Kjørbo gård som eksempel på et herregårdsanlegg i hovedsak fra 1800-tallet med høy kulturhistorisk og arkitekturhistorisk verdi. Fredningen skal sikre enkeltbygningene, bygningenes innbyrdes sammenheng samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet.
BEGRUNNELSE
Gårdsanlegget på Kjørbo er et påkostet herregårdsanlegg av stor arkitekturhistorisk og kulturhistorisk verdi. Det fremstår som meget representativt og et vesentlig innslag i landskapet med parken og landskapsrommet mot fjorden. Anlegget er godt bevart. Bygningene er viktige både som enkeltbygninger og som helhet, og har meget stor historisk verdi. Kaminen i hovedbygningen ble fredet i 1927.
Beskrivelse fra lokalitet:
Det gamle Vinsvoll-loftet står i dag i en hage i Gamle Jarenvei 59 på Ståvihøgda i Bærum. På eiendommen står det også et nyere bolighus og en garasje. Eiendommen ligger vakkert til på et høydedrag, med utsikt utover dalen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Vøyen gård ligger på et høydedrag ved elven Lomma i Bærum kommune. Vestre og Østre Vøyen har tilsammen fem fredete bygninger som danner et felles tun. Midt i tunet står det store stabburet tilhørende Vestre Vøyen. Bygningsmassen er godt bevart og tunet er omgitt av jordbruksarealer, noe som skaper en vakker ramme omkring kulturminnet.
Vøyen gård ligger på et høydedrag ved elven Lomma i Bærum kommune. Vestre og Østre Vøyen har tilsammen fem fredete bygninger som danner et felles tun. Midt i tunet står det store stabburet tilhørende Vestre Vøyen. Bygningsmassen er godt bevart og tunet er omgitt av jordbruksarealer, noe som skaper en vakker ramme omkring kulturminnet.
Fra Fortidsminneforeningen årbok 1923: "Hovedbygningen er et toetasjes laftet tømerhus med stående panel og midt på hovedfasaden en slags veranda med en overbygning av reisverk inneholdende et rom med inngang fra 2. etasje og bygget ut paa stolper ovenover indgangsdøren."
Malmskrivergården ligger midt i Sandvika sentrum. Ny bebyggelse har kommet tett innpå fra alle sider, med unntak av mot sør, hvor det er fri sikt mot fjorden. Mellom malmskrivergården og fjorden går både riksveien og europaveien. De tre fredete bygningene ligger i et nærmest lukket tun hvor den vinkelformede hovedbygningen, eldhuset og det gamle fjøset danner fire sider. Sør for hovedbygningen er det en liten hage.