Eiendommen ligger på en flott og solrik utsiktstomt på toppen av veien som har fått navnet Kristinelundveien. Hovedbygningen er i klassisistisk stil, tegnet av en av datidas fremste arkitekter Christian H. Grosch. De to tilbyggene på hver kortside av hovedhuset framstår som tydelige addisjoner, men er i materialbruk og detaljering tilpasset den opprinnelige arkitekturen. Sør for villaen er det et stort hageanlegg i landskapsstil. Hageanlegget er noe redusert, bl.a. ved utbygging, men har fortsatt svært høy bevaringsverdi. Trappeanlegg, de to sypressene og deler av beplantningen er bevart og danner en historisk og estetisk viktig ramme rundt villaen. De to unike sypressene er over 20 m høye, og er trolig like gamle som huset. En garasje fra 1964 som lå inntil spisesalen i nordvest, ble revet og ny garasje oppført mot veien i 2008.
En av tre trevillaer oppført i 1890-årene som utgjør en helhetlig gruppe og består av en type leiegårdsvillaer som nå er i ferd med å forsvinne i Oslo.
En av tre trevillaer oppført i 1890-årene som utgjør en helhetlig gruppe og består av en type leiegårdsvillaer som nå er i ferd med å forsvinne i Oslo.
Fornminne: Pen rundrøys av middels og stor rundkamp. Klart markert og tydelig i terrenget. Spor av grøftering mot N. Kan være gammel dyrkingsgrøft. Grunn grop i toppen, og en lignende mot SV. Flatt sentrumsparti. Delvis gress og mosebevokst. Et stort rognetre i S kant. Steinmaterialet åpent i dagen mot S. Ellers tynt, men kompakt torvdekke. Mål: diameter 9 m, høyde 1,8 m.
Lille Frogner ligger på høydedraget Frognerbjerget. Hovedbygningen er en langstrakt, panelt trebygning beliggende parallelt med veien Lille Frogner allé, i en hage med stakittgjerde mot veien. Den er i to etasjer med halvvalmet tak preget av empirestilen. Nord for våningshuset er en enetasjes bygning, sammenbygget med nordre gavl med et toetasjes mellombygg. Dette ble oppført som uthus på begynnelsen av 1800-tallet, men er senere ombygget og tatt i bruk som bolig.
Magistratgården ble oppført av kjøpmann og rådmann Helge Bertelsen i 1647. Bygården i mur i to etasjer med bratt saltak, byggeskikk typisk for tiden og iht. Christian IVs påbud om husbygging. Streng klassisisme, forbilde i nederlandsk senrenessanse/barokk. Her er sjeldne og verdifulle interiører fra ulike epoker, bl.a. 1600-talls stukktak og rokokkointeriører fra 1760-tallet. Opprinnelig fasadeutforming er ikke sikkert dokumentert, men huset skal ha hatt mindre vinduer, tverrgavl i taket mot gate, sidefløy i utmurt bindingsverk mot gårdsrom samt uthus med boder, stall og lager, sistnevnte dokumentert på oppmålingstegninger.
Mangelsgården representerer en unik historie i hovedstadens utvikling, og har høy kulturhistorisk og arkitektonisk verdi. De første deler av anlegget ble bygget på slutten av 1600-tallet som lystgård. Tvangsarbeidsanstalten Prinds Christian Augusts Minde,Prindsen, åpnet i Mangelsgården i 1819.
Tvangsarbeidsanstalten ble nedlagt og flyttet til Opstad på Jæren i 1915.
Tømmerbygning oppført i Empirekvartalet i Akersgata i 1807, gjenoppført på Grev Wedels plass i 1984. Var opprinnelig militærsykehus på den daværende Damløkken. I 1820-årene ble bygningen en del av det nye Rikshospitalet og gitt sitt nåværende, fine utseende. Planene for nytt regjeringskvartal førte i 1952 til at Empirekvartalet ble vedtatt revet - tross sterke protester. Enden av langfløyen ble demontert og lagret, mens resten av bygningen ble benyttet som kontor. Da høyblokken i regjeringskvartalet sto ferdig, gjennomførte Oslo Byes Vel en antikvarisk demontering av resten av bygningen, som deretter ble lagret. En stiftelse ble etablert, og gjenreisingen startet i 1981.
Militærhospitalet og Grev Wedels plass er fredet. Deler av Glacicsgata, Kirkegata og Myntgata rundt parken er regulert til bevaring.
