Finnesgård ligger på nordsiden av dalføret i Gol, om lag 3 km nordvest for Rotneim og 6 km nordøst for Torpo sentrum Tunet ligger i en relativt slak sørvendt li, 710-740 m o.h, og er omgitt av dyrket innmark i sør og delvis i vest. Terrenget flater ut nederst på jordet, mens det rundt 500 meter lenger sør faller stupbratt ned mot dalbunnen. Anlegget kan grovt sett deles i tre deler, hvorav den eldste bygningsmassen ligger lengst mot sørvest. Her er stue, loft, selehus, vedskjul, låve og stall fredet. Et fjøs fra 1913 og en forpakterbolig fra 1948 er ikke fredet, mens et eldre eldhus er tapt. Forpakterboligen er reist på tomten etter den gamle loftstua som ble flyttet lengre opp i tunet i 1947. Like ved ligger en kvern som også er fredet. Den vestre delen av tunet består av yngre og tilflyttede bygninger, og omfatter en kårstue fra 1890, en stall som ble tilflyttet på 1950-tallet og erstattet et eldre uthus, en driftsbygning fra 1964, en garasje, en drengestue/verksted og en badstue som ble tilflyttet fra Barskrind i 1944. I øvre del av tunet ligger en jakthytte fra 1916, den fredete loftstua, tilflyttet seterbu og stabbur, vedskåle og uthus. Her finnes også en del store trær.
Fossesholm ligger på Vestfossen i Øvre Eiker, om lag 500 m sør for utløpet av Vestfosselva i Fiskumvannet. Det fredete anlegget består i dag av hovedbygningen og to sidebygninger, klokketårn/posthus, steinfjøs og tømmerfjøs. I tillegg er et bur tilflyttet fra Fredfoss i 1985 og en tømmerlåve fra Såsen i 1980. Bygningene danner sammen et firkanttun, med inntun (borggård) og uttun (ladegård), og med klokketårnet som et naturlig sentrum mellom disse. Atkomsten skjer gjennom en hovedport, utformet som en slags triumfbue. Tvers ovenfor denne kunne man tidligere se gjennom en haveport til et stort terrassert haveanlegg. Et lysthus i hagen ble revet på 1930-tallet, en driftsbygning fra slutten av 1880-tallet falt ned i forbindelse med stort snøfall omkring 1970, mens en deler av en annen stall ble tillatt revet ca 1973. Enhetslåven skal ha vært av de største i Eikerområdet. Et stabbur i sinklaft fra 1800-tallet, men med et eldre klokketårn, ble i 1960-årene flyttet til nabobruket. Det ble trolig bygd etter at gården ble delt, slik at posthuset i midten ble flankert av stabbur på hver side av tunet. Anlegget blir i dag benyttet som museum, drevet av Stiftelsen Fossesholm Herregård.
Funnsted for: Vevlodd, nærmest bladformet, med hull gjennom, funnet ca 30 cm dypt i et småsteinslag på berget. I samme område er det funnet en fugleformet gjenstand av bein. Begge gjenstander er nå gått tapt. Opplyst av Arvid Eriksen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Berg nedre ligger i Øvre Sandsvær i Kongsberg, om lag 1 km sørøst for Hedenstad kirke. Tunet ligger ytterst på en bakkekam, om lag 130 m o.h., og med god utsikt over omkringliggende jordbruksområder. Både tunet og den fredete hovedbygningen er delt mellom to eiere. Karakteristisk er også gårdsveien som leder rett frem til hovedinngangen, med de øvrige bygningene på de to brukene på hver side. Til det nordre bruket (bnr. 4) hører et gammelt stabbur, et bryggerhus fra 1903, en låve fra 1913, en kårbygning fra 1968 og et våningshus fra 1979. Det søndre bruket (bnr. 1) omfatter et stabbur fra 1865, et uthus fra 1972 og et redskapshus fra 1975. Nytt våningshus fra 1978 er bygd nærmere veien. Det eldste stabburet kan være fra begynnelsen av 1800-tallet, og er oppført i tømmer med rødt teglsteinstak, og med lektepanel i front. Bryggerhuset fra 1903 er en lav halvannenetasjes bygning, trolig oppført i bindingsverk, kledd med staffpanel og tekket med rød teglstein. Driftsbygningen fra 1914 er reist i bindingsverk, og har platetak. Den skal inneholde en gammel tømmerlåve.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Fredningsvedtaket med hjemmel i § 15 omfatter bygningens eksteriør. Tilbygget er inkludert i fredningen. Fredningsvedtaket er avmerket på vedlagte kart, datert 1.november 1993, og påført Riksantivkarens stempel (vedlegg 1).
Beskrivelse fra lokalitet:
Hovland ligger på Raet, nord for Nanset, i det som tidligere var et jordbrukslandskap. Omtrent 1 km mot øst ligger Lågen, mens det er omtrent 2 km til Larvik by. Gården består av hovedhus med sidebygning, vognskjul og en stor låve. Den gamle alleen som gikk fra Hovland mot nord er bevart. Den går imidlertid igjennom parkeringen til kjøpesenteret som ligger nord for Hovland.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Yttersø fremstår i dag som en lystgård fra 1.halvdel av 1800-tallet og består av hovedbygning, sidebygning og et hageanlegg. Hovedbygningen har store rokokkovinduer, og vindusstørrelsen er større i andreetasje-nivå ettersom ballsalen ligger i andre etasje. Inngangspartiet rundt hoveddøren har stilelementer i louis seize-stil. Hovedbygningen har også høyt valmtak med avrundet avslutning nederst, noe som også viser inspirasjon fra sen 1700-talls arkitektur, selvom bygningen er oppført på begynnelsen av 1800-tallet. Den er oppført for Johan Fredrik Sartz (1763 - 1839), prost i Larvik. Yttersø-eiendommen var en del av grevskapet som i 1817 ble kjøpt av et interesseselskap, en av dem var Sartz. I 1820 skilte han Yttersø ut som egen eiendom. Yttersø ble fredet som bygning i 1923.
Yttersø ligger mellom vestsiden av Lågen, kun 100 m fra Nummedalslågen, og østsiden av hovedveien, Elveveien. Sør for bygningen ligger hagen. På bygningens nordside ligger gårdstunet med en gammel sidebygning mot vest. Yttersø har en viss åpenhet rundt seg, men området forøvrig er preget av industribygninger.