Borre prestegård ligger like nordøst for middelalderkirken. I likhet med kirken har også prestegården tradisjoner tilbake til førreformatorisk tid. Prestegården er i tillegg nærmeste nabo til Borre nasjonalpark.
Falkensten Bruk ligger innerst i Falkenstenbukta (vestvendt mot Oslofjorden) på toppen av en landtunge ved Borrevannets utløp. Gården har en særdeles vakker beliggenhet. Omtrent 1 km nordøst ligger Løvøya med middelaldersk kapell og kilde som hører til gården. Falkensten Bruk består av hovedbygning og flere driftsbygninger/verkstedsbygg som knytter seg til tidlig industri. Til gården høre et vakkert park-anlegg. Hovedbygningens form er bevart og huset gir fortsatt et staselig helhetsinntrykk til tross for at mye av autensiteten i den utvendige detaljeringen har gått tapt ved fornyelser opp gjennom årene.
Jarlsbergbanen, eller Grevskapsbanen ble åpnet til Larvik i 1881, med sidelinje til Horten. Til Skien åpnet banen året etter. Arkitekt for bygningene på strekningen var Balthazar Conrad Lange (1854-1937) som 1877 overtok som jernbaneanleggenes faste arkitekt etter P.A. Blix. Lange tegnet hovedsakelig stasjoner på Østfold- og Vestfoldbanen, i stor utstrekning med Blix's typetegninger som mønster.
Vestfoldbanen var den eneste utbygningsstrekningen hvor Lange fikk arbeide med byggeprogrammet fra grunnen av. Skoppum stasjon var utgangspunkt for sidesporet til Horten. Stasjonen ble, antagelig som følge av det sterkt skrånende terrenget, anlagt mellom hovedsporet og sidesporet. Denne midtplattformsløsningen ble i de tyske mønsterbøkene betegnet som en Insel-station.
Som en av Norges få midtplattformstasjoner, bød Skoppum forgreningsstasjon på spesielle utfordringer i prosjekteringen. Adkomsten til stasjonen skjedde - og skjer fortsatt - på langs mellom sporene fra sør. For å unngå trafikk med hest og vogn på den sentrale delen av plattformen, prioriterte man å legge godshuset nærmest adkomsten slik at man som reisende til stasjonen først møter dette. Anlegget består av plattformgodshus og stasjonsbygning sammenbundet med en ca. 27 meter lang overdekning, en såkalt paraply. Hele komplekset er symmetrisk om sin egen lengdeakse og har to likeverdige og identiske fasader mot de to sporene.
Den spesielle situasjonen gjorde også at planløsningen fikk et spesielt grep. Det faktum at nesten alle de reisende var overgangs-passasjerer som allerede hadde løst sine billetter og ekspedert sitt reisegods, tillot at storparten av arealet i første etasje ble avsatt til publikumsformål, gjennom to store venterom (2.og 3. klasse). Mellom disse lå et lite stasjonskontor bak en svalgang på hver side. Til 2. klasses venterom var det knyttet en buffet med adkomst fra trappen opp til stasjonsmesterleiligheten slik at stasjonsmesterens frue kunne betjene denne.
Skoppum stasjonsbygning, godshus og plattformoverdekning er typiske representanter for trebygninger i sveitserstil, som i sine ulike varianter nærmest ble enerådene som byggeskikk i de siste tiår av 1800-tallet. Det som først og fremst kjennetegner disse trebygningene i forhold til tidligere trearkitektur på 1700- og 1800-tallet, er at de fremstår som trehus, ikke som imitasjoner av hus i mur og stein.
Skoppum stasjon er et sjeldent og godt bevart bygningskompleks fra avslutningen av den første store utbyggingsperioden i norske jernbaners historie (1854-1882). Anlegget representerer nøkkelbygninger i arkitekt Balthazar Langes byggeprogram for Vestfoldbanen. Som den eneste bevarte avgreningsstasjon med midtplattforms løsning, er Skoppum stasjon et svært interessant anlegg. Stasjonsanlegget som helhet, med sammenbygningen av stasjonsbygning og godshus med en plattformoverbygning, har høy bygningshistorisk og jernbanehistorisk verdi.
