De fredede bygningene på Storhamar gård inngår som en del av bygningsmiljøet på Hedmarksmuseet. Museet har en betydelig samling bygninger fra Hedmarken, men er først og fremst kjent for middelalderruinene etter domkirken og bispeborgen. Med unntak av Storhamarlåven, som inneholder deler biskkopens forsvarsanlegg, har de fredede bygningene en lite fremskutt stilling i museets samlinger, likefullt er de viktige som representanter for bygningsmiljøet på de virkelig store Hedmarksgårdene gjennom 17- og 1800-tallet. I 1963 fikk arkitekt Sverre Fehn i oppdrag å omforme låven til utstillings- og administrasjonslokaler, restuareringsavdeling og gjenstandsmagasin. Arbeidet ble utført i et moderne formspråk og med stor respekt for de tidligere fasene i bygningens liv. og vurderes som et av Fehns hovedverk.
Hof prestegård ligger øst for teglkirken fra 1858, og har i likhet med kirkestedet tradisjoner tilbake til middelalderen. De to fredete bygningene, hovedbygningen og drengestua, er deler av et stort firkanttun. Hovedbygningen fra 1856-58 er karakteristisk for de store to-etasjes senempire bygningene som ble reist i distriktet på denne tiden. Bygningen er oppført i laftet tømmer med delt midtgang, og er utvendig kledd med stående panel og markerte laftekasser. Foran inngangen mot tunet har den en rikt utformet veranda i sveitserstil. Deler av drengestua er fra den gamle hovedbygningen som ble oppført i 1775. Drengestua er en toetasjes svalgangsbygning i laftet tømmer med åpen sval, og er utvendig kledd med stående panel.
Chr. Christiansens gård ble bygget som kjøpmannsgård av den priviligerte landkremmeren og brennevinshandleren Iver Korperud en gang mellom 1770 og 1799. Anlegget består i dag av en stor hovedbygning med klassisistiske trekk, uthuslengde med lagerrom, skåle og husdyrrom, stabbur og kombinert drengstue og bryggerhus. Hovedbygningen hører med blant de fornemste i Kongsvinger og ble blant annet brukt som overnattingssted for kongefamilien i unionstiden med Sverige. Odd Fellow i Kongsvinger kjøpte eiendommen i 1961. Den har senere vært i bruk som losjens forsamlingslokale.
Dahlmanngården er blant de eldste anleggene i Øvrebyen. Bygningsmassen består av hovedbygning på to etasjer, med delvis innredet loft, satt opp mellom 1773 og 1799 og to uthus. Uthusenes beliggenhet og volum stemmer godt overens med bygninger avmerket på kart fra 1855. Den minste av dem kan være en av de bygningene som er nevnt her i 1742. Hovedbygningens regelmessige fasade har preg av empire. En svalgang i to etasjer, som nå er inkorporert i bygningen, tyder imidlertid på at bygningen har høyere alder og/eller eldre forbilder enn empiretiden.
Digerudgården ligger i Georg Stangsgate, tidligere Vestregate i Øvrebyen. Bygningsmiljøet i Øvrebyen er preget av bebyggelse som i hovedsak går tilbake til siste halvdel av 1700-tallet og første del av 1800-tallet. Karakteristiske trekk er de langsmale tettbygde tomtene med ruvende hovedbygninger, driftsbygninger og sidebygninger. Den fredede hovedbygningen i Digerudgården er en karakteristisk representant for denne bebyggelsen, som har trekk fra rokokko til empire.
Grønnerudgården ligger i Løkkegata i Øvrebyen. Miljøet i Øvrebyen er preget av bebyggelse som i hovedsak går tilbake til siste halvdel av 1700-tallet og første del av 1800-tallet. Karakteristiske trekk er de langsmale tomtene med ruvende hovedbygninger, driftsbygninger og sidebygninger. Den varierte bebyggelsen i Grønnerudgården, med fremgård, bakgård (nå hovedbygning), sidebygning, som bla har rommet smie, løe, stall, grisehus med hønsehus, og fjøs er en meget god representant for de gamle bygårdene. De eldste bygningene skal etter tradisjonen være fra 1750-årene. Hovedbygningen, som er fra 1787-88, er karakteristisk for de store klassisistiskinspirerte bolighusene i Øvrebyen.
Åmotgården ligger lengst opp mot kongsvinger Festning i Øvrebyen. Anlegget ble bygget i 1801 og består av hovedbygning med empiretrekk, drengestue, driftsbygning som har rommet uthus, stall, fjøs, grise- og hønsehus og et stabbur med årstall 1729, som etter tradisjonen, skal ha tjent som telthus festningen før det ble flyttet til Åmotgården. Anlegget ble bygget av Ole R. Rynning, som var var magasinforvalter på festningen. Eiendommen ble kjøpt av distriktslege Otto Aamodt i 1901 og var i denne famliens eie til den ble testamentert til Kongsvinger kommune i 1968. Her ble Kongsvinger museum åpnet i 1985. Halve første etasje i hovedbygningen brukes som kunstgalleri. Store deler av bygningen er ellers innredet som bymuseum med spesiell vekt på familien Åmodts betydning for Kongsvinger generellt og bevaring av Øvrebyen spesielt.