Damstredet 1 og 3 har en markant plassering ut mot plassen i krysset Damstredet/Akersveien. Mot gata ligger to sammenbygde bolighus av panelt tømmer, det største med en sidefløy av nok et toetasjes tømmerhus. Damstredet 1 er det største og mest staselige trehuset i forstaden Bergfjerdingen. Mot øst ligger den frittliggende laftete stall- og uthusbygningen i én etasje med gavl mot Damstredet. Eiendommen strekker seg langt innover og bak Damstredet under toppen av Akersberget. Uteområdet er dels opparbeidet som hage og lekeareal for barnehagen. Lysthuset i hagen er nylig gjenoppført i regi av Bergfjerdingen Vel som en tilnærmet kopi av det som sto her tidlig på 1800-tallet. Oppunder berget bak bolighusene ligger et uthus med åpen front og pulttak, med vegger av dels gammel tømmermannskledning. Bak sidefløyen går et nytt trappeanlegg over til uteområdet i Akersveien 22. Mot gata er det i stste del av 1900-tallet opparbeidet et bed/liten forhage, men eldre bilder viser at dette har vært en urban situasjon med gate/plass helt inn mot husveggen.
Den gamle logen er en monumental murbygning preget av italiensk klassisistisk representasjonsarkitektur. Den danner en viktig vegg mot den parkmessig opparbeidete Grev Wedels plass. Bygningen er symmetrisk utformet, og har store, artikulerte vindusfelt som preger alle fasadene. Inngangen er i vestre gavlfasade, som har en noe annen artikulering. På baksiden er det oppført to tilbygg på slutten av 1800-tallet, også disse symmetrisk utformet og tilpasset den opprinnelige stilen. I forlengelse av tilbygget mot sørøst ligger en lavere, lang toetasjes fløy, som fikk sin nåværende form etter år 1900. Bak disse bygningene er det parkeringsplass. Logen inngår i et miljø med flere monumentale bygninger, blant annet det fredete militærhospitalet øst på Grev Wedels plass.
Beskrivelse fra lokalitet:
Fornminne: Bautastein. 1,25 m høy, ca. 70 cm bred. Iflg. sagnet sto en mindre bautastein - Lilt-Per- i nærheten av Stor-Per. Ved kontrollregistrering i 2013 er det kommet frem noen tilleggsopplysninger: Det viste seg at denne steinen er blitt flyttet over på N-siden av veien som passerer steinen. Dette skjedde da veien ble utbedret og asfaltert, omtrent en gang på 1980-tallet, i følge Solveig Høyvåg, Rødøy. Opprinnelig var mye mer av steinen synlig, nå stikker den bare ca 1,2 m over bakken. Tidligere var synlig høyde ca. 1,8 m. Bredde ved bakkenivå slik den står er nå 0,8 m og 0,2 m mot toppen. Tykkelse ved bakkenivå er ca 0,5 m og 0,3 m mot toppen. På frontsiden mot veien er steinen blitt noe bemalt med rødmaling av russen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Opprinnelig sted for bautastein. Det viste seg at denne steinen er blitt flyttet over på N-siden av veien som passerer steinen.
Dette skjedde da veien ble utbedret og asfaltert, omtrent en gang på 1980-tallet, i følge Solveig Høyvåg, Rødøy. Opprinnelig var mye mer av steinen synlig, nå stikker den bare ca 1,2 m over bakken. Tidligere var synlig høyde ca. 1,8 m. Bredde ved bakkenivå slik den står er nå 0,8 m og 0,2 m mot toppen. Tykkelse ved bakkenivå er ca 0,5 m og 0,3 m mot toppen. På frontsiden mot veien er steinen blitt noe bemalt med rødmaling av russen.
Gårdsanlegget ligger i sørøstre del av Frognerparken. Mot Frognerveien ligger portnerstuen og et lite uthus/anneks, som utgjør et miljø i en avgrenset hage. Herfra går en vei inn mot tunet, som er et lukket firkanttun. Hovedbygningen mot nord er i to etasjer og danner avgrensing av tunet mot nord, mens de lavere sidefløyene med ulike uthusfunksjoner danner østre og vestre avgrensning. Inn mot tunet har alle disse bygningene svalganger i 1. etasje. Mot syd, hvor det opprinnelig var kjøreport gjennom låvebygningen, er en midtfløy av betong fra 1950, med kafé og butikk. Denne delen er ikke fredet. Øst for tunet er det oppført et moderne tilbygg med barnehage og servicebygg for Bymuseet, det er heller ikke fredet. Anlegget framstår for øvrig som intakt og har en klar 1700-talls karakter i hovedform, fasadeuttrykk og eksteriørdetaljer. Gårdstunet er omgitt av et hageanlegg, med rester av barokkhage og senere engelsk landskapspark. Øst for tunet på "Utsikten" mot Kirkeveien ligger et fint bevart lysthus i empirestil med åttekantet søylegang. Anlegget og parken utgjør sammen med Gustav Vigelands skulpturpark et kulturmiljø av internasjonal verdi.
