Tidligere lystgård i Drammensveien 155 som i 1813 ble utskilt fra Skøyen hovedgård. Den bevarte løkkebygningen i nyklassisisme, som ble fredet så tidlig som i 1924.
Sofienlund består i dag av den fredede hovedbygningen fra omkring 1820 og en sidebygning fra 1853. Hovedbygningen har pussede fasader med typisk empirepreg, mens sidebygningen er et typisk sveitserhus i tre. Bygningene ligger rundt et tun, og i vest er en del av hagen bevart. Her er enkelte store trær. Den opprinnelige eiendommen er betydelig redusert på grunn av veiutbygging, trikk og fradeling.
Bygningen kalt Stensberg har en flott beliggenhet for enden av Løchenveien på Langviksodden. Den ble flyttet hit fra den opprinnelige Stensbergløkken i Ullevålsveien i 1950. Bygningen er et toetasjes bolighus i empirestil. Underetasjen har yttervegger av pusset mur, mens overetasjen er utformet i en typisk trearkitektur i empirestil, med helvalmet tak, klassiske gesimser og fine snekkerdetaljer. I vinkel sørvest for hovedbygningen ligger en énetasjes sidebygning og uthus av tre, også disse tilflyttet. Anlegget er omgitt av en stor hage med lang strandlinje. Nordøst for hovedhuset, i akse med hagedørene, er et eldre lysthus av styvete lindetær.
Funnsted for: Emne til skafthull-hakke av stein, rektangulær, 15 cm lang, 9 cm bred, 3 cm tykk, polert på en side. Skafthull gjennomboret fra begge flatsidene, brukket ved hullet. Funnet under grøftegraving (1963) ca 0,4 m dypt, på auren under tynt torvjordlag. Innlevert Oldsaksamlingen Trondheim 10.10.68 ved registreringstjenesten, O.E.
I 1856 ble Nedre Blindern prestegård for Vestre Aker. Hovedhuset er sannsynlig oppført for Halvor Blinderen omkring 1790, mens øvrige bygninger er fra begynnelsen av 1800-tallet.
Havna allé omfatter 13 hus som ble reist på 1930-tallet. Arkitektene er Sverre Aasland og Arne Korsmo som tegnet eiendommen for vingrosserer Axel Dammann. Eiendommen er langstrakt og ga plass for blindveien Havna allè med boliger på begge sider. På grunn av høy tetthet og brannfare er bygningene langs den vestlige delen av veien oppført i mur, preget av den internasjonalt orienterte funsksjonalismen. Bygningene langs den østlige delen er oppført i tre med enkle partier i mur. Disse representerer en variant av den norske trehusfunksjonalismen, som kombinerer hjemlig former med internasjonale trekk. I enden av veien og ytterst på høydedraget er Dammanns egen villa plassert. Villa Dammann stod ferdig i 1932. Houens founds premie for god arkitektur ble tildelt i 1937.
Gårdene Vestre og Østre Voksen utgjør et samlet tun. Hovedbygningen på Vestre bruk ligger like øst for Sørkedalsveien, opprinnelig med driftsbygning på vestsida av veien. Østre hovedbygning ligger sør på tunet, med uthus i øst. Felles drengestue avgrenser tunet mot nord og ligger i vinkel sammenbygget med den fredete hovedbygningen på Vestre. De gamle bolighusene er bevart, mens driftsbygningene er fornyet etter branner i 1950-åra. Øst for tunet ligger mindre uthusbebyggelse som har vært felles for de to brukene. De to staselige våningshusene med eksteriører fra omkring år 1800 danner en fin helhet som er eksponert mot veien. Øst for tunet er det bevart noe innmark, som danner grønne omgivelser rundt gårdsanlegget. Voksen gård danner avgrensing av byggeområdet mot den landlige Sørkedalen.
Abildsø Nordre er et gårdsanlegg med jordvei i aktiv bruk på vestsiden av Østensjøvannet. Anlegget viser den rike bygningskulturen som kjennetegnet den bynære jordbrukskulturen i Aker. Hovedbygningen ble oppført i laft på slutten av 1700-tallet, og er et godt bevart eksempel på hvordan de store hovedbygningene på storborgernes gårdsbruk ble utforma. I tillegg er sidebygningen med bryggerhus, drengestue og et mindre uthus med stall/grishus bevart. Fundamentene etter den stor driftsbygningen er bevart i nordre del av tunet. Gården ble eid av familien Wetlesen fra 1845. De drev husholdningsskole på gården. Denne skolen skal være den første av sitt slag i Europa. Anlegget ble i 1999 kjøpt av stiftelsen CESAR og Vannakademiet som arbeider med miljø- og ressurspørsmål. Bygningene ble i den forbindelse satt i stand og oppgradert.
Broen ligger i enden av Kalbakkveien, og danner overgangen til Rasmusbakken og Pastor Blaauws vei som er den gamle traseen for Trondheimsveien. Kalbakkbroen ble bygd i 1790-årene, og er en steinhvelvbro bygget med "Grefsen-syenitt" (Grorud-granitt). På hver side av broen står rekker av stabbestein - gjennom øyekroker i disse er det trukket en jernkjetting som danner rekkverk. Kalbakkbrua er sammen med Ljabru de to eldste bevarte hvelvbroene i landet. De ble bygd som de første i 1790-årene, og de er viktige tekniske kulturminner som forteller en del av vår samferdselshistorie. Kalbakken bru - Bru 96.
Linderud gård er en av Akers største og vakreste herregårder. Gården kan føres tilbake til middelalderen, men gårdens storhetstid startet i 1697 da Mogens Lauritssøn overtok gården. Han kjøpte opp flere gårder i Groruddalen og på Romerike, og det var hans sønn Erich Mogenssøn som skapte storgården Linderud. Han bygget hovedbygningen og anla hageanlegget og trolig ble også lindealleen plantet i hans tid. Alleen blir omkring århundreskiftet omtalt som en snorrett hall av lindetrær, den prektigste, tetteste og mest velvoksne i landet.
Den bevarte hovedbygningen ligger i en stor hage/park sør for Trondheimsveien. Bygningen ligger på et høydedrag for enden av en lang lindeallé. Sør for hovedbygningen er hagen terrassert i flere nivå med plener, grusganger, bed, eplehage, damanlegg og en lang lindehall på nederste nivå. Dette er det best bevarte barokkhageanlegget i Oslo. Uthusbebyggelsen er revet, men enkelte midre hus, som gartnerboligen, er bevart. Nordøst for hovedbygningen er dessuten en noe forfallen potetkjeller under terreng, med indre tønnehvelv av rød tegl.
Store deler av gårdsanlegget ble rekvirert av tyskerne, men av ukjent grunn inntok de ikke hovedhuset. Soldater ble innkvartert i alle uthusene, og tyskernes hester og vogner ble installert i den tidligere møkkakjelleren under fjøset. Jordet nærmest Trondheimsveien ble brukt av tyskerne som feltflyplass (se registrering for Linderudsletta, ID 238013). Etter frigjøringen ble mannskaper fra Milorg forlagt på gården.