Kongshov ligger øst for Glomma like sør for kommunesenteret Kirkenær i Grue. Umiddelbart sør for tunet ligger Gardsjøen, som har utløp til Glomma gjennom Noret. Nærhet til elv og vann, sammen med det flate lende har ført til at tunet flere ganger har vært utsatt for flom. Bebyggelsen er organisert med inntun og uttun. Den store hvite hovedbygningen, der den eldste (vestre) delen etter tradisjonen kan være fra ca. 1650, danner skillet mellom tunene. De nyere driftsbygningene gruppert rundt et romslig firkanttun nord for hovedbygningen. Her står også to ruvende, empirepregede stabbur på tre etasjer som på 1970-tallet ble bundet sammen med et mellombygg. Hoveadkomsten var inntil ca. 1970 på sørsiden av hovedbygningen. Her står en stor kombinert drengstue og bryggerhus fra ca. 1800 og de fredede bygningene, Lensmansstua og høgstua (se under historikk).
Beskrivelse fra lokalitet:
Den fredede svalgangsbygningen har en fremtredende plass på Grue bygdetun. Museet omfatter 25 bygninger som viser gård, husmannsplass og seter i Solør i perioden 1750 - 1900
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Opset ligger høyt og fritt på et høydedrag ved fylkesveg 210 på vestsiden av Glomma. Den ruvende hovedbygningen ligger helt ute på brinken, godt synlig fra veien. En udatert amatørtegning, som oppbevares på eiendommen viser at skråningen mot veien en gang har vært beplantet med frukttrær og bærbusker. Det er adkomst til tunet fra to alleer henholdsvis fra nord og sør. Hovedbygningen fra 1770 og den eldre sidebygningen ble fredet i 1941. Bygningsmiljøet består utover disse bygningene av en drengstue på to etasjer, to store stabbur med empiretrekk og en stor driftsbygning, satt opp i vinkel. Den søndre fløyen er antagelig fra annen halvdel av 1800-tallet. Utenfor det meget romslige sentrale tunområdet ligger en føderådsbolig og flere mindre bygninger knyttet til driften.
Fredningen var i hovedsak begrunnet i bygningens ar kitektoniske og bygningshistoriske verdi.
Stallen er av en bygningstype kalt «stall-låve»/«st all-løe» og er en laftet bygning med to laftede,
tversgående delevegger. Langs framsida (langsida) h ar den overbygd sval. I følge ei målsatt
skisse, utført av museumsbestyrer Per-Martin Tvengs berg i 1972, er den 14,9 meter lang og 6,9
meter bred.
I forbindelse med fredningen beskrev Den antikvaris ke bygningsnemnd stallen slik:
«Gammelstaldener en to-etages upanelt tømmerbygning med sideordnede rum og svalgang på
langfaçaden i 2. etage.» I jubileumsboka for Hedmarksmuseet skriver professor Ragnar Pedersen:
«Stallen kommerfra en storgård og representerer en historisk situasjon der uthusene ikke var
sammenbygde, men stod hver for seg.(…) Den har hatt den vanlige stallinnredningen på Hedmarken med dreide spilltaustolper.»
Stallen ble i 1958 gitt av Christian Berg til Hedmarksmuseet på Hamar. Noen år etter
overdragelsen ble den gjenreist på museet i Rosenlundvika ved siden av Kolsetbygningen fra
Løten, i påvente av bedre tomt. Planen var at stallen etter hvert skulle bli del av et storgårdstun
med Bolstadbygningen som våningshus. Disse planene ble endret, og stallen sto på stedet til
slutten av 1980-åra da museet besluttet å ta den ned. Siden har den ligget lagret som materialer
på museet
Beskrivelse fra lokalitet:
Østre Elton ligger i det frodige og historisk viktige jordbrukslandskapet i Stange Vestbygd. Gunnar Nordby, som målte opp flere bygninger på gården i 1918, beskrev tunet slik: Gaarden er vakkert beliggende med de største bygninger samlet om et meget stort tun, hvorfra vid utsikt over svaktheldende marker mot Mjøsen ... På Hedmarksmuseet er Eltonstua plassert på Kvartgården sammen med flere små bygninger fra Hedmarksbygdene.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Beskrivelse fra lokalitet:
Tunet på Frogner ligger fritt i sydehellingen ned mot Mjøsa i noe av det beste jordbruksområdet på Østlandet. Av den gamle bebyggelsen i tunet er et våningshus og en kombinert drengestue og bryggerhus, nevnt i branntakst i 1809, bevart i tunet. På Hedmarksmuseet er den fredede bygningen satt opp på det tunet som kalles Kvartgarden. Betegnelsen peker tilbake på det gamle skattesystemet som inndelte eiendom etter antatt yteevne. Kvartgårdene tilhørte laveste skatteklasse. Frognerbygningen tilhører imidlertid et miljø med adskillig større økonomisk yteevne og høyere sosial posisjon.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Beskrivelse fra lokalitet:
På Hedmarksmuseet inngår den fredede føderådsbygningen i et bygningsmiljø, kalt Åsgarden.Åsgarden er bygget opp av bolighus og driftsbygninger fra garder i åsbygdene. Hensikten med tunet er å vise byggeskikk, tunordning og levemåte på en middels stor hedmarksgard omkring 1900.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
De fredede bygningene på Storhamar gård inngår som en del av bygningsmiljøet på Hedmarksmuseet. Museet har en betydelig samling bygninger fra Hedmarken, men er først og fremst kjent for middelalderruinene etter domkirken og bispeborgen. Med unntak av Storhamarlåven, som inneholder deler biskkopens forsvarsanlegg, har de fredede bygningene en lite fremskutt stilling i museets samlinger, likefullt er de viktige som representanter for bygningsmiljøet på de virkelig store Hedmarksgårdene gjennom 17- og 1800-tallet. I 1963 fikk arkitekt Sverre Fehn i oppdrag å omforme låven til utstillings- og administrasjonslokaler, restuareringsavdeling og gjenstandsmagasin. Arbeidet ble utført i et moderne formspråk og med stor respekt for de tidligere fasene i bygningens liv. og vurderes som et av Fehns hovedverk.