Nedre Slottsgate 1/Christiania torv 1 - Gamle rådhus
opphav
Byantikvaren i Oslo
informasjon
Christianias første rådhus (1641-1733).
Bygningen har en markant plassering på Christiania torv, med en pendant i Rådmannsgårdens trappegavl på motsatt side av Rådhusgata. Disse to 1600-talls-gårdene danner en historisk ramme rundt det gamle torget i Christiania, begge oppført av rådmann Lauritz Hansen kort etter anleggelsen av byen ved Akershus festning i 1624.
Lokaliteten omfatter den fredete rådhusbygningen og et areal i Nedre Slottsgate som er regulert til hensynssone i reguleringsplan for gater og byrom i sentrum, S-5046, vedtatt 19.06.2019..
Heggholmen fyrstasjon ligger i forlengelsen av en kvadersteinsjeté ved Heggholmen innerst i Oslofjorden. Den 1 1/2 etasjes høye fyrbygningen i tre har sveitserstilpreg. Stasjonen har hjørnelykt med 6. ordens linseapparat og tårn for tåkeklokke på taket, samt nautofon. Fyrstasjonen omfatter jeté, fyrbygning med sidefløy og brygge. Fyret utgjør en del av øy- og havnemiljøet i indre Oslofjord. Fyrstasjonen ligger i et område regulert til spesialområde med formål bevaring. Heggholmen fyrstasjon har med sin rikt dekorerte sveitserstilbygning et påkostet og forfinet preg som skiller den fra de fleste andre trefyrene. Fyrstasjonen har ved sin beliggenhet i indre Oslofjord stor miljøbetydning. Klokketårn og deler av drivverk til tåkeklokke er intakt og er interessant i fyrteknisk sammenheng, mens selve klokken mangler.
Horngården ligger sentralt plassert i Oslo sentrum, ved Egertorget, på hjørnet av Karl Johans gate og Øvre Slottsgate. Bygningen er orientert ut mot Egertorget og er med sine åtte etasjer et blikkfang langs Karl Johans gate, og er regnet som et hovedverk innen norsk funkis-arkitektur.
Lokaliteten omfatter bygningen som er fredet og arealet ved inngangspartiet som er regulert til hensynssone i reguleringsplan for gater og byrom i sentrum, S-5046, vedtatt 19.06.2019.
Lokaliteten omfatter Justiskkroken og grønt uteareal rundt bygningen med middelaldersk veifar nordover til Galgeberget.
Justiskroken er det eldste bevarte huset fra det lille trehusmiljøet som lå ved Galgeberg på 1800-tallet. Av dette nærmiljøet er kun et par trehus igjen, mens området for øvrig preges av 1800-tallets murgårdsbebyggelse samt nyere arkitektur og veianlegg. St. Halvards gate forbi Galgeberg ble fredet i 2009 som en av de eldste bevarte hovedveiene inn til Oslo. Agdergata 1, kalt Justiskroken, er et lite panelt tømmerhus i halvannen etasje med høyrøstet loft og krypkjeller. Fasadene og interiøret har preg av empire fra 1830-40-åra. Det har tidligere vært ulike uthus på eiendommen, men disse er revet. Området omkring bygningen er i dag opparbeidet som offentlig friområde. Like inntil bygningen er det noen store trær, men det er ikke noe definert hageanlegg. Det er ikke innlagt vann i huset, do er for tiden i en utendørs brakke (standard type som ikke er tilpasset miljøet).
Klingenberg kino/kontor- og forretningsgård - Olav Vs gate 4/Fridtjof Nansens plass 3
opphav
Riksantikvaren, Hovedkontor
informasjon
Fridtjof Nansens plass ble regulert i forbindelse med byggingen av Rådhuset, og bebyggelsen rundt plassen er kontor- og forretningsgårder i 7-8 etasjer, oppført i årene 1937-40, med unntak av nr. 7 som sto ferdig 1950. Butikker og bevertningssteder i første etasje og kontorer i de øvrige etasjene (Kilde: Oslo byleksikon, 2010).
Lokaliteten omfatter kino og forretningsbygning. Formål og begrunnelse for fredningen av Klingenberg kino:
Formålet med fredningen av Klingenberg kino er å bevare kinoens opprinnelige arkitektur. Fredningsvedtaket omfatter Klingenberg kinos publikumsarealer: inngangspartiet med baldakinen, forhallen, vestibylen med sjokoladekiosken, trapperom og hovedsalen.