Beskrivelse fra lokalitet:
Ulsvoll ligger like sør for kirken på Nord-Sel. Det er et av stabburene på gården som er fredet, men det er mange eldre bygninger i tunet, bl.a hovedbygningen der eldste delen er fra 1700-tallet, et mindre stabbur som også er nevnt i innberetningen, et lite våningshus, fjøs, låve og stall.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
En mil ovenfor Otta, der Ottadalen er på det trangeste, ligger Veggum på den flate elvesletta. Bergveggene reiser seg bratt på begge sider av dalen her og har gitt garden navn. Av det gamle tunet er to våningshus, to stabbur, låve, smie og tørrstugu fredet. Det er bygd ny driftsbygning, redskapshus og uthus. Johan Meyer skriver dette om Veggum nordre: ”Pyntelig utarbeidede grinder stænger tunet mot nautgarden og utenverdenen. Disse tun-grinder var i gamle dage stadig formet med særlig omhu. Et andet vakkert eksempel herpaa er endnu holdt i hævd paa Nordigard – Veggum, ”
Der sidedalen fra Selsrusten møter hoveddalføret som flater ut på Selsvollene, ligger Øygarden. Gården ligger på ei terrasse, og tunet er langstrakt med vanlig totunsordning. Det gamle inntunet er intakt med to våningshus, stall, stabbur, kornbu, stalløe og sauefjøs. Den store hovedbygningen som er bygd sammen med veslestugu utgjør den nordre veggen i tunet. Begge husene har langsval i begge etasjer. En rekke med i alt fem tømra hus med stabbur og buer danner den motstående veggen i tunet. Som fond mot vest står den gamle hovedbygningen fra 1700-tallet, og mot øst den store stallen med det ruvende klokketårnet på taket. Klokketårnet har der karakteristiske løkformen som finnes på mange klokketårn i Gudbrandsdalen. Av uttunet står det gamle fjøset, mens det er bygget ny driftsbygning. Ni bygninger på gården er fredet. Dette er 3 våningshus, stabbur, kornbu, stall-lyu, saufjøs, stall og fjøs. Skålen er flyttet til tunet etter fredningen i 1923 og omfattes derfor ikke av fredningen.
Der sidedalen fra Selsrusten møter hoveddalføret som flater ut på Selsvollene, ligger Øygarden. Gården ligger på ei terrasse, og tunet er langstrakt med vanlig totunsordning. Det gamle inntunet er intakt med to våningshus, stall, stabbur, kornbu, stalløe og sauefjøs. Den store hovedbygningen som er bygd sammen med veslestugu utgjør den nordre veggen i tunet. Begge husene har langsval i begge etasjer. En rekke med i alt fem tømra hus med stabbur og buer danner den motstående veggen i tunet. Som fond mot vest står den gamle hovedbygningen fra 1700-tallet, og mot øst den store stallen med det ruvende klokketårnet på taket. Klokketårnet har der karakteristiske løkformen som finnes på mange klokketårn i Gudbrandsdalen. Av uttunet står det gamle fjøset, mens det er bygget ny driftsbygning. Ni bygninger på gården er fredet. Dette er 3 våningshus, stabbur, kornbu, stall-lyu, saufjøs, stall og fjøs. Skålen er flyttet til tunet etter fredningen i 1923 og omfattes derfor ikke av fredningen.
Rundt ei halv mil vest for Otta i retning mot Vågå ligger Åsår-gardene. På Nedre Åsåren er hovedbygning og stabbur fra det gamle tunet fredet. I tunet er ellers to nyere våningshus, en eldre laftet låve og et nyere fjøs.
Beskrivelse fra lokalitet:
Det fredete huset på Krogstad søre er en del av første etasje i den nye hovedbygningen som ble bygget etter at garden ble flyttet etter utskifting ca. 1950.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Tunet på gården Skjåk øvre eller Uppigard Skjåk som den også kalles, er ett av de mest intakte gårdstuna i Ottadalen fra 1800-tallet, med i alt 12 gamle hus ordna rundt et regelmessig firkanttun med inntun og uttun. I inntunet står to våningshus, stabbur, eldhus og kornbu. I delet mellom inntun og uttun står stallen. Ny driftsbygning og våningshus er bygget utenfor det gamle tunet.
Hovedbygningen på Stensgård er en toetasjes laftet tømmerbygning med grovt furutømmer. Andre etasje er kraget litt ut over første på den østre langfasaden. Langs hele framsiden er det svalgang i begge etasjer. Svalgangen er helt innbygd og gi huset et kompakt preg. Hjørnestolpene og dørstolpene er dekorert. Huset er tekt med torv og fundamentert på en ny grunnmur i 1978.
Nok ei røys/gravrøys finnes like nedafor denne og ei øverst mot krattskogen og bakken i S. Sistnemnte består av større steinar i ei noko uregelmessig ansamling, ca 4 m i diameter. Det er berre gjort ei overflatisk registrering av funna og kulturminna, og ei omtrentlig avmerking ØK-kartet. Mellom a - g og kjerrevegen finnes det ei rekke strukturar som kan vere kulturminne eller restar av slike. Området er til dels sterkt forstyrra av sauane sine aktivitetar i øvre del. Vurdering: Ein del av avslaga kan definerast som reiskap og har eit seinmesolittisk preg. Det er svært sannsynlig at det i området opp til øverste nivå (der det er registrert komsa-bupl.), er kulturminne, enten i form av avslag/kulturlag eller synlige strukturar. Det trengst ei detaljregistrering for å avgjøre omfanget av kulturminne i Nyelv. Dette ikke minst for å avklare forholdet til grustaket som er brukt på kanten mot Nyelva.