Justisen er en bondehandelsgård fra begynnelsen av 1800-tallet i sentrum av Oslo. Anlegget er et godt bevart svalgangshus. Hiulmager Halvor Andersen kjøpte eiendommen i 1812, og oppførte hovedbygningen i to etasjer med sidefløyer på begge sider rundt gårdsrommet. Bygningen er i utmurt bindingsverk, med en eldre lafta tømmerbygning inne i den ene sidefløyen. Mot gårdsplassen er det åpne sammenhengende svalganger, med to elegante trapper symmetrisk på hver side. Justisen ble freda i 1984 og er regulert til bevaring. Nordøst fløyen gikk tapt i forbindelse med utbyggingen av regjeringskvartalet.
FRA SKE:
KULTURMILJØ:
Nationaltheatret ligger i Studenterlunden parallelt med Karl Johans gate. På bygningens nordside, og sentralisert i forhold til disse, ligger Universitetets bygninger fra 1840-årene. Musikkpaviljongen fra 1920-årene står nord for plassen foran bygningens hovedfasade. Omkring bygningen er satt opp flere statuer som monumenter over skuespillere og forfattere. Langs bygningens sydside går Stortingsgaten med alminnelig kvartalsbebyggelse. Her ligger Theaterkaféen fra 1901 i Hotel Continental i naturlig sammenheng med teatret.
Teatrets nærmiljø, Johanne Dybwads plass nordvest for teatret og Studenterlunden i nord og øst ble for det meste gravd opp i forbindelse med refundamentering av teatret og anlegg av tunneller for jernbane og T-bane i 1970-80-årene. Parkanlegget omkring teaterbygningen fikk deretter nye utforming tegnet av ark. Lund & Slaatto rundt 1980. Musikkpaviljongen nordøst for teatret ble gjenreist, men dreid i forhold til opprinnelig plassering og det ble anlagt ny friluftsservering mellom musikkpaviljongen og teatret.
To skulpturer har fra første stund fremstått som direkte knyttet til teaterbygningen: Stephan Sindings helfigurfremstillinger av Ibsen og Bjørnson som ble satt opp til teatrets åpning i 1899. De ble plassert i hver sin opphøyde runde rabatt, symmetrisk på hver side foran hovedinngangen. Soklene ble utformet som søylene i inngangspartiet og ga et fysisk uttrykk for at her sto teatrets dikteriske bæresøyler som sammen med Holberg også har fått sine navn på fasaden. Stykker av disse tre innledet også bruken av denne nye scenen. I dag er bedene fjernet og skulpturenes sokler noe redusert. Grunneiendommen statuene står på eies av Stasbygg med gnr/bnr 209/354.
EIENDOMSHISTORIKK:
Grunneiendommen til Nationaltheatret AS tilsvarer den grunnen bygningen står på. Området rundt eies av staten og forvaltes i 2012 av Statsbygg.
Nationaltheatret er oppført i Studenterlunden vis-à-vis Universitetet og sto ferdig i 1899. Arbeidskomitéen for Nationaltheatret fikk i 1888 Stortingets tillatelse til å oppføre teatret i parken. Allerede i 1877 hadde komitéen bestilt tegninger til et teater på stedet av arkitekt G. A. Bull men uten Stortingets godkjennelse av tomten.
Parken Studenterlunden var først anlagt som et provisorium omkring 1850 på en tidligere byløkkes grunn (Ruseløkken). Løkken var innkjøpt av staten i1837. Opprinnelig var tomten etter Linstows plan fra 1838 tiltenkt offentlige bygninger i tilknytning til Universitetet på en utvidet Universitetsplass. Navnet Studenterlunden fikk parken etter at Universitetet åpnet i 1852.
FORMÅL:
Formålet med fredningen er å bevare de to granittsøylene med statuer av Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson som er plassert foran hovedinngangen til Nationaltheatret som en del av teaterets helhet og arkitektur.
BEGRUNNELSE:
De to søylene med skulpturer har fra første stund fremstått som direkte knyttet til teaterbygningen. Stephan Sindings helfigurfremstillinger av Ibsen og Bjørnson ble satt opp til teatrets åpning i 1899. De ble plassert i hver sin opphøyde runde rabatt, symmetrisk på hver side foran hovedinngangen. Soklene ble utformet som søylene i inngangspartiet og symboliserer at her sto teatrets dikteriske bæresøyler, som sammen med Holberg også har fått sine navn på fasaden. Teaterbygningen ble fredet i 1983.