Fornminne: Rundrøys, uklart markert, men vises ganske godt i terrenget. Bygd av rundkamp og sterkt overgrodd med torv. En ørnetue på røysa danner en toppet profil. Mål: diameter 8 - 9 m, høyde 0,8 m.
Bygningen brant august 2002 og ble påført store skader. Den 19.september 2002 opphevet derfor Riksantikvaren fredningsvedtaket med hjemmel i forvaltningsloven §23.
Lærumgården (Gyldenløves plass 1) ligger på nedre del av Strømsø i Drammen, på hjørnet mellom Tollbugata og Gyldenløvesplass, i et område med mye eldre bebyggelse. Anlegget består av en hovedbygning med sidefløy og en sidebygning i forlengelsen av denne. En ny bygning i med utkraging i gammel stil avgrenser gårdsrommet mot sørøst. Den ble bygd i 1984, i samråd med Riksantikvaren, og benyttes nå til kontor. Ved seksjonering i 1992 ble bakgården innredet med parkeringsplass og steinlegging og uteareal. Hovedbygningen ligger med front ut mot Tollbugata, som tidligere ble kalt Fremgaten, Storgaten eller Strømsø storgate. Utover på 1700- og 1800-tallet ble denne gata mer og mer sentral for flere av byens handelshus, og her finnes flere fredete bygårder fra perioden. På Gyldenløves plass like ved stod også det gamle magasinet fra 1782.
Norges Banks bygning ble reist i 1840-1842, i senempirestil. Byggmestere var Christian Hermann Malling og Jens Conrad Seidelin. Rosettene i taket ble støpt av Giacinto eller Pietro Guidotti, og støpejernsarbeidene (jernlemmer, magasinovn etc) var utført på Bærums verk. Ellers ble det benyttet materialer fra hele distriktet, i form av teglstein, kalk, granitt og gråstein. En benyttet også gråstein fra den store magasintomten på Gyldenløves plass. Bygningen var opprinnelig grå og umalt, mens taket hadde blå, glassert takstein. Den ble malt for første gang på 1850-tallet, og fikk da om lag samme farge som i dag. Senere har den også hatt andre farger. På 1880-tallet ble den gamle trappeoppgangen i tre erstattet av en sementrapp. Den gamle hadde gått i ett løp, rundt de tre veggene fra venstre til høyre når en kom inn hoveddøra, mens den nye sementtrappa ble delt i to fra midten. En beholdt imidlertid støpejernsrekkverket fra den opprinnelige tretrappa. Ellers stod bygningen nærmest uforandret frem en større istandsetting av interiøret omkring 1930. Trappa ble nå flyttet lengre inn, og den tidligere bæreveggen mellom trapperommet og ekspedisjonsrommet ble fjernet og erstattet med en rekke av klassisistiske marmorsøyler og pilastrer fra Belgia. Ekspedisjonen ble da flyttet nærmere gata, med skranke mellom søylerekken, noe som ga bedre belysning. Det er også gjort noen endringer i senere år, særlig i forbindelse med istandsettingen i 2003-2004 da Sparebanken Øst tok over. Bygningen benyttes fremdeles som bank.Treetasjes pusset teglsteinsbygning, bygd sammen med sidebygningen av en ny glassvestibyle. Bankbygningen er reist på en grunnmur av rød granitt, som så vidt er synlig over bakkenivå. Over dette består veggene av tykke og kompakte teglsteinsmurer, som er pusset både innvendig og utvendig. Pilastrer og kvaderinndeling på hjørner og sokkel. Fasaden mot Strømsø Torg har en symmetrisk fremtoning, og er delt inn i fem røde felt av fire flate pilastre i tillegg til de hvite kvaderinndelte hjørnene. I hvert av feltene er det et stort vindu med 4 x 8 ruter. Disse vinduene er nye, men ligner de originale. Sokkelen er også kvaderinndelt, men denne er malt i en mørkere grå farge. Her er det to par vindu med fire ruter på hver side av hovedinngangen. Tofløyet hoveddør i kopi av den originale (som er bevart på loftet), men omrammingen med innskriften &"Norges Bank&" er trolig original. Baksiden ligner frontfasaden, men her har det skjedd en del endringer. I tillegg til det nye glassbygget er det tatt ut hull i veggen til dører, heis og minibank. Mot sørvest er det to parvise vindu i sokkelen, hvorav to bare har lufteluker. Mot nordøst er det imidlertid ingen åpninger i murverket. Valmtak, tekket med svart, glassert takstein. Konsollene under gesimsen er utstøpt på tresperrene. To teglsteinspiper. Enkelte av takrennene har eldre deler, men det meste