Beskrivelse fra lokalitet:
Gravfunn fra eldre jernalder tyder på at Ås er av de eldste i Rendalen. Første skriftlige kildebelegg er listene over bygningsskatten til Akershus, 1615.I 1900 ble eiendommen kjøpt av firma And. H. Kjær & co. ltd i 1900. Bakgrunnen for salget var den verdifulle skogen som hørte til eiendommen. Elias C. Kjær kjøpte eiendommen av firmaet i 1927. Den har senere vært drevet av hans etterslekt Tunet ligger oppe i åsbandet med vid utsikt mot Storsjøen i øst. Det består av ombygd østerdalsstue, opprinnelig fra 1. halvdel av 1700-tallet, hovedbygning fra 1806, fredet stabbur med årstall 1686, et 1700-talls stabbur og en nyere driftsbygning
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Opprettelse av nye gårdsbruk, såkalt bureising, har foregått i tider med kraftig befolkningsøkning helt tilbake til vikingtiden. Befolkningsøkning og gunstige lån- og støtteordninger til opprettelse av gårdsbruk, skapte en bølge av bureising i årene fra 1920 til 1950.
I Fiskviklia hadde bureiserne arbeide ved siden av gårdsdriften med skogsarbeide og tømmerfløting. Nordset er et av de nederste brukene i Fiskviklia, med adkomst fra Moravegen og utsikt over dalen mot øst. Bebyggelsen består av ett våningshus og ett uthus oppført i 1937, etter standardtegninger for bureisingsbruk.
Den fredede østerdalsstua er i dag en del av et tett firkanttun, som foruten den fredede bygningen, består av våningshus bygget 1958, nyere driftsbygning, badstue under oppføring og et gammelt stabbur. Stabburet sto tidligere lenger øst på eiendommen. Det er flyttet inn i tunet etter at en loftsbygning ble flyttet til Bull-Museet (Øvre Rendal gamle prestegård). En barfrøstue som ble oppført på fredningslisten i 1924 ble flyttet til Glomdalsmuseet allerede i 1911. Bygingen er således ikke fredet. Østerdalsstua var i bruk som våningshus til 1958. Den er nå i sporadisk bruk til overnatting og ved kulturarrrangementer.
Tunet på Nedre Hanestad ligger på en bred terrasse mellom Hanekampen og Glomma. Bebyggelsen danner i dag et vidt firkanttun som domineres at et sammenbygd våningshus, der østerdalsstua fra 1805 er fredet, og i en stor toetasjes tømmerbygning, kalt drengstua, bygget i førse halvdel av 1870-årene, er et rom fredet under betegnelsen loft. Innredningen er flyttet over fra et gjesteloft som ble revet omkr. 1870. Tunet består ellers av et stabbur fra 1700-tallet og driftsbygning som opprinnelig ble bygget i 1878. En loftsbygning og et stabbur ble flyttet til Glomdalsmuseet i 1911.
Fornminne: Tuft. Lengde SSV-NNØ 10 m, bredde 7 m, vollenes høyde 0,3 - 0,5 m, bredde 1,5 - 2 m. Klart markert. Ingen opplysninger om vegetasjon. Noe stein er synlig i vollene og inne i selve tufta.
Tunet på Løvhaugen ligger høyt og fritt på vestsiden av veien gjennom Undsetgrenda. Bygningsmassen er ordnet som et avlangt firkanttun med de fredede stabburene i utkanten på nordsiden. Fra tunet er det vid utsikt til Undsetåa og Fonnåsfjellet. Foruten de to fredede stabburene består tunet i dag av flere eldre bygninger: En meget lang toetasjes bygning med barfrø. Den eldste delen skal angivelig være bygget i 1671. Bygningen består av boligdel i den søndre enden, loft og eldhus. En ombygd og påbyg Østerdalsstue fra 1778, et gammel frittstående fjøs, en gammel løe (moseskåle) og driftsbygning som delvis er fra nyere tid.
Tunet på Løvhaugen ligger høyt og fritt på vestsiden av veien gjennom Undsetgrenda. Bygningsmassen er ordnet som et avlangt firkanttun med de fredede stabburene i utkanten på nordsiden. Fra tunet er det vid utsikt til Undsetåa og Fonnåsfjellet. Foruten de to fredede stabburene består tunet i dag av flere eldre bygninger: En meget lang toetasjes bygning med barfrø. Den eldste delen skal angivelig være bygget i 1671. Bygningen består av boligdel i den søndre enden, loft og eldhus. En ombygd og påbyg Østerdalsstue fra 1778, et gammel frittstående fjøs, en gammel løe (moseskåle) og driftsbygning som delvis er fra nyere tid.
Beskrivelse fra lokalitet:
Tunet på Nystu ligger på en forholdsvis smal brink i skrånende terreng med vid utsikt mot vest. Før den fredede barfrøstua ble flyttet opp på Tomtekallhaugen lå den midt i det gamle trange tunet. Etter flyttingen ble stua liggende innen synsvidde fra det gamle tunet så lenge terrenget ble beitet. I dag er landskapet i ferd med å gro til. Det fører til at bygningen gir inntrykk av å være isolert fra det miljøet den har vært en del av. Bygningsmassen på selve Nystutunet omfatter i dag en loftbygning fra første halvdel av 1700-tallet, føderådsbolig som etter tradisjonen delvis skal være fra 1600-tallet og en ombygd eldre drengstue i tillegg til våningshus bygget på 1950-talle og driftsbygninger fra årene omkr. forrige århusndreskifte.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Den gamle prestegården ligger vakkert til på en terrasse i skråningen ned mot Rena sør for og nedenfor kirken på Bergset i Øvre Rendal. Etter at bygdemuseet ble opprettet er flere bygninger flyttet inn i tunet fra andre eiendommer i Øvre Rendal.