Beskrivelse fra lokalitet:
Vasmarken ligger i et åpent kulturlandskap inntil riksvei 309 på Kirkebakken ved Borre kirke, like vest for Borre Nasjonalpark. Huset er antagelig oppført på midten av 1700-tallet som hovedbygning på gården. Hovedfløyen er en staselig to-etasjes bygning med utsvaiet, halvvalmet mansardtak. Sidefløyen er enklere en-etasjes bygning med bratt valmtak. Huset er et fint og spesielt eksempel på en klassisistisk hovedbygning på en gård.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Bangegården (Tollbugata 62) ligger på nedre del av Strømsø i Drammen, mellom Tollbugata og Tordenskiolds gate, i et område med mye eldre bebyggelse. Anlegget omfatter en hovedbygning med sidefløy, en drengestue og flere sammenhengende uthusbygninger mot Treschows gate, samt to bygninger på grensen mot naboeiendommen i nordvest som ikke er omfattet av fredningen. Hovedbygningen ligger med front ut mot Tollbugata, som tidligere ble kalt Fremgaten, Storgaten eller Strømsø storgate. Utover på 1700- og 1800-tallet ble denne gata mer og mer sentral for flere av byens handelshus, og her finnes flere fredete bygårder fra perioden. Drengestua ligger bak hovedbygningen, og danner et skille i gårdsrommet mellom fremgård og bakgård. Fremgården er hellebelagt, og er tilgjengelig gjennom et portrom mellom sidefløyen og drengestua. Så sent som på 1970-tallet var det parkeringsplass her, men selve helleleggingen er avbildet alt på 1920-tallet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Bergh-Berskog ligger på Åssiden i Drammen, med den fredete hovedbygningen som eneste gjenværende bygning på eiendommen. Tidligere var tunet omgitt av en stor hage med frukttrær og store løvtrær, men mesteparten av jord og skog har nå blitt lagt ut til boliger og industri. Arealene nærmest hovedbygningen, ut mot Buskerudveien, er bebygd i løpet av de siste 15 årene. Tidligere har tunet hatt en hesteskoform med åpning mot nord, og hovedbygningen mot sør. I øst var det en sidebygning, som tidlig ble tatt ned. I vest var det en sidebygning i panelt tømmer med bryggerhus og drengestue, sammenbygd med en driftsbygning, som inneholdt fjøs i naturstein og overbygg i bindingsverk. Disse bygningene brant i 2001. Etter brannen er lokaliteten mindre skjermet fra nærliggende næringsområder. Atkomsten til tunet var tidligere øst for hovedbygningen, men er nå lagt på vestsiden.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Beskrivelse fra lokalitet:
Sommerfryd (Bergstien 65) ligger på Bragernes i Drammen, med god utsikt over byen i sør. Av bygningene på den gamle lystgården gjenstår bare drengestua, som er den opprinnelige hovedbygningen, samt en nyere hovedbygning fra 1870 på naboeiendommen. En hekk skjermer eiendommen fra trafikken langs Bergstien. To gamle porter i gjerdet ved inngangen mangler. Hagen ovenfor bygningen har tett beplantning, trapper, drivhus, platting og et nytt lysthus. De ulike eierne disponerer hvert sitt område, selv om eiendommen er felles.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Beskrivelse fra lokalitet:
Anker-Berskog ligger på Åssiden i Drammen, med god utsikt mot Drammenselva i sør, og omgitt av en hage med allé fra Buskerudveien. I tillegg til den fredete hovedbygningen består tunet av en sidebygning av om lag samme alder og et uthus fra siste halvdel av 1800-tallet. Sidebygningen ble flyttet til Kobbervikåsen i 1950-1955, men ble gjenoppført på ny tomt på eiendommen i 1985. Her er det også bygd en garasje. Åssiden camping ligger på eiendommen like ved, og er utskilt fra Anker-Berskog etter fredningen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Børneasylet (Tollbugata 48) ligger på nedre del av Strømsø i Drammen, mellom Tollbugata og Tordenskiolds gate, i et område med mye eldre bebyggelse. Anlegget består av en hovedbygning og to sidebygninger. På gårdsplassen bak er det flere store trær og en velstelt hage. Et nytt uthus med boder fra 1996 avgrenser hagen i bakkant. Hovedbygningen ligger med front ut mot Tollbugata, som tidligere ble kalt Fremgaten, Storgaten eller Strømsø storgate. Utover på 1700- og 1800-tallet ble denne gata mer og mer sentral for flere av byens handelshus, og her finnes flere fredete bygårder fra perioden. Magasinet som ble reist i 1782 stod på Gyldenløvesplass like ved, men dette brant i 1827.