er skiftet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hovland (Prestgarden) ligger i Kirkebygda i Eggedal. Tunet ligger på et lite platå om lag 370 m o.h. oppe i den bratte sørvendte lia. I tillegg til det fredete kjellerbuloftet fra ca 1580, består dette av et våningshus fra 1956, en kårbolig fra 1953, en låvebygning i sveitserstil fra 1924 og loft fra 1754. Mellom loftet og kjellerbuloftet er det satt opp en rekke kaninbur, og inntil vestsiden av den fredete bygningen er det etablert en hundegård. Noe lengre mot øst er det også et bryggerhus. Hele tunet er bygd opp omkring kjellerbuloftet som står på sitt opprinnelig sted. Loftet skal ha blitt tilflyttet på 1930-tallet. Kirkebygda i Eggedal er valgt ut blant verdifulle kulturlandskap i Buskerud. Eiendommen omfatter tuften etter en stavkirke, samt 3-4 jernkors. For øvrig er gården omgitt av et vakkert kulturlandskap, med gravrøyser, rydningsrøyser, veier og bakkegjerder. Områdene benyttes nå til beite, men har tidligere vært dyrket og slått.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Beskrivelse fra lokalitet:
Kopseng nordre ligger i nedre Eggedal i Sigdal. Tunet ligger på på en flate mellom Rv 287 og elva, og er omgitt av dyrket mark. I tillegg til det fredete loftet fra 1683, består dette av tre våningshus i sveitserstil, en driftsbygning i sveitserstil fra 1900, med et nyere garasjepåbygg mot nord, et uthus og et stabbur fra 1878 ved siden av loftet. Det ene våningshuset skal være en ombygd 1600-talls stue som ble ombygd i 1902 og 1990, det andre skal være fra 1740 og ombygd i 1899, mens det tredje ble bygd nytt i 1913 med sveitserstilsveranda i to etasjer.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Beskrivelse fra lokalitet:
Medalen søndre ligger i Nordbygda øverst i Eggedal, om lag 624 m o.h., og like før en kommer til Haglebu og fjellovergangene mot Hallingdal. Tunet ligger i en relativt bratt helling nedenfor Rv 211. I tillegg til det fredete loftet, er det bevart et våningshus i sveitserstil og en gammel tømmerlåve. Det meste av bebyggelsen fra 1923 er imidlertid borte. Et stabbur like ved det fredete ble skadet i et snøras omkring 1950 og senere tatt ned. Våningshuset fra 1956 er istandsatt flere ganger siden. Nytt verksted ble bygd i 1989. Deler av tunet benyttes til maskinpark.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Beskrivelse fra lokalitet:
Rust ligger i Nordbygda i Eggedal, på en svakt hellende flate like vest for Rv 211. Tunet består av flere gamle og verneverdige bygninger, hvorav flere er tilflyttet. I tillegg til den fredete stua, består dette tunet av et toetasjes tømret våningshus fra 1930, senere påbygd i bakkant, stabbur fra 1790, låve fra 1775, kornhus, kjellerbu og en stall som nå er innredet til leilighet med garasje.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Darbu jernbanestasjon - Sørlandsbanen / DARBU STASJON stasjonsbygning teknisk
opphav
Buskerud fylkeskommune
informasjon
Darbu stasjon ble oppført i 1871 etter tegninger av Georg Andreas Bull. Stasjonsbygningen er bygget i sveitserstil, og er en stasjonsbygning av Hvalstad-typen, hvor alle stasjonens funksjoner er samlet i en og samme bygning. Hoveddelen er en og en halv etasje høy, med smalere sidefløyer. Stasjonsbygningen har gjennomgått en rekke endringer, men er likevel det best bevarte og mest autentiske eksempelet på G. A. Bulls mellomstasjoner av tredje klasse slik de ble utviklet på midten av 1860-tallet. Bygningen er også viktig som dokumentasjon av den opprinnelige arkitekturen i tidlig sveitserstil langs en av de første jernbanestrekningene i Norge.
Dette er objekt nr 221 i Statens vegvesens landsverneplan.
Objekt nr 221a er en hvelvbru langs den gamle Sølvveien til Kongsberg. Brua er ei steinhvelvbru bygd i tørrmur i likhet med begge landkarene. Bruas største lysvidde er 8,3 meter. Rekkverket består av stabbestein, og brua er i dag del av Fv 72. Objekt 221b er en kulvert ved navn Skogen bru, også kalt Lille Smedbrua.
SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Vegdirektoratet ved Miljøseksjonen eller Norsk Vegmuseum.