Beskrivelse fra lokalitet:
Øvre Korsvoll ligger på østsiden av dalen på Dovre. Den gamle hovedbygningen på garden er fredet og det er den eneste bevarte bygningen fra det gamle gårdstunet der det tidligere blant annet var tre stuebygninger og et stabbur med en uvanlig fint utformet sval. Denne svalen er senere flytta til garden Nedre Korsvoll og bygd inntil et nyere stabbur der.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Firkanttunet på Tofte er et stort, monumentalt gårdsanlegg. Det ligger strategisk og dominerende til i landskapet med et høyt og fritt utsyn over Dovrebygda. Tunet er plassert på en slak hylle i lia på østsida av dalen, helt på kanten av det dype og bratte elvegjelet til Einbugga. I tunet er det flere store og dominerende bygninger. Dette gjelder spesielt fjøset med låve, men også de to våningshusene og stabburet med tårnhus. 10 av bygningene på gården er fredet.
Johan Meyer beskriver gårdens beliggenhet og uttrykk på denne måten: «Bygdens tyngdepunkt ligger litt nord for kirken og betegnes ved den mæktige Tofte gaard, hvis enger og akrer i stor bredde strækker sig fra skogbrynet opp i den østre dalside helt ned til elven med husmandspladser liggende vest for denne. […] Tofte gaards storslagne tunanlæg […]og dens herskapsmæssige karakter[…]fra syd sees kronende høiden over Einbugas dype slugt. Den gamle kongsvei fører her brat tilveirs og fortsætter tvers gjennem tunet. Likesaa indbydende som gaarden vinker mot veifarende, likesaa gjestfrit aapner sig dens store stuer og sovesaler. »
Den gamle gårdrekka i Dovre ligger oppe i lia på østsiden av dalen. Husmannsplassene som ble rydda på 1700- og 1800-tallet ble lagt nede ved elva i dalbunnen, på vestsiden eller høyt opp mot fjellet. Toftemo ligger på elvesletta i dalbunnen i Dovre, rett nedenfor Tofte. Småbruket var opprinnelig husmannsplass under Tofte. Det er et svært vakkert tun og den visuelle kontakten mellom storgarden og husmannsplassen er slående, og gjør det til en svært interessant helhet. Alle husene er bygd rundt et stort åpent firkanttun der innhusa som våningshus, eldhus, stabbur, aurbu og uthus utgjør den østre veggen i tunet, og uthusa den nordre og vestre veggen. Smie og tørrstugu ligger utenfor tunet. Hele anlegget med 12 bygninger ble fredet i 1974.
Vigenstad ligger på østsiden av dalen på Dovre midt i den gamle gardrekka mellom Dovre og Dombås. Tunet er i hovedsak bygget opp rundt 1800 i en tradisjonell totunsordning. Så seint som i 1911 var ca 15 hus grupperte rundt et inntun og et uttun. Flere av bygningene på gården har fått ny plassering i tunet og andre er borte, blant annet sto det tidligere to låver og et grisehus rett ned for stallen. Det står fortsatt igjen en tuft etter den minste låven. 9 av de gamle husene er fortsatt bevart, og den gamle tunordningen er fremdeles tydelig. Gården er i full drift.
Helleristningsfeltet ligger et godt stykke fra de andre feltene på vestsiden av Hjemmeluftbukta i et område med relativt tett skogsvegetasjon. Feltet inneholder en enslig menneskefigur som skiller seg noe ut ved at den er avbildet sittende på kne eller på huk. Figuren ligger under torv 19 meter over havet. Bergkunstfeltet kan være oppført under navnet: Mellom Deccastasjonen og Bergbukten i eldre dokumenter.
Fåberg prestegard ligger nær Fåberg kirke på ei terrasse i lia ovenfor elva Gausa. Av det gamle tunet er det bare hovedbygningen og stabburet som finnes.
Tunet på nordigard Garmo ligger i et et svært verdifullt bygningsmiljø og kulturlandskap nær Vågåvatnet i Garmo i Lom. Gården har sju freda bygninger som er bygd mellom 1600 og 1840. Bygningene er i lafta tømmer og de fleste har torvtak. Opprinnelig var tunet på nordigard Garmo ordnet etter en tradisjonell totunsplan. Det er i hovedsak inntunet med den store hovedbygningen, eldhuset og hele fire stabburs – og loftsbygninger som står igjen av det opprinnelige tunet. Det gamle uttunet ble revet og erstattet med ny driftsbygning i 1920, men på en haug utenfor tunet langs gårdsvegen er det bevart en smie.