Beskrivelse fra lokalitet:
Uleberg ligger et stykke sør for Vågåmo, like ved riksvegen. Tunet er et langstrakt tun med flere eldre laftede bygninger, men bare hovedbygningen er fredet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Gården Valbjør ligger i Øvre Nordherad i Vågå, høgt over Vågåvatnet, men med fri utsikt ned mot vatnet, og med fjellet som nærmeste nabo. I tillegg til de to fredede våningshusene er det flere andre gamle laftede hus her, med to stabbur, eldhus, to staller, ei bu, en liten stue og et loft. I tillegg er det tilflyttet to eldre våningshus til tunet og disse blir brukt til utleie til turister. Driftsbygningen er relativt ny.
Gården Valbjør ligger i Øvre Nordherad i Vågå, høgt over Vågåvatnet, men med fri utsikt ned mot vatnet, og med fjellet som nærmeste nabo. I tillegg til de to fredede våningshusene er det flere andre gamle laftede hus her, med to stabbur, eldhus, to staller, ei bu, en liten stue og et loft. I tillegg er det tilflyttet to eldre våningshus til tunet og disse blir brukt til utleie til turister. Driftsbygningen er relativt ny.
Valle-gårdene ligger på vollene ned mot nordsiden av Vågåvatnet. Da Johan Meyer målte opp tunet på Sygard Valle i 1909, var det i alt 17 hus på den gamle garden, og Meyer hevdet at tunet her var det mest velordnete tunet i Ottadalen, ordnet etter en streng totunsplan. Av de husene som var på Valle i 1909 er det i dag igjen sju hus fra 17- og 1800-tallet som alle er fredet. Det er i hovedsak det gamle inntunet som står igjen. Bygningene i uttunet er erstattet av en stor driftsbygning.
Nordigard Viste ligger i Nedre Nordherad på nordsiden av Vågåvatnet. Gården har ti freda bygninger fra 16-, 17- og 1800-tallet, blant annet to bolighus, loft, stabbur, aurbu, eldhus, kvernhus, smie, tørrstue og låve. Det er bygd ny driftsbygning i tilknytning til den gamle låven.
Aulestad er Bjørnstjerne Bjørnsons hjem. Bjørnstjerne Bjørnson bodde på Aulestad fra 1875 til sin død i 1910. Eiendommen ble overdratt til Staten som nasjonaleiendom i 1934.
Aulestad ligger like vest for Follebu sentrum i Gausdal. En bjørkeallé leder fra riksveien og opp til tunet, hvor den store driftsbygningen med klokketårn ligger med langsiden vendt ut mot veien. Hovedbygningen ligger på en liten kolle mot vest, og med hageanlegget i skråningen ned mot riksveien i syd. Dette eldre tunet med hovedbygning, vognskjul og drengestue kalles gjerne øvre Aulestad mens bebyggelsen i øst med folkestue, stabbur, og nyere bolighus og garasje kalles nedre Aulestad. Den store driftsbygningen knytter øvre og nedre tun sammen.
Gården ligger i en vestvendt dalside med åpne jordbruksarealer like nord for Follebu sentrum. Aulestad ligger relativt langt ned mot dalbunnen i forhold til øvrig gårdsbebyggelse, og har utsikt mot åsene på vestsiden. Ovenfor og østover ligger en gravhaug, og mot sør renner elva Neveråa i et skar. En bjørkeallé leder fra riksveien og opp til tunet, hvor den store driftsbygningen med klokketårn ligger med langsiden vendt ut mot veien. Hovedbygningen ligger på en liten kolle mot vest, og med hageanlegget i skråningen ned mot riksveien i syd. Dette eldre tunet med hovdbygning, vognskjul og drengestue kalles gjerne øvre Aulestad mens bebyggelsen i øst med folkestue, stabbur, og nyere bolighus og garasje kalles nedre Aulestad. Den store driftsbygningen knytter øvre og nedre tun sammen.
Eiendommen står som et sjeldent godt bevart miljø og hjem fra Bjørnstjerne Bjørnsons tid med bygningene og det meste av inventaret i hovedbygningen bevart på stedet, inkludert mindre personlige gjenstander som minner, fotografier osv. Dette forvaltes musealt og driftes av Lillehammer Museum for staten v/Kulturdepartementet.
Et nytt senter fra 2010 i søndre del av eiendommen gir info om Aulestad, Bjørnson og andre dikteres bruk av området, natur, kultur og mat, reiseliv. Senteret har navnet Dikterportalen og er starten på Bjørnsonvegen. Bygget av Gausdal kommune, i samarbeid med Maihaugen, Statens vegvesen, Oppland fylkeskommune og Kavlifondet.
