Slette ligger i Nedre Heidal og det er det gamle hovedbygningen på Slette som skal være fra slutten av 1600-tallet som er fredet. I tillegg til dette huset er det tre eldre laftede stabbur, et eldhus og ei tørrstugu i tunet. Hovedhuset fra 1873 er preget av sveitserstil.
Åseng ligger lett synlig like ved riksvegen gjennom i Skogbygda i Heidal. Av det gamle tunet er det i hovedsak inntunet som er bevart med to våningshus, stabbur, eldhus, aurbu og stall. Av uttunet er låven og smia bevart, mens det er bygd ny driftsbygning inntil den gamle låven. Alle de fredete bygningene er fra 1700- og 1800-tallet.
Gården Billerud ligger sør for Kapp, med vakker beliggenhet ned mot Mjøsa. Opprinnelig var våningshuset i en etasje bygd på slutten av 1700-tallet. Bygningen ble ombygd 1828 og er nå en 2 etasjes laftet tømmerbygning av midtgangstypen. Den er i empirestil med utvendig stående panel, rik dekor og høye krysspostvinduer i 2 etasje. Flere av rommene i huset er dekorert av maleren Peder Balke. En hage i renessanseform lå direkte SØ for hovedhuset. En landskapspark ble tilføyet samtidig med at huset ble ombygd i 1820-årene. Gravstedet til familjene Darre og Weidemann ligger i parken.
Inntil 2020 registrert som automatisk fredet geometri uten andre opplysninger enn at det var førreformatorisk. Uviss art eller fredningsdato. Det er imidlertid sannsynlig at lokaliteten refererer til en tuftaktig struktur liggende i kant av geometrien (omfavnes av den opprinnelige sikringssonen).
Strukturen er en relativt dyp rektangulær-oval grop omringet av tydelig voll rundt alle sider bortsett fra SSØ (oppover). Størrelse ca. 6 x 6 m, med ca. 1.5 til 2 m brede voller. Gropas bunn ligger under det omliggende bakkenivået. Åpning inn er ca. 60 cm bred.
Prøvestikk inni gropa ned mot nedre voll (N-enden) påviste ingen kulturlag eller annen tegn til eldre aktivitet under torva. Under 9 cm med krekling- og lyngtorv var det et lag humusjord og deretter rett på undergrunn av brunoransje morenegrus og sand. Strukturen er trolig en stilling fra krigen, siden den kan ses som rettet defensivt ut mot fjorden og viser ingen tegn til kulturlag eller andre gjenstander (annet enn en gammel colaglassflaske i humuslaget). Det er lignende tyske strukturer høyt oppe i sidene på Sandfallet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gullen ligger høyt og fritt ca. 500 m.o.h. øverst i Brennaelvas dalføre i Østre Jevnaker og har god utsikt over Randsfjorden og bygdene omkring. I Indberetninger om Gamle Hadelandsgaarder(NFMB årbok)skriver Ole Øvergaard følgende om Gulden på Jevnaker:" Paa veien til Greftegrev får man kik paa en stor bygning langt borte, over paa den anden side av dalen. Det er Gulden i Jevnaker, en av disse gaarde som ligger som et eventyr og ruver høit opp i lien. Og kommer man efter de mange og lange bakker sitop og staar paa tunet, skuffes ikke ens forventninger. Bygningen er svær med voldsom bredde og med halvt avvalmet tak, hvad der er helt utenom den vanlige bygningsskik. Langs størsteparten av gaardssiden løper en søileganggjennem fulde to etager-et fuldstændig "colonal-style" hus, tillempet til en norsk bondegaard. [...]Saa bevisst er det hele anlagt, bygningens beliggenhet, dens sikre bredde og ikke mindst de 8-kantede søilers utforming og gode proportionering, at man kunde fristes til å tro at det her har været utenbygds fagfolk paa færde.”
I tillegg til hovedbygningen er det også et toetasjes stabbur med stående panel og et fjøs.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Beskrivelse fra lokalitet:
Gården Igelsrud ligger ovenfor og øst for riksveien og Randsfjorden i Nordre Jevnaker. Den dyrkede marka ligger nokså bratt ned til fjorden. I tillegg til den store hovedbygningen er det flere verneverdige bygninger på gården blant annet stabbur, bryggerhus og toetasjes badstue. Uthusene på gården ligger nedenfor riksveien.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Jevnaker prestegård har røtter tilbake til middelalderen og ligger øst for Jevnaker kirke fra 1822 med utsikt mot Randsfjorden. Prestegårdstunet er et monumentalt anlegg med store bygninger, og kirke og gårdstun utgjør en helhet som i uminnelige tider har vært et naturlig midtpunkt i bygda. Det er flere fredete bygninger i tunet og en godt bevart prestegårdshage. Hovedbygningen er i bruk som bolig for sognepresten.
Bygningen står oppført på grunnfjell med kalkpusset og fuget naturstein som grunnmur.Trekonstruksjonen er kammet laft som er panelt utvendig med perlestaffpanel.Den har sommerstue og innglasset inngangsparti.Vinduene er to- og tre-rams med hele glassfelt.Taket tekket med lappskifer og har to piper.