Beskrivelse fra lokalitet:
Drammens handelsgymnasium ligger på nedre del av Strømsø i Drammen, mellom Tollbugata og Tordenskiolds gate, i et område med mye eldre bebyggelse. Den fredete bygården er sammenbygd med en murt skolebygning i funkisstil fra begynnelsen av 1950-årene, og i tillegg finnes en skolebygning i bindingsverk fra 1970-tallet på eiendommen. Drammen handelsgymnasium ligger langs Tollbugata, tidligere kalt Fremgaten, Storgaten eller Strømsø storgate. Utover på 1700- og 1800-tallet ble gata mer og mer sentral for flere av byens handelshus, og her finnes flere fredete bygårder fra denne perioden. Like bak ligger Strømsø kirke, en korskirke fra 1667, som er av de eldste bygningene i Drammen. Flere utbygginger og reguleringsplaner, særlig på 1940- og 1950-tallet, har vært uheldig for bygningsmiljøet, og både Tollbugata og skolegården er asfaltert helt inntil den fredete bygningen. Et stort tre er imidlertid bevart inne i skolegården.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bygården ble reist som rådhus for Strømsø i 1808, i en blanding av louis-seize- og empirestil. Arkitekt var Christian Staalberg. Mansardtaket kan virke noe alderdommelig i forhold til resten av bygningen, noe som kan skyldes at takformen beholdt sin posisjon som statussymbol. Siden 1816 har den fungert som skolebygning. Omkring 1870 ble inngangspartiet flyttet, samt at det ble satt inn flere vinduer. Hovedinngangen har trolig alltid vært mot sørvest, vendt mot Strømsø kirke, men den stod tidligere sentralt på langveggen. Før dette hadde siden mot skoleplassen (og Strømsø kirke) en symmetrisk utforming med fem krysspostvinder i stedet for syv, samt to halvbuede vinduer. Mot sørvest var det tidligere tre arker som senere ble erstattet med fem (panelet på siden av arkene virker også yngre, og smalere enn panelet på veggene for øvrig). Mot nordøst fikk man i stedet brutt inn vinduer i mansarden. Innvendig er flere av de gamle avbindingsveggene fjernet, noe som har gitt behov for strekkfisker. Bygningen ble istandsatt flere ganger på 1900-tallet, og har fungert som videregående skole frem til i dag.
Panelt tømmerbygning i 2,5 etasje som måler ca 25,5 x 12,5 m, reist på en kistemur av naturstein. Muren er pusset med betong. De laftede veggene mangler imidlertid laftekasser, og de fire utfôringene i fasaden er strekkfisker som er ment å stive av veggene etter at innvendige tømmervegger er blitt fjernet. Veggene er panelt med gulgrått stående slettpanel med horisontalbånd mellom etasjene, og skal illudere slettpussede murvegger. Kvaderinndelte siderisalitter med horisontalt skyggepanel på fasaden, samt på kortsiden mot sørøst. Foruten enkelte nyere utskiftninger virker panelet å være originalt mot Tollbugata. Kvaderinndelingen mangler mot sørvest. I dag er inngangspartiet lengst øst, og består av en moderne tofløyet glassdør. Trappen har jernrekkverk, og består av betong med trinn av rød granittstein. Vinduene i 1. etasje er empirevinduer med tre ruter i hver ramme, mens det er krysspostvinduer i 2. etasje. Disse har ulik alder (stabelhengsler, dråpehengsler og eldre bladhengsler). Benhvit belistning. Spor etter eldre markiser. Mansardtak med en liten svai i nedre del, tekket av sort, glassert teglstein på tømmermannstro. Pipene er fjernet. Nytt ventilasjonsanlegg er anlagt, og føres inn til bygningen fra nabobygningen i vest. I hver av de fem arkene mot sørvest er det et treramsvindu med tre ruter. Enkelte av de midterste rammene er overhengslet, mens andre er sidehengslet på en av midtpostene. Takvinduene mot sørøst og nordøst har 3 x 3 ruter, hvorav det i midten kan åpnes. Under nederste takflate er det en profilert gesims med tannsnitt.