UTOMHUSELEMENTER:
1Hagen Hageanlegget ligger syd og øst for hovedhuset, i skrånende terreng. Det består blant annet av en rynkerosehekk, roseparterre, almelysthus, frukttrær, gammel rosehage med rundt bed. Hagen er omtalt i Langeland, Knut 2002: Hageliv på Aulestad. Bjørnsonfamilen og deres planter. Landbruksforlaget.
2 Bjørkealléen Bjørkeallén ble plantet av Bjørnsonfamilien cirka 1885, og leder fra hovedveien opp til tunet. I 1969 og igjen i 1970-årene ble den omplantet på grunn av høy alder og frostskader.
3 Hageanlegg Aulestad Nedre Hageanlegget er grodd igjen, men et damanlegg ned mot hovedveien er bevart. En skisse av hvordan det var utformet er gjengitt i Langeland 2002:53.
EIENDOMSHISTORIKK:
1874: Bjørnstjerne Bjørnson kjøper eiendommen av O. Jørstad.
1875: Familien Bjørnson flytter til Aulestad
1890: Erling Bjørnson overtar gårdsbruket, med unntak av bebyggelsen på Øvre Aulestad (hovedhuset, drengestua, vognskjulet) og hageanlegget.
1901: Bjørnson kjøper gårdsbruket tilbake fra sønnen Erling.
1922: Komiteen for innkjøp av Aulestad som nasjonaleiendom inngår en avtale med Karoline og Erling Bjørnson om kjøp av en parsell av eiendommen med tunet og hagen på Øvre Aulestad. Parsellen utgjør cirka 10 mål.
1927: Stortingsvedtak om mottak av Bjørnsonshjemmet som nasjonaleiendom.
1928: Skjøte til staten utferdiges.
1934: Eiendommen ovedratt til staten.
1935: Museet på Aulestad åpner for publikum.
1980: Staten kjøper driftsbygningen.
1995: Staten kjøper resten av Nedre Aulestad , målebrev dagbokstemplet 27.06.1997. Totalarealet for eiendommen utgjør 29207,6 kvm.
2008-2011: Omfattende reparasjoner og utbedringer etter gamle skader utført på Hovedbygningen, Folkestua og Låven, de to første ferdige i Bjørnson-året 2010.
2010: Ny rasteplass og infosenter, kalt Dikterportalen, åpnet i nybygg ved parkeringsplassen i søndre del av eiendommen.
FORMÅL:
Formålet med fredningen er å bevare Aulestad med de arkitektoniske, kulturhistoriske og personalhistoriske verdier knyttet til Bjørnstjerne Bjørnsons eiendom og hjem, liv og virke.
BEGRUNNELSE:
Forfatteren, nobelprisvinneren og samfunnsdebattanten Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) har en sentral plass i norsk historie på 1800-tallet. Han kjøpte Aulestad og flyttet dit med konen Karoline og fire barn i 1875. Anlegget er godt bevart fra Bjørnsons tid på stedet, og er også et tidstypisk storgårdsanlegg fra perioden rundt 1900. Bjørnstjerne Bjørnson bodde på Aulestad fra 1875 til sin død i 1910, og Karoline Bjørnson helt til 1934. Bjørnstjerne Bjørnsons hjem åpnet som museum i 1935.
Hovedhuset ble vedtaksfredet i 1923 med eksteriør, interiør og fast inventar. Aulestad ble administrativt fredet i 1933.
Fornminne: Mulig hustuft: ligg i nerkant av jorde, like ovafor vegskjæringa, mellom gardsveg og grense mot nabotomta gnr 14/72, og 10 m N for riksvegen. Tufta er uklart markert; 8 x 7 m A-V, tilnærma firkanta med inngraving i bakkant. Svak antydning til voll i framkant og i V; 0,1 - 0,2 m høg. Tufta er tilgrodd med gress. Vanskelig å avgrense i A, sannsynligvis pga moderne forstyrring. Det er grave ned ei kabelgrøft i retning A-V på toppen av vollen i N. 1 m v for sentrum av tufta og 7 m A for gardsvegen blei det tatt eit prøvestikk (i tufta) - P 1 - 35 x 35 cm: 6 cm torv, 3 cm kulturlag (gråbrun sand-og gruslag) og sterilt brunjordlag. Avslag av kvarts frå kulturlaget - det eine ein mulig skrapar. 11 m N for P 1, P 2 - 30 x 35 cm A-V: lagdeling som for P 1. Avslag av kvarts, kvartsitt (?) og skifer frå kulturlaget, samt en saksodde og trekol i torva. I kulturlaget var det tett med kokstein.
Beskrivelse fra lokalitet:
Garden Auren ligger i lia omkring 350 meter ovenfor Mjøsa.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt