Fornminne: Gårdshaug. Usikker form og markering, ligger på en naturlig haug i terrenget. Kulturlaget er enkelte steder ca. 1 m dypt. Under dette finner en lys sand. NØ-lige del av haugen er antakelig bra bevart. Mål: Lengde (N-S) 30 m, bredde (Ø-V) 15 m og høyde usikker pga. den naturlige haugen. Nærmere opplysninger om funnsteder, funnforhold og umulige tufterester, se Bratreins innberetning (Tromsø Museum, top.ark. 84/67). I 1969 ble det under jordarbeide funnet flere gjenstander fra samme område som Tilv. 1967/61 (se Bratreins skisse). Disse ble ved registreringen levert som gave til museet fra finneren Julius Nilssen, 8323 Slåttholmen. Enkelte av klebersteinene var tunge å bære på, og derfor ble en stekehelle (?) av kleber (se skissen) etterlatt på gården. "Stekehellen" var inntil 3 cm tykk, furer på ca. 1 cm brei og 0,2-0,5 cm dypt. Finneren vil gjerne ha opplysninger om de innleverte funnene.
Beskrivelse fra lokalitet:
Storbekkmoen ligger på flaten ved Storbekken i Mogrenda i nedre del av Sollia.Like ved åmøtet mellom Setninga og Atna. Foruten den fredede svalgangsbygningen består tunet i dag av våningshus fra 1874, to bur, og stall. Låven som opprinnelig var sammenbygd med fjøset ble revet i 2009, fjøset ble revet tidligere. Da låven ble revet forsvant en viktig vegg i tunet mot nordøst. Sørøst for tunet ligger grisehus, bryggerhus og smie. Branntakst fra 1877 nevner 12 bygninger.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Prestegårdstunet ligger rett nord for kirken fra ca. 1250 og har som denne tradisjoner tilbake til middelalderen.
De to fredningsverdige bygningene danner sydveggen i det store åpne firkanttunet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Svea Strand ligger på østsiden av Glomma mellom Steinvik i sør og Opphus i nord. Det romslige tunet, som er delt i inntun mot sør og uttun mot nord, ligger mellom FV 607 og jernbanen. Det meste av dyrkingsjorda ligger ned mot Glomma. I inntunet ligger hovedbygningen, et midtgangsloft og den fredede østerdalsstua. Inntunet var avgrenset fra uttunet med et stakitt så sent som ved SEFRAK-registreringen i 1979. I uttunet ligger driftsbygningen, to helt sammenbygde stabbur, skåle med vognskjul og drengstua. I eldre lokal litteratur og tradisjon er bygningsmassen oppfattet som svært gammelt. Den fredede østerdalsstua og stabburet skal angivelig være fra 1600-tallet og midtgangsloftet fra begynnelsen av 1700-tallet, men ved bygningene selv er det lite som tyder på at dette stemmer. Et alternativt årstall for østerdalsstua er 1706. Dette er også usikkert. Bygningen består av grovt tømmer og kovepartiet er smalt, men det er også de eneste synlige trekk ved bygningen som kan underbygge at den er så gammel.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Beskrivelse fra lokalitet:
Tunet på Nordstumoen ligger på flaten vest for RV 3 der veien over til Koppang tar av mot vest. Bebyggelsen omfatter blant annet en fredet barfrøstue bygget 1792. I tilknytning til tunet er det anlagt et parkanlegg med dammer, bekker og beplantning tilpasset klimatet i Østerdalen. Anlegget er etter lasng tids forfall nå under restaurering. Anlegget drives som en avdeling av Midt-Østerdal Videregående skole.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bygningen er sammensatt av en stuebygning med akershusisk grunnplan og forlenget koveparti, et barfrø, en gjestestue som er plassert lengderetningen mot nord og senere forbundet med stuebygningen med en mellomgang og en bakstue med adkomst fra stuerommet mot vest. Bygningskroppene er oppført i tømmer og panelt. Taket er tekket med torv, men kan utfra eldre foto før ha hatt stikker. Bygningen står på en mur av natursten. Under den forlengede delen av kovepartet er det en liten kjeller. Barføret er oppført i reisverk i første etasje med tømret annen etasje. Ved istandsetting 1982- 1986 ble alle vinduer er skiftet ut og det er foretatt en del hardhendt istandsetting av konstruktive deler,
Tunet på Søstu ligger på oppsiden av RV 3, like nord for Stor-Elvdal hovedkirke. Fra tunet er det vid utsikt til Koppangsøyene og Glomma. Eiendommen har to fredede bygninger, en østerdalsstue og en ruvende loftsbygning med klokketårn.Begge bygningene er fra 1700-tallet. Bebyggelsen i tunet består ellers av et vinkelbygg som rommer fjøs og låve, et bolighus fra ca. 1970 og et tilflyttet stabbur. En branntakst fra 1863 forteller at tunet den gang besto av 10 bygninger, blant dem østerdalsstua og to andre bolighus, loftslengden og et steinfjøs og låve bygget 1785. Det ene bolighuset ble bygget på og endret flere ganger. Sist i 1960-årene ble det krevd revet i forbindelse med at riksveien skulle utvides. Den tredje boligen er revet. Steinfjøs og låve ble erstattet av en moderne driftsbygning i 1956.
Odals Værk ligger ved Fløita, noen km N for riksvegen mellom Skarnes og Kongsvinger. Tre bygninger er fredet: Hovedbygningen, og to frittstående fløybygninger, Hovedbygningen med den særegne, elegante svalgangen, har trekk fra overgangen mellom rokokko og klassisisme. Den rangeres blant de fremste representantene for 1700-tallets arkitektur. Til hovedbygningen har hørt en hage som utviklet seg gjennom flere generasjoner fra et opprinnelig aksialt anlegg til en romantisk hage i landskapsstil. Den er nå forenklet. En plantegning fra 1943 viser hageganger som følger det småkuperte terrenget og frie grupper av busker og trær. På plassen mellom fløybygningene og hovedbygningen har det for fra lang tid tilbake vært anlagt et springvann. Fløybygningene er stramme representanter for empire-stilen. Sammen med den øvrige, store bygningsmassen speiler de den mangfoldige virksomhet som har foregått på Værket. Tilsammen gir de et kulturhistorisk tidsbilde av meget stor verdi.